1. Korinter 2

Guds hemmelighet er åpenbart

1 Da jeg kom til dere, brødre, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds vitnesbyrd. t 2 For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. t 3 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. t 4 Jeg la ikke fram mitt ord og mitt budskap med overtalende argumenter og visdomslære, men med Ånd og kraft som bevis. t

5 For jeg ville ikke at deres tro skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.
6 Likevel forkynner også vi en visdom, for dem som er modne. Det er en visdom som ikke hører denne verden og denne verdens herskere til, de som går til grunne. 7 Nei, vi taler Guds visdom, som er en hemmelighet; den var skjult, men før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt den til å føre oss fram til herligheten. t 8 Denne visdom har ingen av verdens herskere kjent til. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre. t

9 Men det står skrevet:t
Det intet øye så,
og intet øre hørte,
det som ikke kom opp
i noe menneskes tanke,
alt det Gud har gjort ferdig
for dem som elsker ham,
10 – dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. t 11 Hvem vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. t 12 Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. t 13 Og om dette taler vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. For det som hører Ånden til, tolker vi med ord som hører Ånden til. t 14 Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis. 15 Men et Åndens menneske kan dømme om alle ting, men selv kan han ikke bedømmes av noen annen. t

16 For:t
hvem kjente Herrens forstand
så han kan gi ham råd?
Men vi har Kristi forstand.

1 Corinthians 2

1 When I camet to you, brothers and sisters,t I did not come with superior eloquence or wisdom as I proclaimed the testimonys of God.2 For I decided to be concerned about nothingt among you except Jesus Christ, and him crucified.3 And I was with you in weakness and in fear and with much trembling.4 My conversation and my preaching were not with persuasive words of wisdom, but with a demonstration of the Spirit and of power,

5 so that your faith would not be based on human wisdom but on the power of God.

Wisdom from God

6 Now we do speak wisdom among the mature,t but not a wisdom of this age or of the rulers of this age, who are perishing.7 Instead we speak the wisdom of God, hidden in a mystery, that God determined before the ages for our glory.8 None of the rulers of this age understood it. If they had known it, they would not have crucified the Lord of glory.9 But just as it is written, “Things that no eye has seen, or ear heard, or mind imagined,tare the things God has prepared for those who love him.”s10 God has revealed these to us by the Spirit. For the Spirit searches all things, even the deep things of God.11 For who among men knows the things of a man except the man’s spirit within him? So too, no one knows the things of God except the Spirit of God.12 Now we have not received the spirit of the world, but the Spirit who is from God, so that we may know the things that are freely given to us by God.13 And we speak about these things, not with words taught us by human wisdom, but with those taught by the Spirit, explaining spiritual things to spiritual people.t14 The unbelievert does not receive the things of the Spirit of God, for they are foolishness to him. And he cannot understand them, because they are spiritually discerned.15 The one who is spiritual discernst all things, yet he himself is understoodt by no one.

16 For who has known the mind of the Lord, so as to advise him?s But we have the mind of Christ.