1 Kongebok 22
Akab i krig med Syria
1 I tre år holdt de seg i ro, og det var ikke noen krig mellom Syria og Israel. 2 Men i det tredje året hendte det at Josjafat, Judas konge, dro ned til Israels konge. s3 Da sa Israels konge til tjenerne sine: Vet dere ikke at Ramot i Gilead hører oss til? Og vi sitter stille og tar det ikke fra kongen i Syria! 4 Og han sa til Josjafat: Vil du dra med meg i krig til Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Som du, så jeg! Som ditt folk, så mitt folk! Som dine hester, så mine hester! s5 Og Josjafat sa videre til Israels konge: Søk likevel først å få vite hva Herren sier! s6 Da kalte Israels konge profetene sammen. Det var omkring fire hundre mann. Og han spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd. 7 Men Josjafat sa: Finnes det ikke en annen av Herrens profeter her, så vi kunne spørre Herren til råds gjennom ham? 8 Israels konge svarte Josjafat: Det finnes en til, og vi kan spørre Herren til råds gjennom ham. Men jeg hater ham, fordi han ikke profeterer godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Josjafat sa: Kongen skulle ikke tale slik.s9 Da kalte Israels konge på en av hoffolkene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn! 10 Imens satt Israels konge og Josjafat, Judas konge, i kongelig skrud, hver på sin trone, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port. Og alle profetene sto foran dem og sa fram sine profetier. s11 Og Sidkia, Kena’anas sønn, gjorde seg horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange syrerne til du får gjort ende på dem. 12 Og alle profetene spådde likedan og sa: Dra opp til Ramot i Gilead! Så skal du ha lykken med deg, og Herren skal gi byen i kongens hånd. 13 Budet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Profetene spår med én munn godt for kongen. La nå også ordene dine stemme overens med deres, og spå godt! 14 Mika svarte: Så sant Herren lever: Det som Herren sier til meg, det vil jeg tale. s
15 Da han nå kom til kongen, sa kongen til ham: Mika! Skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal vi la det være? Han svarte: Dra opp! Så skal du ha lykken med deg, og Herren skal gi byen i kongens hånd. 16 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ha deg til å sverge på at du ikke skal tale annet til meg enn sannhet i Herrens navn? 17 Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som en saueflokk uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre, la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus! s18 Da sa Israels konge til Josjafat: Var det ikke det jeg sa til deg? Han profeterer ikke godt om meg, bare ondt! s19 Men Mika sa: Så hør da Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå omkring ham på hans høyre og venstre side. s20 Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab til å dra opp til Ramot i Gilead, så han faller der? Og den ene sa så og den andre så. 21 Da gikk ånden* fram og stilte seg for Herrens åsyn og sa: Jeg skal lokke ham. Herren spurte ham: Hvordan? t22 Han svarte: Jeg vil gå av sted og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Ja, du skal lokke ham. Det skal også lykkes deg. Gå av sted og gjør det! 23 Se, nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine. Men Herren har varslet ulykke for deg. 24 Da gikk Sidkia, Kena’anas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvordan er Herrens Ånd gått over fra meg for å tale til deg? 25 Mika svarte: Det skal du få se den dagen du flykter fra kammer til kammer for å gjemme deg. 26 Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til byens høvedsmann Amon og til kongesønnen Joasj. 27 Og si til dem: Så sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve på knapp tildeling av vann og brød til jeg kommer uskadd hjem igjen! s28 Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
Akab blir drept
29 Så dro Israels konge og Judas konge Josjafat opp til Ramot i Gilead. s30 Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og så gå i striden. Men du kan ta på deg dine vanlige klær! Så forkledde Israels konge seg og gikk i striden. 31 Men kongen i Syria hadde befalt sine trettito høvedsmenn for stridsvognene: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, bare mot Israels konge. s32 Da nå høvedsmennene for stridsvognene så Josjafat, sa de: Dette er sikkert Israels konge. Og de vendte seg dit for å kjempe mot ham. Da satte Josjafat i et høyt rop. 33 Og da høvedsmennene for stridsvognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra ham igjen. 34 Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels konge mellom brynjeskjørtet og brynjen. Da sa kongen til sin vognstyrer: Snu og før meg ut av hæren! Jeg er såret. 35 Men striden ble stadig hardere denne dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen, mot syrerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen. s36 Ved solnedgang gikk det et rop gjennom leiren: Hver mann hjem til sin by og sitt land!
