2 Kongebok 19

Profeten Jesaja trøster Hiskia

1 Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk og gikk inn i Herrens hus. s2 Han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sjebna og de eldste blant prestene, kledd i sekk, til profeten Jesaja, Amos’ sønn. 3 Og de sa til ham: Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel og straff og vanære. For barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde. 4 Kanskje Herren din Gud vil høre alt det Rabsjake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så han straffer ham for de ordene Herren din Gud har hørt. Send nå opp en bønn for den rest som ennå er igjen! s5 Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,

6 sa Jesaja til dem: Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du hørte, de ordene assyrerkongens menn hånte meg med! 7 Se, nå gir jeg ham et slikt sinn at han vender tilbake til landet sitt på grunn av et rykte han får høre. Der i hans eget land vil jeg la ham falle for sverd. s

Sankerib sender brev til Hiskia

8 Da Rabsjake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna. For han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lakisj. 9 Da fikk kongen melding om at Tirhaka, kongen i Etiopia, var dratt ut for å kjempe mot ham. Da sendte han igjen bud til Hiskia og sa: s10 Så skal dere si til Judas konge Hiskia: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret deg, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd. s11 Du har hørt det kongene i Assyria har gjort med alle landene, hvordan de har ødelagt dem, og så skulle du bli reddet! 12 Har vel folkenes guder frelst dem som fedrene mine ødela, Gosan og Karan og Resjef og Edens barn i Telassar? s13 Hvor er nå Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarvajims konge, Henas og Ivvas konger?

14 Da Hiskia hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han opp til Herrens hus. Der bredte Hiskia brevet ut for Herrens åsyn. s15 Og Hiskia ba for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden. s16 Herre, bøy ditt øre til og hør! Herre, lukk opp dine øyne og se! Hør de ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud! 17 Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt folkene og landene deres. 18 De har kastet gudene deres i ilden, for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein. Derfor kunne de gjøre dem til intet. s19 Men frels oss nå, Herre vår Gud! Frels oss av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du, Herre, er Gud - bare du!

Jesaja forutsier at Herren vil straffe Sankerib

20 Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt det du har bedt meg om angående kongen i Assyria, Sankerib. s21 Slik lyder det ordet Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg. Jerusalems datter rister på hodet av deg. 22 Hvem er det du har hånet og spottet? Hvem er det du har løftet din røst imot? Du har løftet dine øyne til det høye, mot Israels Hellige. 23 Ved sendebudene dine har du hånet Herren og sagt: Med mine utallige vogner dro jeg opp på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper. Der hogger jeg ned dets høyeste sedrer, dets herlige sypresser. Jeg trenger fram til dets fjerneste hvilested, dets frodige skog. s24 Jeg gravde brønner og drakk av fremmede vann. Jeg tørker ut alle strømmer i Egypt med fotsålene mine. 25 Har du da ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fortidens dager har jeg laget det slik. Nå har jeg latt det komme, så du har fått makt til å ødelegge befestede byer og gjøre dem til ruinhauger. 26 Deres innbyggere ble maktesløse, de ble forferdet og skamfulle. De ble som gresset på marken og som grønne vekster, som gresset på takene og som korn som er avsvidd før det er fullvokst. s27 Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot meg. s28 Fordi du raser mot meg, og din overmodige trygghet har nådd opp til mine ører, så vil jeg legge ring i din nese og bissel mellom dine lepper og føre deg tilbake den veien du kom. s29 Og dette skal du* ha til tegn: I år skal dere ete det kornet som vokser av seg selv, og neste år det som skyter opp fra roten. Men i det tredje året skal dere så og høste og plante vingårder og ete deres frukt. s30 Og den rest som har sluppet unna av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil. 31 For fra Jerusalem skal det komme fram en levning, og fra Sions berg en rest som har sluppet unna. Herrens nidkjærhet skal gjøre dette. s32 Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil inn i den. Han skal ikke rykke fram mot den med skjold og ikke kaste opp voll mot den. 33 Den veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren. 34 Jeg vil verne denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld. s

35 Samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo ett hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da folk sto opp om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper. s36 Da brøt kongen i Assyria, Sankerib, opp og dro bort og vendte hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive. 37 Men en gang da han tilba i sin gud Nisroks hus, slo Adrammelek og Sareser ham i hjel med sverd. De kom seg unna og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon ble konge etter ham. s

2 Kings 19

1 When King Hezekiah heard this, he tore his clothes, put on sackcloth, and went to the Lord’s temple.2 He sent Eliakim the palace supervisor, Shebna the scribe, and the leading priests,t clothed in sackcloth, with this message to the prophet Isaiah son of Amoz:3 “This is what Hezekiah says:t ‘This is a day of distress, insults,t and humiliation,t as when a baby is ready to leave the birth canal, but the mother lacks the strength to push it through.t

