1 Samuels 1

1 Det var en mann fra Ramata'm-Sofim i Efra'm-fjellene; han hette Elkana og var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efra'mitt {en levitt boende i Efra'ms stamme}2 Han hadde to hustruer; den ene hette Hanna og den andre Peninna; og Peninna hadde barn, men Hanna hadde ikke.3 Denne mann drog år efter år op fra sin by for å tilbede og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Silo; der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.

4 Og når dagen kom da Elkana bar frem sitt offer, da gav han sin hustru Peninna og alle hennes sønner og hennes døtre hver sitt stykke av offeret;5 men Hanna gav han et dobbelt stykke, for han elsket Hanna, enda Herren hadde tillukket hennes morsliv,6 og hennes medbeilerske krenket henne også sårt for å egge henne til vrede, fordi Herren hadde lukket for hennes morsliv.7 Således gjorde han år efter år, så ofte hun drog op til Herrens hus, og således krenket Peninna henne, og hun gråt og vilde ikke ete.

8 Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor eter du ikke? Hvorfor er du så sorgfull? Er jeg ikke mere for dig enn ti sønner?

9 Da de nu engang hadde ett og drukket i Silo, og mens Eli, presten, satt på sin stol ved dørposten i Herrens tempel, stod Hanna op,10 og i sin hjertesorg bad hun til Herren og gråt sårt.11 Og hun gjorde et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud! Dersom du vil se til din tjenerinne i hennes nød og komme mig i hu og ikke glemme din tjenerinne, men la din tjenerinne få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele hans levetid, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.12 Således bad hun lenge for Herrens åsyn, og Eli gav akt på hennes munn;13 for det var i sitt hjerte Hanna bad; bare hennes leber rørte sig, men hennes røst hørtes ikke. Derfor tenkte Eli at hun var drukken,14 og han sa til henne: Hvor lenge vil du te dig som drukken? Se til å bli av med ditt rus!15 Da svarte Hanna og sa: Nei, min herre! Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i sitt hjerte; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.16 Hold ikke din tjenerinne for en ryggesløs kvinne! For jeg har hele tiden talt av min store sorg og gremmelse.17 Da svarte Eli og sa: Gå bort i fred, og Israels Gud skal gi dig det du har bedt ham om.

18 Hun sa: La din tjenerinne finne nåde for dine øine! Så gikk kvinnen sin vei, og nu åt hun og så ikke mere så sorgfull ut.

19 Morgenen efter stod de tidlig op og tilbad for Herrens åsyn; så vendte de tilbake og kom hjem igjen til Rama. Og Elkana holdt sig til Hanna, sin hustru, og Herren kom henne i hu;20 og innen året var omme, blev Hanna fruktsommelig og fødte en sønn, og kalte ham Samuel; {for han er utbedt og jeg bønnhørt av Gud} for sa hun jeg har bedt Herren om ham.21 Da så mannen(-)Elkana(-)drog op igjen med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige offer og sitt løfteoffer,22 drog Hanna ikke med op, men sa til sin mann: Jeg vil vente til gutten er avvent; da vil jeg ta ham med mig, så han kan fremstilles for Herrens åsyn og bli der all sin tid.23 Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør hvad du finner for godt; bli hjemme til du har avvent ham; bare Herren vil holde sitt ord! Så blev kvinnen hjemme, og hun gav sin sønn die til hun hadde avvent ham.

24 Og så snart hun hadde avvent ham, reiste hun op med ham og hadde med sig tre okser og en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun bar ham inn i Herrens hus i Silo(-)han var bare en ganske liten gutt.25 Så slaktet de oksen og førte gutten inn til Eli.26 Og hun sa: Hør mig, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinne som stod her hos dig og bad til Herren.27 Denne gutt var det jeg bad om, og Herren har gitt mig det jeg bad ham om.

