2 Timoteus 1
Hilsen
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å forkynne løftet om livet i Kristus Jesus, s2 - til Timoteus, min kjære sønn: Nåde, miskunn og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre! s
Timoteus’ tro og familiebakgrunn
3 Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, når jeg stadig minnes deg i bønnene mine, natt og dag. s4 Når jeg minnes tårene dine, lengter jeg etter å se deg igjen, så jeg kan bli fylt med glede. s5 For jeg er blitt minnet om din oppriktige tro, den som bodde først i din mormor Lois og i din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i deg. s6 Derfor minner jeg deg om at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse. s7 For Gud ga oss ikke feighets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. s
Evangeliet - den edle skatten
8 Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft! s9 Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han ga oss i Kristus Jesus fra evighet av. s10 Nå er denne nåden blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet, s11 og ved det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger. s12 Derfor er det også jeg lider dette. Men jeg skammer meg ikke ved det. For jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er viss på at han er mektig til å bevare det som er betrodd meg, til dagen kommer. s13 Ha som forbilde de sunne ordene du har hørt av meg, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus. s14 Ta vare på den edle skatten som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss! s
Svik, trengsel og oppmuntring
15 Du vet dette at alle de i Asia har vendt seg fra meg, blant dem Fygelus og Hermogenes. s16 Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforus’ hus, for han har mange ganger styrket meg, og ikke skammet seg over lenkene mine. s17 Da han kom til Roma, gjorde han seg mye umak med å lete etter meg, og fant meg. 18 Må Herren la ham finne miskunn hos Herren på den dagen! Hvor store tjenester han har gjort i Efesus, vet du best selv. s
2 Timothy 1
1 Paul, an apostle of Christ Jesus through the will of God, according to the promise of the life which is in Christ Jesus,2 to Timothy, my beloved child: Grace, mercy, peace, from God the Father and Christ Jesus our Lord.3 I thank God, whom I serve from my forefathers in a pure conscience, how unceasing is my remembrance of thee in my supplications, night and day4 longing to see thee, remembering thy tears, that I may be filled with joy;5 having been reminded of the unfeigned faith that is in thee; which dwelt first in thy grandmother Lois, and thy mother Eunice; and, I am persuaded, in thee also.6 For which cause I put thee in remembrance that thou stir up the gift of God, which is in thee through the laying on of my hands.7 For God gave us not a spirit of fearfulness; but of power and love and discipline.8 Be not ashamed therefore of the testimony of our Lord, nor of me his prisoner: but suffer hardship with the gospel according to the power of God;9 who saved us, and called us with a holy calling, not according to our works, but according to his own purpose and grace, which was given us in Christ Jesus before times eternal,10 but hath now been manifested by the appearing of our Saviour Christ Jesus, who abolished death, and brought life and immortality to light through the gospel,11 whereunto I was appointed a preacher, and an apostle, and a teacher.12 For which cause I suffer also these things: yet I am not ashamed; for I know him whom I have believed, and I am persuaded that he is able to guard that which I have committed unto him against that day.13 Hold the pattern of sound words which thou hast heard from me, in faith and love which is in Christ Jesus.14 That good thing which was committed unto thee guard through the Holy Spirit which dwelleth in us.15 This thou knowest, that all that are in Asia turned away from me; of whom are Phygelus and Hermogenes.16 The Lord grant mercy unto the house of Onesiphorus: for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chain;17 but, when he was in Rome, he sought me diligently, and found me18 (the Lord grant unto him to find mercy of the Lord in that day); and in how many things he ministered at Ephesus, thou knowest very well.