Apostlenes gjerninger 21
Opp til Jerusalem
1 Da vi hadde revet oss løs fra dem, stakk vi til sjøs og seilte direkte til Kos, neste dag til Rhodos og derfra til Patara. 2 Her fant vi et skip som skulle over til Fønikia. Vi gikk om bord og la ut igjen. 3 Vi fikk Kypros i sikte og passerte sør for øya med kurs for Syria. I Tyrus la vi til land fordi skipet skulle losse. 4 Vi oppsøkte disiplene og ble der en uke. Drevet av Ånden advarte de Paulus mot å reise opp til Jerusalem. t 5 Da vi hadde tilbrakt disse dagene der, brøt vi opp og drog videre. Alle fulgte oss ut av byen, også kvinner og barn. På stranden knelte vi og bad. t
6 Så tok vi farvel med hverandre, og vi gikk om bord i skipet, mens de drog hjem til sitt.
7 Fra Tyrus nådde vi fram til Ptolemais, hvor sjøreisen var slutt. Vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag. 8 Neste dag brøt vi opp og drog til Cæsarea, hvor vi tok inn hos evangelisten Filip, som var en av de sju. Hos ham ble vi boende. t 9 Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave. t 10 Vi slo oss til her for flere dager, og da kom det ned fra Judea en profet som hette Agabus. t 11 Han oppsøkte oss og tok beltet til Paulus, og med det bandt han føttene og hendene sine. Så sa han: «Dette sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette belte og utlevere ham til hedningene.» t 12 Da vi hørte dette, formante både vi og stedets folk Paulus og sa at han ikke måtte reise opp til Jerusalem. 13 Men han svarte: «Hvorfor skal dere gråte og gjøre det vanskelig for meg? Selv er jeg jo villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for vår Herre Jesu navn.» t
14 Vi klarte ikke å overtale ham og slo oss til ro og sa: «Herrens vilje skje!»t
15 Da disse dagene var gått, gjorde vi oss klar og drog opp til Jerusalem.
16 Sammen med oss reiste også noen av disiplene fra Cæsarea, som tok oss med til Mnason fra Kypros, en av de aller første disipler. Hos ham skulle vi bo.Paulus hos Jakob
17 Brødrene tok imot oss med glede da vi kom til Jerusalem. 18 Dagen etter gikk Paulus sammen med oss til Jakob, hvor alle de eldste var samlet. t 19 Han hilste på dem og fortalte så utførlig om det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste. t 20 De priste Gud for det de fikk høre, men sa til ham: «Du vet, bror, at mange tusen jøder er kommet til troen, og alle holder de strengt på loven. t 21 Nå har de fått høre om deg at du lærer de jøder som bor blant hedningene, å vende seg fra Moses, og sier at de ikke skal omskjære sine barn og ikke leve etter våre skikker. t 22 Hva kan vi gjøre? Det vil bli alminnelig kjent at du er kommet. 23 Derfor skal du gjøre det vi nå sier deg. Vi har fire menn her som har avlagt et løfte. t 24 Disse fire skal du ta med deg og la deg rense sammen med dem. Du skal ta på deg utgiftene for dette, så de kan klippe håret igjen, slik det er påbudt. Dermed vil alle skjønne at det ikke er noe i det de har hørt om deg, og at du selv lever slik at du holder loven. t t
25 Når det gjelder de hedningkristne, har vi skrevet til dem og gitt beskjed om at de skal holde seg borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor.»t
26 Paulus tok mennene med seg og lot seg rense sammen med dem dagen etter. Så gikk han til templet for å melde fra når renselsestiden utløp og offeret for hver enkelt av dem skulle bæres fram.tPaulus blir arrestert i templet
27 De sju dagene var nesten gått da noen jøder fra Asia fikk se ham på tempelplassen. De hisset opp hele folkemassen, grep fatt i ham 28 og skrek: «Israelitter, kom og hjelp! Her er mannen som taler overalt og til alle mot folket og loven og dette hellige sted. Nå har han til og med tatt med seg grekere inn i helligdommen og vanhelliget dette sted.» t 29 De hadde nemlig før sett efeseren Trofimus sammen med ham i byen og trodde nå at Paulus hadde tatt ham med seg til templet. t
30 Uroen spredte seg over hele byen, og folk stimlet sammen. De grep Paulus og trakk ham ut fra tempelplassen, og med en gang ble portene stengt.
