2 Samuel 24

David befaler Joab å telle folket

1 Men Herrens vrede ble igjen opptent mot Israel. Han egget David opp mot dem og sa: Gå av sted og tell Israel og Juda! s2 Da sa kongen til sin hærfører Joab, som var hos ham: Dra omkring i alle Israels stammer fra Dan til Be’er-Sjeba og mønstre folket, så jeg kan få vite tallet på dem! 3 Joab svarte: Måtte Herren din Gud legge hundre ganger så mange til dette folket som de nå er, så min herre kongen selv får se det! Men hvorfor har min herre kongen fått lyst til dette? s4 Men kongen holdt fast ved sin befaling og ga ikke etter for Joab og hærførerne. Så dro da Joab og hærførerne ut i kongens tjeneste for å mønstre Israels folk. 5 De satte over Jordan og slo leir ved Aroer, på høyre siden av den byen som ligger midt i Gads-dalen og bort imot Jaser. s6 Så kom de til Gilead og til lavlandet, som nylig var inntatt. Siden kom de til Dan-Ja’an, og så bøyde de av mot Sidon. s7 De kom til Tyrus’ festning og til alle hevittenes og kana’aneernes byer. Til sist dro de til sydlandet i Juda, til Be’er-Sjeba. 8 Slik dro de omkring i hele landet, og kom tilbake til Jerusalem etter ni måneder og tjue dager. 9 Og Joab oppga for kongen tallet på dem som var mønstret: I Israel var det åtte hundre tusen sterke menn som kunne dra sverd, og Judas menn var fem hundre tusen.

Folket rammes av pest

10 Men samvittigheten slo David etter at han hadde talt folket, og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt med det jeg har gjort! Men tilgi nå, Herre, din tjeners misgjerning, for jeg har båret meg meget uforstandig at. s11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og det lød så: s12 Gå og tal til David: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg deg, velg en av dem, så vil jeg gjøre så mot deg! 13 Da kom Gad til David og forkynte ham dette og sa til ham: Vil du at det skal være hungersnød i ditt land i sju år, eller at du skal komme til å flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg, eller at det skal bli pest i landet i tre dager? Tenk nå etter og finn ut hva jeg skal svare ham som har sendt meg! s14 David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.

David ber Herren om nåde, og bygger et alter

15 Så lot Herren det komme en pest i Israel, fra morgenen til den fastsatte tid. Og det døde sytti tusen mann av folket fra Dan til Be’er-Sjeba. s16 Og engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det. Da angret Herren det onde, og han sa til engelen som gjorde ødeleggelse blant folket: Det er nok! Dra nå hånden tilbake! Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass. s17 Da David så engelen som slo i hjel blant folket, sa han til Herren: Se, det er jeg som har syndet! Det er jeg som har gjort ille. Men denne min hjord, hva har den gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus! s18 Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på jebusitten Aravnas treskeplass! s19 Så gikk David dit opp etter Gads ord, slik som Herren hadde befalt. 20 Da Aravna så ut, fikk han se kongen og tjenerne hans som kom over til ham. Da gikk Aravna ut og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden. 21 Og Aravna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter der for Herren, for at straffedommen kan stanse og vike fra folket. s22 Da sa Aravna til David: Min herre kongen må ta og ofre hva han finner for godt! Se, her er oksene til brennofferet, og treskesledene og åkene som er på oksene til ved. s23 Alt dette, konge, gir Aravna kongen. Og Aravna sa til kongen: Herren din Gud ta nådig imot deg! 24 Men kongen svarte: Nei, jeg vil kjøpe det av deg for penger. Jeg vil ikke ofre til Herren min Gud brennoffer som jeg har fått for intet. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv*. tt25 Og David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Og Herren hørte landets bønn, og straffedommen stanset og vek fra Israel. s

2 Samuel 24

David Displeases the Lord by Taking a Census

1 The Lord’s anger again raged against Israel, and he incited David against them, saying, “Go count Israel and Judah.”s

2 The king told Joab, the general in command of his army, “Go through all the tribes of Israel from Dan to Beer Sheba and muster the army, so I may know the size of the army.”

3 Joab replied to the king, “May the Lord your God make the army a hundred times larger right before the eyes of my lord the king! But why does my master the king want to do this?”

4 But the king’s edict stood, despite the objections oft Joab and the leaders of the army. So Joab and the leaders of the army left the king’s presence in order to muster the Israelite army.
5 They crossed the Jordan and camped at Aroer, on the south side of the city, att the wadi of Gad, near Jazer.6 Then they went on to Gilead and to the region of Tahtim Hodshi, coming to Dan Jaan and on around to Sidon.s7 Then they went to the fortress of Tyres and all the cities of the Hivites and the Canaanites. Then they went on to the Negev of Judah, to Beer Sheba.

8 They went through all the land and after nine months and twenty days came back to Jerusalem.s

9 Joab reported the number of warriorst to the king. In Israel there were 800,000 sword-wielding warriors, and in Judah there were 500,000 soldiers.

10 David felt guiltyt after he had numbered the army. David said to the Lord, “I have sinned greatly by doing this! Now, O Lord, please remove the guilt of your servant, for I have acted very foolishly.”
11 When David got up the next morning, the Lord had already spokent to Gad the prophet, David’s seer:

12 “Go, tell David, ‘This is what the Lord says: I am offering you three forms of judgment. Pick one of them and I will carry it out against you.’”
13 Gad went to David and told him, “Shall sevens years of famine come upon your land? Or shall you flee for three months from your enemy with him in hot pursuit? Or shall there be three days of plague in your land? Now decidet what I should tell the one who sent me.”

14 David said to Gad, “I am very upset! I prefer that we be attacked by the Lord, for his mercy is great; I do not want to be attacked by men!”t
15 So the Lord sent a plague through Israel from the morning until the completion of the appointed time. Seventy thousand men died from Dan to Beer Sheba.

16 When the angelt extended his hand to destroy Jerusalem, the Lord relented from his judgment.t He told the angel who was killing the people, “That’s enough! Stop now!”t (Now the Lord’s angel was near the threshing floor of Araunah the Jebusite.)

17 When he saw the angel who was destroying the people, David said to the Lord, “Look, it is I who have sinned and done this evil thing! As for these sheep – what have they done? Attack me and my family.”t

David Acquires a Threshing Floor and Constructs an Altar There

18 So Gad went to David that day and told him, “Go up and build an altar for the Lord on the threshing floor of Araunah the Jebusite.”

19 So David went up as Gad instructed him to do, according to the Lord’s instructions.
20 When Araunah looked out and saw the king and his servants approaching him, het went out and bowed to the king with his facet to the ground.21 Araunah said, “Why has my lord the king come to his servant?” David replied, “To buy from you the threshing floor so I can build an altar for the Lord, so that the plague may be removed from the people.”22 Araunah told David, “My lord the king may take whatever he wishest and offer it. Look! Here are oxen for burnt offerings, and threshing sledgess and harnessest for wood.23 I, the servant of my lords the king, give it all to the king!” Araunah also told the king, “May the Lord your God show you favor!”

24 But the king said to Araunah, “No, I insist on buying it from you! I will not offer to the Lord my God burnt sacrifices that cost me nothing.”
So David bought the threshing floor and the oxen for fifty pieces of silver.t

25 Then David built an altar for the Lord there and offered burnt sacrifices and peace offerings. And the Lord accepted prayers for the land, and the plague was removed from Israel.