Apostlenes gjerninger 2

Ånden blir gitt på pinsedagen

1 Da pinsedagen kom, var de alle samlet. t 2 Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. t 3 Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.

4 Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.t
5 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra all verdens land. 6 En stor mengde samlet seg da de hørte denne lyden, og de ble helt forvirret; for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt. 7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? t 8 Hvordan henger det sammen at enhver av oss hører dem tale på vårt eget morsmål? 9 Vi er partere og medere og elamitter, folk fra Mesopotamia, Judea og Kappadokia, fra Pontos og Asia, 10 Frygia og Pamfylia, fra Egypt og Libyaområdet mot Kyréne, 11 vi er jøder eller har gått over til jødedommen og har flyttet hit fra Roma, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne språk.» t 12 De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?»

13 Men noen gjorde narr og sa: «De har drukket søt vin og er fulle.»

Peters tale og den første menighet

14 Da trådte Peter fram sammen med de elleve, tok til orde og talte til dem:
Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La meg kunngjøre for dere det som her skjer. Hør nå på det jeg sier! 15 Disse mennene er ikke fulle som dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen.

16 Men her skjer det som profeten Joel talte om:

17 I de siste dager skal det skje, ¬sier Gud:
Jeg vil utøse min Ånd ¬over alle mennesker.
Sønner og døtre hos dere ¬skal tale profetiske ord,
de unge menn skal ha syner,
og de gamle blant dere ¬ha drømmer. t

18 Selv over mine treller ¬og trellkvinner
vil jeg i de dager utøse ¬av min Ånd,
og de skal tale profetisk.

19 Jeg lar jærtegn vise seg ¬oppe på himmelen
og tegn nede på jorden:
blod, ild og røkskyer.

20 Solen skal forvandles ¬til mørke,
og månen blir som blod,
før Herrens dag kommer, ¬den store og strålende.

21 Og hver den som påkaller ¬Herrens navn,
skal bli frelst. t
22 Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann Gud utpekte for dere gjennom de mektige gjerninger, under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere, og som dere selv kjenner til. t 23 Han ble utlevert til dere slik Gud på forhånd hadde bestemt og visste om, og ved hjelp av menn som ikke kjenner Guds lov, naglet dere ham til korset og drepte ham. 24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens veer. Det var jo ikke mulig for døden å holde ham fast. t

25 For David sier om ham:t
Jeg hadde alltid mine øyne ¬vendt mot Herren,
for han er ved min ¬høyre side,
for at jeg ikke skal vakle.

26 Derfor gledet mitt hjerte seg, ¬og min tunge jublet,
og selv mitt legeme ¬skal bo med håp.

27 For du skal ikke la min sjel ¬bli i dødsriket
og ikke la din Hellige gå ¬til grunne.

28 Du har lært meg å kjenne ¬livets veier,
og du skal fylle meg med glede ¬for ditt åsyn.
29 Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble begravet, og den dag i dag har vi hans grav hos oss. t 30 Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone. t 31 Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle oppstå. Han er det som ikke ble i dødsriket, og det er hans legeme som ikke skulle gå til grunne. t 32 Gud oppreiste denne Jesus, og vi er alle vitner om det. t 33 Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok av Faderen Den Hellige Ånd som var lovt oss, og utøste den. Dette er det dere ser og hører. t

34 For David fór ikke opp til himmelen, men han sier:t
Herren sa til min herre:
Sett deg ved min høyre hånd

35 til jeg får lagt dine fiender
som skammel for dine føtter.

36 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, har Gud gjort både til Herre og Messias.t
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» t 38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. t t 39 For løftet gjelder dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.» t 40 Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrange slekt.» t 41 De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble rundt tre tusen lagt til menigheten. t 42 Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene. t t 43 Det kom frykt over hver og en, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. t 44 Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles. t 45 De solgte sine eiendommer og annet gods og delte ut til alle etter som enhver trengte det. 46 De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen; i hjemmene brøt de brødet, og de spiste sammen med oppriktig og inderlig glede. t 47 De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten.t

Acts 2

The Holy Spirit and the Day of Pentecost

1 Nowt when the day of Pentecost had come, they were all together in one place.2 Suddenlyt a soundt like a violent wind blowingt came from heavent and filled the entire house where they were sitting.3 And tongues spreading out like a firet appeared to them and came to rest on each one of them.

