2 Korintierne 1

1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus(-)til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:

2 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
3 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,4 han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.

6 Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;
7 og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.8 For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;9 ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,10 han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,

11 idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.

12 For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.13 For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden

14 (-)likesom I jo for en del har skjønt oss(-)at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.

15 Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,16 og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.17 Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?18 Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!19 For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;20 for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.21 Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,22 han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.23 Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;

24 ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.

2 Corinthians 1

Salutation

1 From Paul,t an apostle of Christ Jesus by the will of God, and Timothy our brother, to the church of God that is in Corinth,s with all the saints who are in all Achaia.t

2 Grace and peace to yout from God our Father and the Lord Jesus Christ!

Thanksgiving for God’s Comfort

3 Blessed ist the God and Father of our Lord Jesus Christ, the Father of mercies and God of all comfort,4 who comforts us in all our troublest so that we may be able to comfort those experiencing any troublet with the comfort with which we ourselves are comforted by God.5 For just as the sufferingst of Christt overflowt toward us, so also our comfort through Christ overflows to you.t6 But if we are afflicted,t it is for your comfort and salvation; if we are comforted, it is for your comfort that you experience in your patient endurance of the same sufferings that we also suffer.7 And our hope for you is steadfast because we know that as you share int our sufferings, so also you will share int our comfort.8 For we do not want you to be unaware, brothers and sisters,t regarding the affliction that happened to us in the province of Asia,t that we were burdened excessively, beyond our strength, so that we despaired even of living.9 Indeed we felt as if the sentence of death had been passed against us,t so that we would not trust in ourselvest but in God who raises the dead.10 Het delivered us from so great a risk of death, and he will deliver us. We have set our hope on himt thats he will deliver us yet again,

11 as you also join in helping us by prayer, so that many people may give thanks to Godt on our behalf for the gracious gift given to us through the help of many.

Paul Defends His Changed Plans

12 For our reason for confidencet is this: the testimony of our conscience, that with pure motivesst and sincerity which are from Godt – not by human wisdomt but by the grace of God – we conducted ourselves in the world, and all the moret toward you.13 For we do not write you anything other than whatt you can read and also understand. But I hope that you will understand completelyt14 just as also you have partly understood us, that we are your source of pride just as you also are ourst in the day of the Lord Jesus.s15 And with this confidence I intended to come to you first so that you would get a second opportunity to see us,t16 and through your help to go on into Macedonia and then from Macedonia to come backt to you and be helped on our way into Judea by you.17 Therefore when I was planning to do this, I did not do so without thinking about what I was doing, did I?t Or do I make my planst according to mere human standardst so that I would be sayingt both “Yes, yes” and “No, no” at the same time?18 But as God is faithful, our message to you is not “Yes” and “No.”19 For the Son of God, Jesus Christ, the one who was proclaimed among you by us – by me and Silvanuss and Timothy – was not “Yes” and “No,” but it has always been “Yes” in him.20 For every one of God’s promises are “Yes” in him; therefore also through him the “Amen” is spoken, to the glory we give to God.21 But it is God who establishest us together with you in Christ and who anointed us,t

22 who also sealed us and gave us the Spirit in our hearts as a down payment.ts
23 Now I appeal to God as my witness,t that to sparet you I did not come again to Corinth.ss24 I do not mean that we rule over your faith, but we are workers with you for your joy, because by faith you stand firm.t