1 Kongebok 2

David gir Salomo råd

1 Da det led mot den tiden at David skulle dø, bød han sin sønn Salomo og sa: 2 Jeg går all jordens vei! Nå må du være sterk! Vær en mann! s3 Ta vare på det som Herren din Gud har pålagt oss. Vandre på hans veier og hold hans forskrifter, hans bud og hans lover og hans vitnesbyrd, som det er skrevet i Mose lov, så du kan gå klokt og rett fram i alt det du gjør og i alt du gir deg i ferd med, s4 for at Herren må oppfylle sitt ord, det som han talte til meg da han sa: Dersom dine sønner akter vel på sin vei så de vandrer for mitt åsyn i sannhet, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, så skal det aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone. s5 Du vet hva Joab, Serujas sønn, har gjort mot meg - hva han gjorde mot begge Israels hærførere, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og utøste blod i fredstid som om det var krig. Han lot det komme blod på beltet han hadde om livet og på skoene han hadde på føttene, som om det var krig. s6 Gjør derfor som din visdom lærer deg, og la ikke hans grå hår fare med fred ned i dødsriket. 7 Men gileaditten Barsillais sønner skal du gjøre vel imot: De skal være blant dem som eter ved ditt bord, for på samme måte gjorde de mot meg da jeg flyktet for din bror Absalom. s8 Så har du også benjaminitten Sjime’i fra Bahurim, sønn av Gera, hos deg. Det var han som forbannet meg så stygt den dagen jeg dro til Mahanajim. Men siden kom han meg i møte ned til Jordan, og jeg lovte ham da ved Herren og sverget: Jeg skal ikke la deg dø for sverdet. s9 Men la ham nå ikke bli ustraffet! Du er en vis mann og vil nok vite hva du skal gjøre med ham, så du lar hans grå hår fare med blod ned i dødsriket.

David dør

10 Så la David seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Davids by. s11 Den tiden David var konge over Israel, var førti år. I Hebron regjerte han i sju år og i Jerusalem i trettitre år. s

12 Og Salomo satt på sin far Davids trone, og hans kongedømme ble meget sterkt.

Salomo utrydder motstanderne sine

13 Men Adonja, Haggits sønn, kom inn til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: Kommer du med fred? Han svarte: Ja! 14 Så sa han: Jeg har noe å tale med deg om. Hun sa: Tal! 15 Da sa han: Du vet at riket var mitt, og at hele Israel hadde festet sine øyne på meg og ventet at jeg skulle bli konge. Men kongedømmet gikk fra meg og over til min bror. Det var Herren som ga ham det. s16 Og nå er det én ting jeg vil be deg om. Du må ikke vise meg bort! Hun svarte: Tal! 17 Da sa han: Be kong Salomo - for deg viser han ikke bort - at han vil gi meg Abisjag fra Sjunem til kone! s18 Batseba svarte: Godt, jeg skal tale til kongen for deg.

19 Så gikk Batseba inn til kong Salomo for å tale til ham for Adonja. Kongen reiste seg og gikk henne i møte og bøyde seg dypt for henne. Deretter satte han seg på sin trone, og det ble satt fram en trone for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre hånd. 20 Hun sa: Det er bare en liten ting jeg vil be deg om. Du må ikke vise meg bort! Kongen svarte: Kom du med din bønn, mor! Jeg skal ikke vise deg bort. 21 Da sa hun: La din bror Adonja få Abisjag fra Sjunem til kone! 22 Men kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Be da like så godt om riket for ham - han er jo min eldre bror - ja både for ham og for presten Abjatar og for Joab, Serujas sønn! s23 Og kong Salomo sverget ved Herren og sa: Herren la det gå meg ille både nå og siden om ikke dette ordet skal koste Adonja livet! 24 Så sant Herren lever, han som har gitt meg denne makt og satt meg på min far Davids trone, og som har bygd meg et hus, slik som han lovte: Adonja skal dø i dag! s25 Så sendte kong Salomo Benaja, Jojadas sønn, av sted, og han hogg ham ned så han døde.