31 De holdt nesten på å slå ham i hjel da kommandanten for garnisonen fikk melding om at hele Jerusalem stod på ende. t 32 Øyeblikkelig løp han med soldater og offiserer ned mot mengden. Da de så kommandanten og soldatene, holdt de opp med å slå Paulus. 33 Kommandanten gikk fram og lot folkene sine gripe Paulus og gav ordre til at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort. 34 Men i folkemassen ropte noen ett, andre noe annet, og da det ikke var mulig å få skikkelig beskjed i alt levenet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen. 35 De kom til trappen, men her måtte soldatene bære ham fordi mengden presset så voldsomt på. 36 For hele folkemassen fulgte etter og skrek: «Drep ham!» t 37 De skulle til å gå inn i borgen da Paulus sa til kommandanten: «Får jeg lov å si deg noe?» Han svarte: «Kan du gresk? 38 Du er altså ikke den egypteren som for en tid siden laget opprør og førte de fire tusen knivstikkerne ut i ørkenen?» 39 Men Paulus sa: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia og borger av denne ansette by. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.» t 40 Det fikk han lov til, og Paulus stilte seg på trappen og gav tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk:
Acts 21
Paul’s Journey to Jerusalem
1 Aftert wes tore ourselves awayt from them, we put out to sea,t and sailing a straight course,t we came to Cos,s on the next day to Rhodes,s and from there to Patara.s2 We foundt a ship crossing over to Phoenicia,s went aboard,t and put out to sea.t3 After we sighted Cypruss and left it behind on our port side,s we sailed on to Syria and put int at Tyre,ss because the ship was to unload its cargo there.4 After we locatedt the disciples, we stayed theret seven days. They repeatedly toldt Paul through the Spirits not to set foott in Jerusalem.s5 Whent our time was over,t we left and went on our way. All of them, with their wives and children, accompaniedt us outside of the city. Aftert kneeling down on the beach and praying,s6 we said farewellt to one another.s Thent we went aboard the ship, and they returned to their own homes.t7 We continued the voyage from Tyres and arrived at Ptolemais,s and when we had greeted the brothers, we stayed with them for one day.8 On the next day we leftt and came to Caesarea,ss and enteredt the house of Philip the evangelist, who was one of the seven,s and stayed with him.
9 (He had four unmarriedt daughters who prophesied.)s
10 While we remained there for a number of days,t a prophet named Agabuss came down from Judea.11 He camet to us, tookt Paul’s belt,s tiedt his own hands and feet with it,t and said, “The Holy Spirit says this: ‘This is the way the Jews in Jerusalem will tie up the man whose belt this is, and will hand him overts to the Gentiles.’”12 When we heard this, both we and the local peoplet begged him not to go up to Jerusalem.13 Then Paul replied, “What are you doing, weeping and breakingt my heart? For I am ready not only to be tied up,t but even to die in Jerusalem for the name of the Lord Jesus.”
14 Because he could not be persuaded,t we said no more except,t “The Lord’s will be done.”s
15 After these days we got readyt and started upts to Jerusalem.16 Some of the disciples from Caesareass came along with us too, and brought us to the houset of Mnason of Cyprus, a disciple from the earliest times,t with whom we were to stay.17 When we arrived in Jerusalem, the brothers welcomed us gladly.t18 The next day Paul went in with us to see James, and all the elders were there.ts19 When Pault had greeted them, he began to explaint in detailt what Gods had done among the Gentiles through his ministry.20 When they heard this, they praisedt God. Then they said to him, “You see, brother, how many thousands of Jewsts there are who have believed, and they are all ardent observerst of the law.s21 They have been informed about you – that you teach all the Jews now livingt among the Gentiles to abandonts Moses, telling them not to circumcise their childrens or livet according to our customs.22 What then should we do? They will no doubtt hear that you have come.23 So do whatt we tell you: We have four ment who have takent a vow;t24 take them and purifys yourself along with them and pay their expenses,t so that they may have their heads shaved.ts Thent everyone will know there is nothing in what they have been toldt about you, but that you yourself live in conformity witht the law.s25 But regarding the Gentiles who have believed, we have written a letter, having decidedts that they should avoidt meat that has been sacrificed to idolst and blood and what has been strangleds and sexual immorality.”26 Then Paul took the men the next day,t and after he had purified himselft along with them, he went to the temple and gave noticet of the completion of the days of purification,s whent the sacrifice would be offered for eacht of them.27 When the seven days were almost over,t the Jews from the province of Asiats who had seen him in the temple areat stirred up the whole crowdt and seizedt him,28 shouting, “Men of Israel,t help! This is the man who teaches everyone everywhere against our people, our law,s and this sanctuary!ts Furthermoret he has brought Greeks into the inner courts of the templet and made this holy place ritually unclean!”ts29 (For they had seen Trophimus the Ephesian in the city with him previously, andt they assumed Paul had brought him into the inner temple courts.)ts30 The whole city was stirred up,t and the people rushed together.t They seizedt Paul and dragged him out of the temple courts,t and immediately the doors were shut.31 While they were tryingt to kill him, a reportt was sent upt to the commanding officert of the cohorts that all Jerusalem was in confusion.t32 Het immediately tookt soldiers and centurionss and ran down to the crowd.t When they sawt the commanding officert and the soldiers, they stopped beatings Paul.33 Then the commanding officert came up and arrestedt him and ordered him to be tied up with two chains;t het then asked who he was and whatt he had done.34 But some in the crowd shouted one thing, and others something else,t and when the commanding officert was unablet to find out the trutht because of the disturbance,t he ordered Pault to be brought into the barracks.t35 When he came to the steps, Pault had to be carrieds by the soldiers because of the violencet of the mob,36 for a crowd of peoplet followed them,t screaming, “Away with him!”37 As Paul was about to be brought into the barracks,t he saidt to the commanding officer,t “May I sayt something to you?” The officert replied,t “Do you know Greek?s38 Then you’re not that Egyptian who started a rebelliont and led the four thousand men of the ‘Assassins’ts into the wildernesst some time ago?”t39 Paul answered,t “I am a Jewt from Tarsus in Cilicia, a citizen of an important city.t Pleaset allow me to speak to the people.”
40 When the commanding officert had given him permission,t Paul stoodt on the steps and gesturedt to the people with his hand. When they had become silent,t he addressedt them in Aramaic,t