37 Slik døde kongen, og de førte ham til Samaria og begravde ham der. 38 Da de skylte vognen i dammen ved Samaria, slikket hundene blodet hans mens horene badet seg der, etter det ordet som Herren hadde talt. s39 Det som ellers er å fortelle om Akab, om alt det han gjorde, om det elfenbenshuset han bygde og om alle de byene han bygde, det er skrevet i Israels kongers krønike. 40 Og Akab la seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Akasja ble konge etter ham.
Josjafat frykter Herren
41 Josjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i Akabs, Israels konges fjerde år. s42 Josjafat var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor hette Asuba og var datter av Sjilhi. 43 Han vandret i ett og alt på sin far Asas vei, han vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne. 44 Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket ble ved å ofre og brenne røkelse på haugene. s45 Josjafat holdt fred med Israels konge. 46 Det som ellers er å fortelle om Josjafat, om de store gjerninger han gjorde, og om de krigene han førte, det er skrevet i Judas kongers krønike. 47 De siste av dem som drev tempelutukt, de som var igjen fra hans far Asas tid, utryddet han av landet. s48 Det var den gang ingen konge i Edom, en stattholder regjerte der. 49 Josjafat hadde ti Tarsis-skip som skulle gå til Ofir etter gull. Men de kom ikke av sted, for noen av skipene forliste ved Esjon-Geber. s
50 Da sa Akasja, Akabs sønn, til Josjafat: La mine folk fare med dine folk på skipene! Men Josjafat ville ikke det. s
51 Og Josjafat la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i sin far Davids by. Og hans sønn Joram ble konge etter ham.
Akabs sønn Akasja blir konge i Israel
52 Akasja, Akabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i Josjafats, Judas konges syttende år og regjerte over Israel i to år. 53 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og vandret på sin fars og sin mors vei og på Jeroboams, Nebats sønns vei, han som fikk Israel til å synde. 54 Akasja dyrket Ba’al og tilba ham og vakte Herrens, Israels Guds harme, slik som hans far hadde gjort. s
1 Kings 22
Ahab Dies in Battle
1 There was no war between Syria and Israel for three years.t2 In the third year King Jehoshaphat of Judah came down to visitt the king of Israel.3 The king of Israel said to his servants, “Surely you recognize that Ramoth Gilead belongs to us, though we are hesitant to reclaim it from the king of Syria.”t4 Then he said to Jehoshaphat, “Will you go with me to attack Ramoth Gilead?” Jehoshaphat replied to the king of Israel, “I will support you; my army and horses are at your disposal.”t5 Then Jehoshaphat added,t “First seek an oracle from the Lord.”t6 So the king of Israel assembled about four hundred prophets and asked them, “Should I attack Ramoth Gilead or not?”t They said, “Attack! The sovereign onet will hand it over to the king.”7 But Jehoshaphat asked, “Is there not a prophet of the Lord still here, that we may ask him?”8 The king of Israel answered Jehoshaphat, “There is still one man through whom we can seek the Lord’s will.t But I despiset him because he does not prophesy prosperity for me, but disaster. His name is Micaiah son of Imlah.t Jehoshaphat said, “The king should not say such things.”
9 The king of Israel summoned an official and said, “Quickly bring Micaiah son of Imlah.”
10 Now the king of Israel and King Jehoshaphat of Judah were sitting on their respective thrones,t dressed in their robes, at the threshing floor at the entrance of the gate of Samaria.s All the prophets were prophesying before them.11 Zedekiah son of Kenaanah made iron horns and said, “This is what the Lord says, ‘With these you will gore Syria until they are destroyed.’”12 All the prophets were prophesying the same, saying, “Attack Ramoth Gilead! You will succeed; the Lord will hand it over to the king.”13 Now the messenger who went to summon Micaiah said to him, “Look, the prophets are in complete agreement that the king will succeed.t Your words must agree with theirs; you must predict success.”t
