1 Samuel 3
Herren åpenbarer seg for Samuel
1 Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. Herrens ord var dyrt i de dager, ingen syner brøt igjennom. s2 Så var det en dag mens Eli lå i rommet sitt - øynene hans hadde begynt å bli sløve, så han ikke kunne se. s3 Guds lampe var ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var. 4 Da ropte Herren på Samuel. Og han sa: Ja, her er jeg. 5 Han løp til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen! Og han gikk og la seg. 6 Men Herren ropte enda en gang: Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men han sa: Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen! 7 Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham. 8 Da ropte Herren tredje gang: Samuel! Og han sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten. 9 Og Eli sa til Samuel: Gå og legg deg. Og blir det ropt på deg, så skal du si: Tal, Herre, din tjener hører! - Og Samuel gikk og la seg på plassen sin. 10 Da kom Herren og stilte seg der og ropte nå som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører!
11 Da sa Herren til Samuel: Nå vil jeg gjøre noe i Israel som skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det. s12 Den dagen vil jeg la det komme over Eli, alt det jeg har talt om hans hus, fra først til sist. s13 For jeg har kunngjort ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den misgjernings skyld som han kjente til. Hans sønner førte forbannelse over seg, men likevel irettesatte han dem ikke. 14 Derfor har jeg sverget denne ed om Elis ætt: Aldri i evighet skal Eli-ættens misgjerninger kunne sones med slaktoffer eller med offergaver.
Samuel forkynner Herrens dom over Elis hus
15 Samuel ble liggende til om morgenen. Da åpnet han døren til Herrens hus. Men han våget ikke å fortelle synet til Eli. 16 Da ropte Eli til Samuel og sa: Samuel, min sønn! Og han svarte: Ja, her er jeg. 17 Han sa: Hva var det han sa til deg? Kjære, skjul det ikke for meg! Gud la det gå deg ille både nå og siden om du skjuler for meg noe av det han sa til deg! 18 Så fortalte Samuel ham alt sammen og skjulte ikke noe for ham. Da sa han: Han er Herren. Han må gjøre det som er godt i hans øyne! s
19 Samuel vokste opp. Og Herren var med ham og lot ikke noen av sine ord falle til jorden. s20 Da skjønte hele Israel fra Dan til Be’er-Sjeba at Samuel var betrodd å være profet for Herren. 21 Og Herren ble ved å la seg se i Sjilo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
1 Samuel 3
The Call of Samuel
1 Now the boy Samuel continued serving the Lord under Eli’s supervision.t Word from the Lord was rare in those days; revelatory visions were infrequent.
2 Eli’s eyes had begun to fail, so that he was unable to see well. At that time he was lying down in his place,3 and the lamp of God had not yet been extinguished. Samuel was lying down in the temple of the Lord as well; the ark of God was also there.4 The Lord called to Samuel, and he replied, “Here I am!”5 Then he ran to Eli and said, “Here I am, for you called me.” But Elit said, “I didn’t call you. Go back and lie down.” So he went back and lay down.
6 The Lord again called, “Samuel!” So Samuel got up and went to Eli and said, “Here I am, for you called me.” But Elit said, “I didn’t call you, my son. Go back and lie down.”
7 Now Samuel did not yet know the Lord; the word of the Lord had not yet been revealed to him.8 Then the Lord called Samuel a third time. So he got up and went to Eli and said, “Here I am, for you called me!” Eli then realized that it was the Lord who was calling the boy.
9 So Eli said to Samuel, “Go back and lie down. When he calls you, say, “Speak, Lord, for your servant is listening.” So Samuel went back and lay down in his place.
10 Then the Lord came and stood nearby, calling as he had previously done, “Samuel! Samuel!” Samuel replied, “Speak, for your servant is listening!”11 The Lord said to Samuel, “Look! I am about to do something in Israel;t when anyone hears about it, both of his ears will tingle.12 On that day I will carry outt against Eli everything that I spoke about his house – from start to finish!13 Yous should tell him that I am about to judge his house forever because oft the sin that he knew about. For his sons were cursing God,s and he did not rebuke them.
14 Therefore I swore an oath to the house of Eli, ‘The sin of the house of Eli can never be forgiven by sacrifice or by grain offering.’”
15 So Samuel lay down until morning. Then he opened the doors of the Lord’s house. But Samuel was afraid to tell Eli about the vision.16 However, Eli called Samuel and said, “Samuel, my son!” He replied, “Here I am.”
17 Elit said, “What message did he speak to you? Don’t conceal it from me. God will judge you severelyt if you conceal from me anything that he said to you!”
18 So Samuel told him everything. He did not hold back anything from him. Elit said, “The Lord will do what he pleases.”t19 Samuel continued to grow, and the Lord was with him. None of his prophecies fell to the ground unfulfilled.t20 All Israel from Dan to Beer Sheba realized that Samuel was confirmed as a prophet of the Lord.21 Then the Lord again appeared in Shiloh, for it was in Shiloh that the Lord had revealed himself to Samuels through the word of the Lord.t