2. Korinter 10

Paulus forsvarer sin aposteltjeneste

1 Jeg, Paulus, som går for å være så svak når jeg er hos dere, men modig når jeg er borte, jeg formaner dere med Kristi egen vennlighet og mildhet. t 2 Jeg ber dere, tving meg nå ikke til å vise hvor modig jeg er, når jeg kommer til dere! For jeg skal vise min fasthet og dristighet mot dem som sier at vi lar oss drive av rent menneskelige motiver! t 3 Vi lever som mennesker, men vi kjemper ikke som mennesker gjør. 4 For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger t 5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. t

6 Vi står klar til å straffe all ulydighet, så snart dere har nådd fram til full lydighet.t
7 Se på det som ligger klart i dagen! Er noen overbevist om å tilhøre Kristus, bør han tenke seg om en gang til og forstå at også vi gjør det, så vel som han. 8 Jeg kunne også rose meg av den fullmakt Herren har gitt oss til å bygge opp, ikke til å rive noe ned hos dere. Jeg ville i så fall få rett, t 9 og det ville bli klart at det ikke bare er for å skremme dere jeg skriver disse brevene. 10 «Brevene er myndige og sterke,» sier noen, «men når han kommer selv, er han spak, og det han sier, er lite å bry seg om.»

11 Den som mener det, skal merke seg dette: Det er ingen forskjell på det jeg gjør når jeg er hos dere, og det jeg sier i mine brev når jeg er borte.t
12 Vi våger ikke å stille oss på linje med dem som gir seg selv anbefaling. Vi sammenligner oss ikke med dem. De bruker seg selv som målestokk og sammenligner seg med seg selv. Men dette viser bare deres uforstand. t 13 Vi vil ikke gå for langt når vi roser oss. Vi holder oss til den målestokk som Gud selv har satt for oss: det at vi i vårt arbeid faktisk har nådd fram til dere. 14 Vi strekker oss ikke lenger fram enn rett er. Det ville ha vært tilfelle hvis vi ikke hadde nådd fram til dere. Men vi har nå engang kommet til dere med Kristi evangelium. 15 Vi går ikke for langt når vi roser oss, og tar ikke æren for andres arbeid. Men vi har det håp at deres tro skal vokse, slik at vi får enda større fremgang hos dere, igjen etter den målestokk som er satt for oss. t 16 Da vil vi også kunne forkynne evangeliet i de områder som ligger bortenfor Korint, uten å ta æren for arbeid som alt er gjort av andre, og uten å bruke den målestokk som er satt for dem. t 17 For «den som roser seg, skal rose seg av Herren». t 18 Det er ikke den som gir seg selv anbefaling, som består prøven, men den som Herren anbefaler.t

2 Corinthians 10

Paul’s Authority from the Lord

1 Now I, Paul, appeal to yout personallyt by the meekness and gentlenesst of Christ (I who am meekt when present amongt you, but am full of couraget toward you when away!) –2 now I ask that when I am present I may not have to be bold with the confidence that (I expect) I will dare to use against some who consider us to be behavingt according to human standards.t3 For though we livet as human beings,t we do not wage war according to human standards,t4 for the weapons of our warfare are not human weapons,t but are made powerful by Godt for tearing down strongholds.s We tear down argumentst5 and every arrogant obstaclet that is raised up against the knowledge of God, and we take every thought captive to make it obeyt Christ.6 We are also ready to punish every act of disobedience,t whenever your obedience is complete.7 You are looking at outward appearances.t If anyone is confident that he belongs to Christ, he should reflect on this again: Just as he himself belongs to Christ, so too do we.8 For if I boast somewhat more about our authority that the Lord gave ust for building you up and not for tearing you down, I will not be ashamed of doing so.t9 I do not want to seem as though I am trying to terrify you with my letters,10 because some say, “His letters are weighty and forceful, but his physical presence is weakt and his speech is of no account.”t

11 Let such a person consider this: What we sayt by letters when we are absent, we also are in actions when we are present.

Paul’s Mission

12 For we would not dare to classify or compare ourselves with some of those who recommend themselves. But when they measure themselves by themselves and compare themselves with themselves, they are without understanding.t13 But we will not boast beyond certain limits,t but will confine our boastingt according to the limits of the work to which God has appointed us,t that reaches even as far as you.14 For we were not overextending ourselves, as though we did not reach as far as you, because we were the first to reach as far as you with the gospel about Christ.t15 Nor do we boast beyond certain limitst in the workt done by others, but we hopet that as your faith continues to grow, our work may be greatly expandedt among you according to our limits,t16 so that we may preach the gospel in the regions that lie beyond you, and not boast of work already done in another person’s area.17 But the one who boasts must boast in the Lord.ts

18 For it is not the person who commends himself who is approved, but the person the Lord commends.