4 Allt of them were filled with the Holy Spirit, and they began to speak in other languagests as the Spirit enabled them.t
5 Now there were devout Jewst from every nation under heaven residing in Jerusalem.ts6 When this soundt occurred, a crowd gathered and was in confusion,t because each one heard them speaking in his own language.7 Completely baffled, they said,t “Aren’tt all these who are speaking Galileans?8 And how is it that each one of us hears themt in our own native language?t9 Parthians, Medes, Elamites, and residents of Mesopotamia, Judea and Cappadocia, Pontus and the province of Asia,t10 Phrygia and Pamphylia, Egypt and the parts of Libya near Cyrene,t and visitors from Rome,s11 both Jews and proselytes,s Cretans and Arabs – we hear them speaking in our own languages about the great deeds God has done!”t12 All were astounded and greatly confused, saying to one another, “What does this mean?”

13 But others jeered at the speakers,t saying, “They are drunk on new wine!”ts

Peter’s Address on the Day of Pentecost

14 But Peter stood upt with the eleven, raised his voice, and addressed them: “You men of Judeat and all you who live in Jerusalem,s know thist and listen carefully to what I say.15 In spite of what you think, these men are not drunk,t for it is only nine o’clock in the morning.t

16 But this is what was spoken about through the prophet Joel:s

17 ‘And in the last dayssit will be,’ God says,
‘that I will pour out my Spirit on all people,t
and your sons and your daughters will prophesy,
and your young men will see visions,
and your old men will dream dreams.

18 Even on my servants,tboth men and women,
I will pour out my Spirit in those days, and they will prophesy.s

19 And I will perform wonders in the skytabove
and miraculous signston the earth below,
blood and fire and clouds of smoke.

20 The sun will be changed to darkness
and the moon to blood
before the great and glorioustday of the Lord comes.

21 And thenteveryone who calls on the name of the Lord will be saved.’s
22 “Men of Israel,t listen to these words: Jesus the Nazarene, a man clearly attested to you by God with powerful deeds,t wonders, and miraculous signst that God performed among you through him, just as you yourselves know –23 this man, who was handed over by the predetermined plan and foreknowledge of God, you executedt by nailing him to a cross at the hands of Gentiles.t24 But God raised him up,t having releasedt him from the painss of death, because it was not possible for him to be held in its power.t

25 For David says about him,
‘I saw the Lord always in front of me,t
for he is at my right hand so that I will not be shaken.

26 Therefore my heart was glad and my tongue rejoiced;
my bodytalso will live in hope,

27 because you will not leave my soul in Hades,t
nor permit your Holy One to experiencetdecay.

28 You have made known to me the paths of life;
you will make me full of joy with your presence.’s
29 “Brothers,t I can speak confidentlys to you about our forefathert David, that he both died and was buried, and his tomb is with us to this day.30 So then, becauset he was a prophet and knew that God had sworn to him with an oath to seat one of his descendantston his throne,s31 David by foreseeing thist spoke about the resurrection of the Christ,ts that he was neither abandoned to Hades,t nor did his bodytexperiencetdecay.s32 This Jesus God raised up, and we are all witnesses of it.t33 So then, exaltedt to the right hands of God, and having receivedt the promise of the Holy Spiritt from the Father, he has poured outs what you both see and hear.

34 For David did not ascend into heaven, but he himself says,
‘The Lord said to my lord,
“Sitsat my right hand

35 until I make your enemies a footstoolsfor your feet.”’s

36 Therefore let all the house of Israel know beyond a doubtt that God has made this Jesus whom you crucifiedt both Lords and Christ.”ts

The Response to Peter’s Address

37 Now when they heard this,t they were acutely distressedt and said to Peter and the rest of the apostles, “What should we do, brothers?”38 Peter said to them, “Repent, and each one of you be baptizedt in the name of Jesus Christts fort the forgiveness of your sins, and you will receive the gift of the Holy Spirit.t39 For the promises is for you and your children, and for all who are far away, as many as the Lord our God will call to himself.”40 With many other words he testifiedt and exhorted them saying, “Save yourselves from this perverset generation!”

41 So those who acceptedt his messaget were baptized, and that day about three thousand peoplet were added.t

The Fellowship of the Early Believers

42 They were devoting themselves to the apostles’ teaching and to fellowship,s to the breaking of bread and to prayer.t43 Reverential awet came over everyone,t and many wonders and miraculous signst came about by the apostles.44 All who believed were together and heldt everything in common,45 and they began sellingt their propertyt and possessions and distributing the proceedst to everyone, as anyone had need.46 Every dayt they continued to gather together by common consent in the temple courts,t breaking bread fromt house to house, sharing their food with glads and humble hearts,t

47 praising God and having the good willt of all the people. And the Lord was adding to their number every dayt those who were being saved.