26 Og til presten Abjatar sa kongen: Gå til Anatot, til gården din, for du har fortjent døden. Men i dag vil jeg ikke la deg dø, fordi du har båret Herren Herrens ark foran min far David, og fordi du har delt alle min fars trengsler med ham. s27 Så drev Salomo Abjatar bort og lot ham ikke få være Herrens prest lenger, for at Herrens ord skulle bli oppfylt, det som han hadde talt mot Elis hus i Sjilo. s

28 Da Joab fikk høre om dette, flyktet han til Herrens telt og grep fatt i alterhornene. For Joab hadde holdt med Adonja, selv om han ikke hadde holdt med Absalom. s29 Det ble meldt kong Salomo at Joab var flyktet til Herrens telt og sto ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, av sted og sa: Gå og hogg ham ned! 30 Da Benaja kom til Herrens telt, sa han til ham: Så sier kongen: Gå bort herfra! Men han sa: Nei, her vil jeg dø. Og Benaja bar bud tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg. 31 Da sa kongen til ham: Gjør som han sier. Hogg ham ned og begrav ham! Så frir du meg og min fars hus fra det uskyldige blod som Joab har utøst. s32 Herren skal la hans blod komme tilbake på hans hode fordi han hogg ned to menn som var rettferdigere og bedre enn han. Han drepte dem med sverdet, uten at min far David visste om det - Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører. s33 Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hans etterkommeres hode til evig tid. Men over David og hans etterkommere og hans hus og hans trone, skal Herrens fred bli til evig tid. s34 Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp og hogg Joab ned og drepte ham. Og han ble begravet ved sitt hus i ørkenen.

35 Kongen satte Benaja, Jojadas sønn, over hæren i hans sted. Og kongen satte presten Sadok i Abjatars sted. s

36 Så sendte kongen bud etter Sjime’i og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der. Du skal ikke reise derfra, verken til det ene eller det andre sted. 37 For det skal du vite for visst: Den dagen du går ut og går over bekken Kedron, skal du dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode. 38 Da sa Sjime’i til kongen: Det er godt det du sier. Som min herre kongen har sagt, så skal din tjener gjøre. Og Sjime’i ble boende i Jerusalem en lang tid. 39 Men da tre år var gått, hendte det at to av Sjime’is tjenere rømte til kongen i Gat, Akisj, sønn av Ma’aka. Og det ble meldt til Sjime’i: Tjenerne dine er i Gat. s40 Da gjorde Sjime’i seg ferdig og salte eselet sitt og dro til Akisj i Gat for å lete etter tjenerne sine. Sjime’i dro da dit og hadde tjenerne med seg tilbake fra Gat. 41 Men Salomo fikk vite at Sjime’i var reist fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake. 42 Da sendte kongen bud etter Sjime’i og sa til ham: Har jeg ikke sverget ved Herren og høytidelig sagt deg: Det skal du vite for visst at den dagen du går ut og drar til noe annet sted, skal du dø? Og du svarte: Det er godt det du sier, jeg har hørt det. 43 Hvorfor har du da ikke holdt deg etter den ed som var sverget ved Herren, og det bud jeg ga deg? 44 Og kongen sa til Sjime’i: Du kjenner selv alt det onde som hjertet ditt vet om at du har gjort mot min far David. Herren lar nå ondskapen din komme tilbake på ditt eget hode. s45 Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens åsyn til evig tid. 46 Og kongen ga ordre til Benaja, Jojadas sønn, og han gikk ut og hogg Sjime’i ned så han døde. - Og kongedømmet lå trygt og fast i Salomos hånd.

1 Kings 2

David’s Final Words to Solomon

1 When David was close to death,t he toldt Solomon his son:2 “I am about to die.t Be strong and become a man!3 Do the job the Lord your God has assigned yout by following his instructionst and obeyingt his rules, commandments, regulations, and laws as written in the law of Moses. Then you will succeed in all you do and seek to accomplish,t

4 and the Lord will fulfill his promise to me,t ‘If your descendants watch their stept and live faithfully in my presencet with all their heart and being,t then,’ he promised,t ‘you will not fail to have a successor on the throne of Israel.’t
5 “You know what Joab son of Zeruiah did to me – how he murdered two commanders of the Israelite armies, Abner son of Ner and Amasa son of Jether.t During peacetime he struck them down like he would in battle;t when he shed their blood as if in battle, he stained his own belt and the sandals on his feet.t

6 Do to him what you think is appropriate,t but don’t let him live long and die a peaceful death.t

7 “Treat fairlyt the sons of Barzillai of Gilead and provide for their needs,t because they helped met when I had to flee from your brother Absalom.
8 “Note well, you still have to contend with Shimei son of Gera, the Benjaminite from Bahurim,t who tried to call down upon me a horrible judgment when I went to Mahanaim.t He came down and met me at the Jordan, and I solemnly promisedt him by the Lord, ‘I will not strike you downt with the sword.’