14 But Micaiah said, “As certainly as the Lord lives, I will say what the Lord tells me to say.”
15 When he came before the king, the king asked him, “Micaiah, should we attack Ramoth Gilead or not?” He answered him, “Attack! You will succeed; the Lord will hand it over to the king.”s16 The king said to him, “How many times must I make you solemnly promise int the name of the Lord to tell me only the truth?”17 Micaiaht said, “I saw all Israel scattered on the mountains like sheep that have no shepherd. Then the Lord said, ‘They have no master. They should go home in peace.’”18 The king of Israel said to Jehoshaphat, “Didn’t I tell you he does not prophesy prosperity for me, but disaster?”19 Micaiaht said, “That being the case, hear the word of the Lord. I saw the Lord sitting on his throne, with all the heavenly assembly standing on his right and on his left.20 The Lord said, ‘Who will deceive Ahab, so he will attack Ramoth Gilead and diet there?’ One said this and another that.21 Then a spiritt stepped forward and stood before the Lord. He said, ‘I will deceive him.’ The Lord asked him, ‘How?’22 He replied, ‘I will go out and be a lying spirit in the mouths of all his prophets.’ The Lordt said, ‘Deceive and overpower him.t Go out and do as you have proposed.’23 So now, look, the Lord has placed a lying spirit in the mouths of all these prophets of yours; but the Lord has decreed disaster for you.”24 Zedekiah son of Kenaanah approached, hit Micaiah on the jaw, and said, “Which way did the Lord’s spirit go when he went from me to speak to you?”25 Micaiah replied, “Look, you will see in the day when you go into an inner room to hide.”26 Then the king of Israel said, “Take Micaiah and return him to Amon the city official and Joash the king’s son.27 Say, ‘This is what the king says, “Put this man in prison. Give him only a little bread and watert until I safely return.”’”t
28 Micaiah said, “If you really do safely return, then the Lord has not spoken through me.” Then he added, “Take note,t all you people.”
29 The king of Israel and King Jehoshaphat of Judah attacked Ramoth Gilead.30 The king of Israel said to Jehoshaphat, “I will disguise myself and then entert into the battle; but you wear your royal robes.” So the king of Israel disguised himself and then entered into the battle.31 Now the king of Syria had ordered his thirty-two chariot commanders, “Do not fight common soldiers or high-ranking officers;t fight only the king of Israel.”32 When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they said, “He must be the king of Israel.” So they turned and attacked him, but Jehoshaphat cried out.33 When the chariot commanders realized he was not the king of Israel, they turned away from him.34 Now an archer shot an arrow at random,t and it struck the king of Israel between the plates of his armor. The kingt ordered his charioteer, “Turn around and take me from the battle line,t because I’m wounded.”35 While the battle raged throughout the day, the king stood propped up in his chariot opposite the Syrians. He died in the evening; the blood from the wound ran down into the bottom of the chariot.36 As the sun was setting, a cry went through the camp, “Each one should return to his city and to his homeland.”37 So the king died and was taken to Samaria, where they buried him.t
38 They washed off the chariot at the pool of Samaria (this was where the prostitutes bathed);t dogs licked his blood, just as the Lord had said would happen.t
39 The rest of the events of Ahab’s reign, including a record of his accomplishments and how he built a luxurious palace and various cities, are recorded in the scroll called the Annals of the Kings of Israel.t
40 Ahab passed away.t His son Ahaziah replaced him as king.
Jehoshaphat’s Reign over Judah
41 In the fourth year of King Ahab’s reign over Israel, Asa’s son Jehoshaphat became king over Judah.42 Jehoshaphat was thirty-five years old when he became king and he reigned for twenty-five years in Jerusalem.s His mother was Azubah, the daughter of Shilhi.43 He followed in his father Asa’s footsteps and was careful to do what the Lord approved.t(22:44)sssssss However, the high places were not eliminated; the people continued to offer sacrifices and burn incense on the high places.
44 Jehoshaphat was also at peace with the king of Israel.
45 The rest of the events of Jehoshaphat’s reign, including his successes and military exploits, are recorded in the scroll called the Annals of the Kings of Judah.t46 He removed from the land any male cultic prostitutes who had managed to survive the reign of his father Asa.ts47 There was no king in Edom at this time; a governor ruled.48 Jehoshaphat built a fleet of large merchant shipst to travel to Ophir for gold, but they never made the voyage because they were shipwrecked in Ezion Geber.
49 Then Ahaziah son of Ahab said to Jehoshaphat, “Let my sailors join yours in the fleet,”t but Jehoshaphat refused.
50 Jehoshaphat passed awayt and was buried with his ancestors in the city of his ancestort David. His son Jehoram replaced him as king.
Ahaziah’s Reign over Israel
51 In the seventeenth year of King Jehoshaphat’s reign over Judah, Ahab’s son Ahaziah became king over Israel in Samaria.s He ruled for two years over Israel.52 He did evil in the sight oft the Lord and followed in the footstepst of his father and mother; like Jeroboam son of Nebat, he encouraged Israel to sin.t
53 He worshiped and bowed down to Baal,t angering the Lord God of Israel just as his father had done.t