4 Perhaps the Lord your God will hear all these things the chief adviser has spoken on behalf of his master, the king of Assyria, who sent him to taunt the living God.t When the Lord your God hears, perhaps he will punish him for the things he has said.t So pray for this remnant that remains.’”t
5 When King Hezekiah’s servants came to Isaiah,6 Isaiah said to them, “Tell your master this: ‘This is what the Lord says: “Don’t be afraid because of the things you have heard – these insults the king of Assyria’s servants have hurled against me.t

7 Look, I will take control of his mind;t he will receivet a report and return to his own land. I will cut him downt with a sword in his own land.”’”
8 When the chief adviser heard the king of Assyria had departed from Lachish, he left and went to Libnah, where the king was campaigning.t9 The kingt heard that King Tirhakah of Ethiopia was marching out to fight him.t He again sent messengers to Hezekiah, ordering them:10 “Tell King Hezekiah of Judah this: ‘Don’t let your God in whom you trust mislead you when he says, “Jerusalem will not be handed overt to the king of Assyria.”11 Certainly you have heard how the kings of Assyria have annihilated all lands.t Do you really think you will be rescued?t12 Were the nations whom my ancestors destroyed – the nations of Gozan, Haran, Rezeph, and the people of Eden in Telassar – rescued by their gods?t

13 Where are the king of Hamath, the king of Arpad, and the king of Lair,s Sepharvaim, Hena, and Ivvah?’”
14 Hezekiah took the letters from the messengers and read it.s Then Hezekiah went up to the Lord’s temple and spread it out before the Lord.15 Hezekiah prayed before the Lord: “Lord God of Israel, who is enthroned on the cherubs!s You alone are God over all the kingdoms of the earth. You made the skyt and the earth.16 Pay attention, Lord, and hear! Open your eyes, Lord, and observe! Listen to the message Sennacherib sent and how he taunts the living God!t17 It is true, Lord, that the kings of Assyria have destroyed the nations and their lands.18 They have burned the gods of the nations,t for they are not really gods, but only the product of human hands manufactured from wood and stone. That is why the Assyrians could destroy them.t

19 Now, O Lord our God, rescue us from his power, so that all the kingdoms of the earth will know that you, Lord, are the only God.”
20 Isaiah son of Amoz sent this message to Hezekiah: “This is what the Lord God of Israel says: ‘I have heard your prayer concerning King Sennacherib of Assyria.t

21 This is what the Lord says about him:t
“The virgin daughter Zions
despises you, she makes fun of you;
Daughter Jerusalem
shakes her head after you.s

22 Whom have you taunted and hurled insults at?
At whom have you shouted,t
and looked so arrogantly?t
At the Holy One of Israel!s

23 Through your messengers you taunted the sovereign master,t
‘With my many chariotss
I climbed up the high mountains,
the slopes of Lebanon.
I cut down its tall cedars,
and its best evergreens.
I invaded its most remote regions,t
its thickest woods.

24 I dug wells and drank
water in foreign lands.t
With the soles of my feet I dried up
all the rivers of Egypt.’

25 tCertainly you must have heard!t
Long ago I worked it out,
In ancient times I plannedt it;
and now I am bringing it to pass.
The plan is this:
Fortified cities will crash
into heaps of ruins.t

26 Their residents are powerless,t
they are terrified and ashamed.
They are as short-lived as plants in the field,
or green vegetation.t
They are as short-lived as grass on the rooftopst
when it is scorched by the east wind.s

27 I know where you live,
and everything you do.s

28 Because you rage against me,
and the uproar you create has reached my ears;s
I will put my hook in your nose,s
and my bridle between your lips,
and I will lead you back the way
you came.”
29 t This will be your confirmation that I have spoken the truth:t This year you will eat what grows wild,s and next yeart what grows on its own from that. But in the third year you will plant seed and harvest crops; you will plant vines and consume their produce.t

30 Those who remain in Judah will take root in the ground and bear fruit.t

31 For a remnant will leave Jerusalem;
survivors will come out of Mount Zion.
The intense devotion of the sovereign Lordt to his peoplet will accomplish this.

32 So this is what the Lord says about the king of Assyria:
“He will not enter this city,
nor will he shoot an arrow here.t
He will not attack it with his shield-carrying warriors,t
nor will he build siege works against it.

33 He will go back the way he came.
He will not enter this city,” says the Lord.

34 I will shield this city and rescue it for the sake of my reputation and because of my promise to David my servant.’”t
35 That very night the Lord’s messenger went out and killed 185,000 men in the Assyrian camp. When theyt got up early the next morning, there were all the corpses.t36 So King Sennacherib of Assyria broke camp and went on his way. He went home and stayed in Nineveh.t

37 One day,s as he was worshiping in the temple of his god Nisroch,s his sonss Adrammelech and Sharezer struck him down with the sword.s They escaped to the land of Ararat; his son Esarhaddon replaced him as king.