9 But nows don’t treat him as if he were innocent. You are a wise man and you know how to handle him;t make sure he has a bloody death.”t
10 Then David passed awayt and was buried in the city of David.s

11 David reigned over Israel forty years; he reigned in Hebron seven years, and in Jerusalems thirty-three years.

Solomon Secures the Throne

12 Solomon sat on his father David’s throne, and his royal authorityt was firmly solidified.
13 Haggith’s son Adonijah visited Bathsheba, Solomon’s mother. She asked, “Do you come in peace?” He answered, “Yes.”t14 He added,t “I have something to say to you.” She replied, “Speak.”15 He said, “You know that the kingdomt was mine and all Israel considered me king.t But then the kingdom was given to my brother, for the Lord decided it should be his.t16 Now I’d like to ask you for just one thing. Please don’t refuse me.”t She said, “Go ahead and ask.”t17 He said, “Please ask King Solomon if he would give me Abishag the Shunammite as a wife, for he won’t refuse you.”t

18 Bathsheba replied, “That’s fine,t I’ll speak to the king on your behalf.”
19 So Bathsheba visited King Solomon to speak to him on Adonijah’s behalf. The king got up to greett her, bowed to her, and then sat on his throne. He ordered a throne to be brought for the king’s mother,t and she sat at his right hand.20 She said, “I would like to ask you for just one small favor.t Please don’t refuse me.”t He said,t “Go ahead and ask, my mother, for I would not refuse you.”21 She said, “Allow Abishag the Shunammite to be given to your brother Adonijah as a wife.”

22 King Solomon answered his mother, “Why just request Abishag the Shunammite for him?t Since he is my older brother, you should also request the kingdom for him, for Abiathar the priest, and for Joab son of Zeruiah!”
23 King Solomon then swore an oath by the Lord, “May God judge me severely,t if Adonijah does not pay for this request with his life!t24 Now, as certainly as the Lord lives (he who made me secure, allowed me to sit on my father David’s throne, and established a dynastyt for me as he promised), Adonijah will be executed today!”

25 King Solomon then sentt Benaiah son of Jehoiada, and he killed Adonijah.t
26 The king then told Abiathar the priest, “Go back to your propertyt in Anathoth. You deserve to die,t but today I will not kill you because you did carry the ark of the sovereign Lord before my father David and you suffered with my father through all his difficult times.”t

27 Solomon dismissed Abiathar from his position as priest of the Lord,t fulfilling the decree of judgment the Lord made in Shiloh against the family of Eli.t
28 When the news reached Joab (for Joab had supportedt Adonijah, although he had not supported Absalom), het ran to the tent of the Lord and grabbed hold of the horns of the altar.s29 When King Solomon heardt that Joab had run to the tent of the Lord and was right there beside the altar, he ordered Benaiah son of Jehoiada,t “Go, strike him down.”30 When Benaiah arrived at the tent of the Lord, he said to him, “The king says, ‘Come out!’” But he replied, “No, I will die here!” So Benaiah sent word to the king and reported Joab’s reply.t31 The king told him, “Do as he said! Strike him down and bury him. Take away from me and from my father’s familyt the guilt of Joab’s murderous, bloody deeds.t32 May the Lord punish him for the blood he shed;t behind my father David’s back he struck down and murdered with the sword two men who were more innocent and morally upright than het – Abner son of Ner, commander of Israel’s army, and Amasa son of Jether, commander of Judah’s army.33 May Joab and his descendants be perpetually guilty of their shed blood, but may the Lord give perpetual peace to David, his descendants, his family,t and his dynasty.”t34 So Benaiah son of Jehoiada went up and executed Joab;t he was buried at his home in the wilderness.

35 The king appointed Benaiah son of Jehoiada to take his place at the head oft the army, and the king appointed Zadok the priest to take Abiathar’s place.s
36 Next the king summonedt Shimei and told him, “Build yourself a house in Jerusalems and live there – but you may not leave there to go anywhere!t37 If you ever do leave and cross the Kidron Valley, know for sure that you will certainly die! You will be responsible for your own death.”t

38 Shimei said to the king, “My master the king’s proposal is acceptable.t Your servant will do as you say.”t So Shimei lived in Jerusalem for a long time.t
39 Three years later two of Shimei’s servants ran away to King Achish son of Maacah of Gath. Shimei was told, “Look, your servants are in Gath.”40 So Shimei got up, saddled his donkey, and went to Achish at Gath to find his servants; Shimei went and brought back his servants from Gath.41 When Solomon was told that Shimei had gone from Jerusalem to Gath and had then returned,42 the king summonedt Shimei and said to him, “You will recallt that I made you take an oath by the Lord, and I solemnly warned you, ‘If you ever leave and go anywhere,t know for sure that you will certainly die.’ You said to me, ‘The proposal is acceptable; I agree to it.’t43 Why then have you broken the oath you made before the Lord and disobeyed the order I gave you?”t44 Then the king said to Shimei, “You are well aware of the way you mistreated my father David.t The Lord will punish you for what you did.t45 But King Solomon will be empoweredt and David’s dynastyt will endure permanently before the Lord.”

46 The king then gave the order to Benaiah son of Jehoiada who went and executed Shimei.t
So Solomon took firm control of the kingdom.t