2 Kongebok 2
Elia blir tatt bort i en ildvogn
1 Den gang Herren ville ta Elia opp til himmelen i en storm, gikk Elia og Elisja fra Gilgal. 2 Og Elia sa til Elisja: Bli her! For Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel. 3 Da gikk profetenes disipler, som var i Betel, ut til Elisja og sa til ham: Vet du at i dag vil Herren ta din herre bort fra deg over hodet på deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Ti bare stille! 4 Så sa Elia til ham: Elisja, bli her! For Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko. 5 Da gikk profetenes disipler, som var i Jeriko, fram til Elisja og sa til ham: Vet du at i dag vil Herren ta din herre bort fra deg over hodet på deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Ti bare stille! 6 Så sa Elia til ham: Bli her! For Herren har sendt meg til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så gikk de begge av sted. 7 Og femti av profetenes disipler gikk av sted og ble stående rett imot dem langt borte. Men selv sto de begge ved Jordan. 8 Da tok Elia kappen sin og rullet den sammen og slo på vannet. Det skilte seg til begge sider, og de gikk begge over på det tørre. s
9 Da de nå var gått over, sa Elia til Elisja: Si hva du ønsker jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg! Elisja sa: La meg få en dobbel del av din ånd! s10 Han svarte: Det er en stor ting du ber om. Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det du ber om, ellers får du det ikke. 11 Mens de så gikk og talte sammen, kom det brått en ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elia for i stormen opp til himmelen. s
12 Da Elisja så det, ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Da tok han fatt i klærne sine og rev dem i to stykker. s
Elisja tar opp Elias kappe
13 Så tok han opp Elias kappe som var falt av ham. Og han vendte tilbake og sto ved Jordans bredd. s14 Og han tok Elias kappe, som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Slik slo også Elisja på vannet, så det skilte seg til begge sider, og han gikk over. s15 Profetenes disipler i Jeriko som sto rett imot ham, så ham, og de sa: Elias ånd hviler over Elisja. Og de kom imot ham og bøyde seg til jorden for ham.
16 De sa til ham: Her hos dine tjenere er det femti sterke menn. La dem gå av sted og lete etter din herre! Kanskje Herrens Ånd har tatt ham og kastet ham på et eller annet fjell eller i en eller annen dal. Han svarte: Dere skal ikke sende noen av sted. 17 Men de presset ham så lenge at han kjente seg brydd, og han sa: Send dem da av sted! Så sendte de femti mann av sted, og de lette i tre dager, men de fant ham ikke. 18 De vendte tilbake til ham mens han ennå var i Jeriko, og han sa til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?
Elisja gjør vannet i Jeriko godt
19 Mennene i byen sa til Elisja: Byen ligger godt til, som min herre ser. Men vannet er dårlig, og landet lider under for tidlige fødsler. s20 Da sa han: Hent en ny skål til meg og legg salt i den! Så gjorde de det. 21 Og han gikk ut til det stedet hvor vannet strømmet fram, og kastet salt nedi og sa: Så sier Herren: Nå har jeg gjort dette vannet friskt, det skal ikke mer volde død eller for tidlige fødsler. 22 Og vannet ble friskt og har vært så til denne dag, etter det ordet som Elisja hadde talt.
23 Fra Jeriko dro profeten opp til Betel. Mens han gikk opp etter veien, kom det noen unggutter ut fra byen. De spottet ham og ropte til ham: Gå opp, din snauskalle! Gå opp, din snauskalle! 24 Da han så vendte seg om og fikk se dem, lyste han forbannelse over dem i Herrens navn. Da kom det to binner ut av skogen, og de rev i hjel førtito av ungguttene. 25 Derfra gikk han til Karmel-fjellet, og vendte så tilbake til Samaria.
2 Kings 2
Elijah Makes a Swift Departure
1 Just beforet the Lord took Elijah up to heaven in a windstorm, Elijah and Elisha were traveling from Gilgal.2 Elijah told Elisha, “Stay here, for the Lord has sent me to Bethel.”s But Elisha said, “As certainly as the Lord lives and as you live, I will not leave you.” So they went down to Bethel.
3 Some members of the prophetic guildt in Bethel came out to Elisha and said, “Do you know that today the Lord is going to take your master from you?”t He answered, “Yes, I know. Be quiet.”
4 Elijah said to him, “Elisha, stay here, for the Lord has sent me to Jericho.”s But he replied, “As certainly as the Lord lives and as you live, I will not leave you.” So they went to Jericho.
5 Some members of the prophetic guild in Jericho approached Elisha and said, “Do you know that today the Lord is going to take your master from you?” He answered, “Yes, I know. Be quiet.”
6 Elijah said to him, “Stay here, for the Lord has sent me to the Jordan.” But he replied, “As certainly as the Lord lives and as you live, I will not leave you.” So they traveled on together.7 The fifty members of the prophetic guild went and stood opposite them at a distance, while Elijah and Elishat stood by the Jordan.
8 Elijah took his cloak, folded it up, and hit the water with it. The water divided, and the two of them crossed over on dry ground.
9 When they had crossed over, Elijah said to Elisha, “What can I do for you,t before I am taken away from you?” Elisha answered, “May I receive a double portion of the prophetic spirit that energizes you.”t
10 Elijaht replied, “That’s a difficult request!t If you see me taken from you, may it be so, but if you don’t, it will not happen.”
11 As they were walking along and talking, suddenly a fiery chariott pulled by fiery horses appeared.t They went between Elijah and Elisha,t and Elijah went up to heaven in a windstorm.12 While Elisha was watching, he was crying out, “My father, my father! The chariot and horsemen of Israel!”s Then he could no longer see him. He grabbed his clothes and tore them in two.13 He picked up Elijah’s cloak, which had fallen off him, and went back and stood on the shore of the Jordan.
14 He took the cloak that had fallen off Elijah,t hit the water with it, and said, “Where is the Lord, the God of Elijah?” When he hit the water, it divided and Elisha crossed over.
15 When the members of the prophetic guild in Jericho,s who were standing at a distance,t saw him do this, they said, “The spirit that energized Elijaht rests upon Elisha.” They went to meet him and bowed down to the ground before him.16 They said to him, “Look, there are fifty capable men with your servants. Let them go and look for your master, for the wind sent from the Lordt may have carried him away and dropped him on one of the hills or in one of the valleys.” But Elishat replied, “Don’t send them out.”17 But they were so insistent, he became embarrassed. So he said, “Send them out.” They sent the fifty men out and they looked for three days, but could not find Elijah.t
18 When they came back, Elishat was staying in Jericho. He said to them, “Didn’t I tell you, ‘Don’t go’?”
Elisha Demonstrates His Authority
19 The men of the city said to Elisha, “Look, the city has a good location, as ourt master can see. But the water is bad and the land doesn’t produce crops.”t20 Elishat said, “Get me a new jar and put some salt in it.” So they got it.21 He went out to the spring and threw the salt in. Then he said, “This is what the Lord says, ‘I have purifiedt this water. It will no longer cause death or fail to produce crops.”t
22 The water has been pure to this very day, just as Elisha prophesied.t
23 He went up from there to Bethel.s As he was traveling up the road, some young boyst came out of the city and made fun of him, saying, “Go on up, baldy! Go on up, baldy!”24 When he turned around and saw them, he called God’s judgment down on them.t Two female bears came out of the woods and ripped forty-two of the boys to pieces.
25 From there he traveled to Mount Carmel and then back to Samaria.ss