28 Og nu gir jeg ham tilbake til Herren for all den tid han er til; det var for Herrens skyld jeg bad om ham. Og de tilbad Herren der.

1 Samuel 1

Hannah Gives Birth to Samuel

1 There was a man from Ramathaim Zophim,s from the hill country of Ephraim, whose name was Elkanah. He was the son of Jeroham, the son of Elihu, the son of Tohu, the son of Zuph, an Ephraimite.

2 He had two wives; the name of the first was Hannah and the name of the second was Peninnah. Now Peninnah had children, but Hannah was childless.
3 Year after yeart this man would go up from his city to worship and to sacrifice to the Lord of hosts at Shiloh. It was there that the two sons of Eli, Hophni and Phineas, served as the Lord’s priests.4 Whenever the day came for Elkanah to sacrifice, he used to give meat portions to his wife Peninnah and to all her sons and daughters.5 But he would give a doublet portion to Hannah, because he especially loved her.t Now the Lord had not enabled her to have children.t6 Her rival wife used to upset her and make her worry,t for the Lord had not enabled her to have children.7 Peninnaht would behave this way year after year. Whenever Hannaht went up to the Lord’s house, Peninnaht would upset her so that she would weep and refuse to eat.

8 Finally her husband Elkanah said to her, “Hannah, why do you weep and not eat? Why are you so sad?t Am I not better to you than tens sons?”
9 On one occasion in Shiloh, after they had finished eating and drinking, Hannah got up.s (Now at the time Eli the priest was sitting in his chairt by the doorpost of the Lord’s temple.)10 She was very upsett as she prayed to the Lord, and she was weeping uncontrollably.t

11 She made a vow saying, “O Lord of hosts, if you will look with compassiont on the suffering of your female servant,t remembering me and not forgetting your servant, and give a male childt to your servant, then I will dedicate him to the Lord all the days of his life. His hair will never be cut.”t
12 As she continued praying tos the Lord, Eli was watching her mouth.13 Now Hannah was speaking from her heart. Although her lips were moving, her voice was inaudible. Eli therefore thought she was drunk.

14 So het said to her, “How often do you intend to get drunk? Put away your wine!”
15 But Hannah replied, “That’s not the way it is,t my lord! I am under a great deal of stress.t I have drunk neither wine nor beer. Rather, I have poured out my soul tot the Lord.

16 Don’t consider your servant a wicked woman,t for until now I have spoken from my deep pain and anguish.”
17 Eli replied, “Go in peace, and may the God of Israel grant the request that you have asked of him.”

18 She said, “May I, your servant, find favor in your sight.” So the woman went her way and got something to eat.s Her face no longer looked sad.
19 They got up early the next morning and after worshiping the Lord, they returned to their home at Ramah. Elkanah had marital relations witht his wife Hannah, and the Lord remembereds her.

20 After some time Hannah became pregnant and gave birth to a son. She named him Samuel, thinking, “I asked the Lord for him.t

Hannah Dedicates Samuel to the Lord

21 This man Elkanah went up with all his family to make the yearly sacrifice to the Lord and to keep his vow,

22 but Hannah did not go up with them.t Instead she told her husband, “Once the boy is weaned, I will bring him and appear before the Lord, and he will remain there from then on.”

23 So her husband Elkanah said to her, “Do what you think best.t Stay until you have weaned him. May the Lord fulfill his promise.”t
So the woman stayed and nursed her son until she had weaned him.24 Once she had weaned him, she took him up with her, along with three bulls, an ephahs of flour, and a containert of wine. She brought him to the Lord’s house at Shiloh, even though he was young.s25 Once the bull had been slaughtered, they brought the boy to Eli.26 She said, “Just as surely as you are alive, my lord, I am the woman who previously stood here with you in order to pray to the Lord.27 I prayed for this boy, and the Lord has given me the request that I asked of him.

28 Now I dedicate him to the Lord. From this time on he is dedicated to the Lord.” Then theyt worshiped the Lord there.