2. Korintar 1
Helsing
1 Paulus, som etter Guds vilje er Jesu Kristi apostel, og Timoteus, bror vår, helsar Guds kyrkjelyd i Korint og alle dei heilage i heile Akaia. t t
2 Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!tTakk til Gud som gjev trøyst
3 Lova vere Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på miskunn, den Gud som har all trøyst å gje. t 4 Han trøystar oss i all vår naud, så vi kan trøysta dei som er i naud, med den trøyst vi sjølve får av Gud. 5 For liksom Kristi lidingar i rikt mål kjem over oss, så vert vi òg i rikt mål trøysta ved Kristus. t 6 Lid vi vondt, er det for at de skal få trøyst og frelse. Vert vi trøysta, er det for at de skal få den trøyst som gjer at de held ut i dei same lidingar som vi må tola.
7 Og vår von for dykk er fast. For vi veit at liksom de har del i lidingane, har de òg del i trøysta.
8 Vi vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande om alt det vonde vi laut lida i Asia. Det var så tungt at det var meir enn vi kunne bera; vi tvila jamvel på om vi kunne berga livet. t 9 Vi kjende oss alt som dødsdømde, for vi skulle ikkje lita på oss sjølve, men på Gud som reiser opp dei døde. t 10 Men han berga oss frå den visse død, og han skal atter gjera det. Til han har vi sett vår von, og han skal berga oss på nytt. t
11 Og de må koma oss til hjelp med bønene dykkar. Når mange bed, vil det frå mange munnar stiga opp takk for Guds nådige hjelp og for alt det han har gjort for oss.tForsvar mot kritikk
12 For det kan vi rosa oss av og seia med godt samvit: Vi har ferdast her i verda, og ikkje minst mellom dykk, i ein heilagdom og reinleik som er av Gud. Vi har ikkje late oss leia av menneskeleg visdom, men av Guds nåde. t 13 For det ligg ikkje noko anna i det vi skriv til dykk, enn det de kan lesa og skjøna. Og eg vonar at de fullt ut skal læra å skjøna
14 det som de nok har forstått ein del av, at vi skal vera dykkar ære liksom de skal vera vår på vår Herre Jesu dag.t
15 I tillit til dette var det at eg ville koma til dykk fyrst, så de endå ein gong skulle få oppleva nåden. 16 Eg ville vitja dykk både på ferda til Makedonia og på vegen attende derifrå, og så kunne de gje meg det eg trong på ferda til Judea. 17 Var dette ansvarslaus framferd? Eller legg eg planar ut frå menneskelege omsyn, så eg seier både ja og nei på same tid? 18 Så visst som Gud er trufast: Det vi seier til dykk, er ikkje samstundes ja og nei. t 19 For Guds Son, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dykk, eg og Silvanus og Timoteus, han var ikkje ja og nei; i han var det berre ja. t 20 For så mange som Guds lovnader er, i han har dei fått sitt ja. Difor seier vi òg ved han vårt Amen, Gud til ære. 21 Men den som gjer både oss og dykk faste i trua på Kristus, og som har salva oss, det er Gud. t
22 Og han har sett sitt segl på oss og gjeve oss Anden til pant i hjarto våre.t t t
23 Eg tek Gud til vitne – han som rår for livet mitt: Det er for å spara dykk at eg enno ikkje er komen til Korint. t 24 Ikkje så at vi vil vera herrar over trua dykkar, for de er faste i trua. Men vi er medarbeidarar som vil gjera dykk glade.t
2 CORINTHIANS 1
1 t From Paul, chosen by God to be an apostle of Jesus Christ, and from Timothy, who is also a follower.
To God's church in Corinth and to all of God's people in Achaia.
2 I pray that God our Father and the Lord Jesus Christ will be kind to you and will bless you with peace!Paul Gives Thanks
3 Praise God, the Father of our Lord Jesus Christ! The Father is a merciful God, who always gives us comfort. 4 He comforts us when we are in trouble, so that we can share this same comfort with others in trouble. 5 We share in the terrible sufferings of Christ, but also in the wonderful comfort he gives. 6 We suffer in the hope that you will be comforted and saved. And because we are comforted, you will also be comforted, as you patiently endure suffering like ours.
7 You never disappoint us. You suffered as much as we did, and we know that you will be comforted as we were.
8 t My friends, I want you to know what a hard time we had in Asia. Our sufferings were so horrible and so unbearable that death seemed certain. 9 In fact, we felt sure we were going to die. But this made us stop trusting in ourselves and start trusting God, who raises the dead to life. 10 God saved us from the threat of death, t and we are sure that he will do it again and again.
11 Please help us by praying for us. Then many people will give thanks for the blessings we receive in answer to all these prayers.Paul's Change of Plans
12 We can be proud of our clear conscience. We have always lived honestly and sincerely, especially when we were with you. And we were guided by God's gift of undeserved grace instead of by the wisdom of this world. 13 I am not writing anything you cannot read and understand. I hope you will understand it completely,
14 just as you already partly understand us. Then when our Lord Jesus returns, you can be as proud of us as we are of you.
15 I was so sure of your pride in us that I had planned to visit you first of all. In this way you would have the blessing of two visits from me— 16 tonce on my way to Macedonia and again on my return from there. Then you could send me on to Judea. 17 Do you think I couldn't make up my mind about what to do? Or do I seem like someone who says “Yes” or “No” simply to please others? 18 God can be trusted, and so can I, when I say our answer to you has always been “Yes” and never “No.”
19 t This is because Jesus Christ the Son of God is always “Yes” and never “No.” And he is the one Silas, t Timothy, and I told you about.
20 Christ says “Yes” to all God's promises. This is why we have Christ to say “Amen”t for us to the glory of God. 21 And so God makes it possible for you and us to stand firmly together with Christ. God is also the one who chose us
22 and put his Spirit in our hearts to show that we belong only to him.
23 God is my witness that I stayed away from Corinth, just to keep from being hard on you. 24 We are not bosses who tell you what to believe. We are working with you to make you glad, because your faith is strong.