2 Kongebok 2

1 Dengang Herren vilde ta Elias op til himmelen i en storm, gikk Elias og Elisa fra Gilgal.2 Og Elias sa til Elisa: Bli her! For Herren har sendt mig til Betel. Men Elisa sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så gikk de ned til Betel.3 Da gikk profetenes disipler, som var i Betel, ut til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren idag vil ta din herre bort fra dig over ditt hode? Han svarte: Ja, jeg vet det; ti bare stille!4 Så sa Elias til ham: Elisa, bli her! For Herren har sendt mig til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så kom de til Jeriko.5 Da gikk profetenes disipler, som var i Jeriko, frem til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren idag vil ta din herre bort fra dig over ditt hode? Han svarte: Ja, jeg vet det; ti bare stille!6 Så sa Elias til ham: Bli her! For Herren har sendt mig til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så gikk de begge avsted.7 Og femti av profetenes disipler gikk avsted og blev stående midt imot dem langt borte; men selv stod de begge ved Jordan.

8 Da tok Elias sin kappe og rullet den sammen og slo på vannet, og det skilte sig til begge sider, og de gikk begge over på det tørre.

9 Da de nu var gått over, sa Elias til Elisa: Si hvad du ønsker jeg skal gjøre for dig før jeg blir tatt bort fra dig! Elisa sa: La en dobbelt del av din ånd tilfalle mig!10 Han svarte: Det er en stor ting du ber om; hvis du ser mig når jeg blir tatt bort fra dig, skal du få det du ber om. Ellers får du det ikke.11 Mens de så gikk og talte sammen, kom det med én gang en gloende vogn og gloende hester og skilte dem fra hverandre; og Elias fór i stormen op til himmelen.

12 Elisa så det; da ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mere. Da tok han fatt i sine klær og rev dem i to stykker.

13 Så tok han op Elias'kappe, som var falt av ham, og han vendte tilbake og stod ved Jordans bredd.14 Og han tok Elias'kappe, som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias'Gud? Således slo også Elisa på vannet, så det skilte sig til begge sider, og han gikk over.15 Da profetenes disipler i Jeriko, som stod midt imot ham, så ham gjøre dette, sa de: Elias'ånd hviler over Elisa. Og de kom ham i møte og bøide sig til jorden for ham.

16 Og de sa til ham: Der er her hos dine tjenere femti sterke menn; la dem gå avsted og lete efter din herre! Kanskje Herrens Ånd har tatt ham og kastet ham på et eller annet fjell eller i en eller annen dal. Han svarte: I skal ikke sende nogen avsted.17 Men da de lenge blev ved å trenge inn på ham, sa han: Send dem da avsted! Så sendte de femti mann avsted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.

18 Og de vendte tilbake til ham, mens han ennu opholdt sig i Jeriko; og han sa til dem: Sa jeg ikke til eder at I ikke skulde gå?

19 Mennene i byen sa til Elisa: Byen ligger godt til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet lider under for tidlige fødsler.20 Da sa han: Hent mig en ny skål og legg salt i den! Så gjorde de det.21 Og han gikk ut til det sted hvor vannet vellet frem, og kastet salt nedi og sa: Så sier Herren: Nu har jeg gjort dette vann godt; det skal ikke mere volde død eller for tidlige fødsler.22 Og vannet blev godt og har så vært til denne dag, efter det ord som Elisa hadde talt.

23 Derfra gikk han op til Betel, og mens han gikk opefter veien, kom det nogen smågutter ut fra byen; de spottet ham og ropte til ham: Kom her op, din snauskalle! Kom her op, din snauskalle!24 Da han så vendte sig om og fikk se dem, lyste han forbannelse over dem i Herrens navn; da kom det to bjørner ut av skogen og sønderrev to og firti av barna.

25 Derfra gikk han til Karmel-fjellet og vendte derfra tilbake til Samaria.

2 Kings 2

Elijah Makes a Swift Departure

1 Just beforet the Lord took Elijah up to heaven in a windstorm, Elijah and Elisha were traveling from Gilgal.2 Elijah told Elisha, “Stay here, for the Lord has sent me to Bethel.”s But Elisha said, “As certainly as the Lord lives and as you live, I will not leave you.” So they went down to Bethel.

3 Some members of the prophetic guildt in Bethel came out to Elisha and said, “Do you know that today the Lord is going to take your master from you?”t He answered, “Yes, I know. Be quiet.”
4 Elijah said to him, “Elisha, stay here, for the Lord has sent me to Jericho.”s But he replied, “As certainly as the Lord lives and as you live, I will not leave you.” So they went to Jericho.

5 Some members of the prophetic guild in Jericho approached Elisha and said, “Do you know that today the Lord is going to take your master from you?” He answered, “Yes, I know. Be quiet.”
6 Elijah said to him, “Stay here, for the Lord has sent me to the Jordan.” But he replied, “As certainly as the Lord lives and as you live, I will not leave you.” So they traveled on together.7 The fifty members of the prophetic guild went and stood opposite them at a distance, while Elijah and Elishat stood by the Jordan.

8 Elijah took his cloak, folded it up, and hit the water with it. The water divided, and the two of them crossed over on dry ground.
9 When they had crossed over, Elijah said to Elisha, “What can I do for you,t before I am taken away from you?” Elisha answered, “May I receive a double portion of the prophetic spirit that energizes you.”t

10 Elijaht replied, “That’s a difficult request!t If you see me taken from you, may it be so, but if you don’t, it will not happen.”
11 As they were walking along and talking, suddenly a fiery chariott pulled by fiery horses appeared.t They went between Elijah and Elisha,t and Elijah went up to heaven in a windstorm.12 While Elisha was watching, he was crying out, “My father, my father! The chariot and horsemen of Israel!”s Then he could no longer see him. He grabbed his clothes and tore them in two.13 He picked up Elijah’s cloak, which had fallen off him, and went back and stood on the shore of the Jordan.

14 He took the cloak that had fallen off Elijah,t hit the water with it, and said, “Where is the Lord, the God of Elijah?” When he hit the water, it divided and Elisha crossed over.
15 When the members of the prophetic guild in Jericho,s who were standing at a distance,t saw him do this, they said, “The spirit that energized Elijaht rests upon Elisha.” They went to meet him and bowed down to the ground before him.16 They said to him, “Look, there are fifty capable men with your servants. Let them go and look for your master, for the wind sent from the Lordt may have carried him away and dropped him on one of the hills or in one of the valleys.” But Elishat replied, “Don’t send them out.”17 But they were so insistent, he became embarrassed. So he said, “Send them out.” They sent the fifty men out and they looked for three days, but could not find Elijah.t

18 When they came back, Elishat was staying in Jericho. He said to them, “Didn’t I tell you, ‘Don’t go’?”

Elisha Demonstrates His Authority

19 The men of the city said to Elisha, “Look, the city has a good location, as ourt master can see. But the water is bad and the land doesn’t produce crops.”t20 Elishat said, “Get me a new jar and put some salt in it.” So they got it.21 He went out to the spring and threw the salt in. Then he said, “This is what the Lord says, ‘I have purifiedt this water. It will no longer cause death or fail to produce crops.”t

22 The water has been pure to this very day, just as Elisha prophesied.t
23 He went up from there to Bethel.s As he was traveling up the road, some young boyst came out of the city and made fun of him, saying, “Go on up, baldy! Go on up, baldy!”24 When he turned around and saw them, he called God’s judgment down on them.t Two female bears came out of the woods and ripped forty-two of the boys to pieces.

25 From there he traveled to Mount Carmel and then back to Samaria.ss