5 Mosebok 2

Vandringen i ørkenen

1 Så snudde vi om og dro til ørkenen på veien til Rødehavet, slik som Herren hadde talt til meg. I lang tid dro vi omkring i Se’ir-fjellene. s2 Da sa Herren til meg: 3 Lenge nok har dere dratt omkring disse fjellene. Vend dere nå mot nord! s4 Og tal til folket og by dem: Dere drar nå fram gjennom det landet som tilhører deres brødre Esaus barn, som bor i Se’ir. De blir redde for dere, men dere skal ta dere vel i akt, 5 så dere ikke gir dere i strid med dem. Jeg vil ikke gi dere så mye som en fotsbredd av deres land, for jeg har gitt Esau Se’ir-fjellene til eiendom. s6 Mat skal dere kjøpe av dem for penger, så dere har noe å ete. Og vann skal dere også kjøpe av dem for penger, så dere kan drikke. 7 For Herren din Gud har velsignet deg i alle dine henders gjerninger. Han har båret omsorg for deg på din vandring gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud nå vært med deg. Du har ikke manglet noe. s

8 Så dro vi videre, bort fra våre brødre Esaus barn, som bor i Se’ir. Vi tok av fra veien som går fra Eilat og Esjon-Geber gjennom ødemarken, og vendte oss til en annen kant og dro fram på veien til Moabs ørken. 9 Da sa Herren til meg: Du må ikke angripe moabittene og ikke gi deg i strid med dem. Jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn Ar til eiendom. s10 Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk og like høye av vekst som anakittene. s11 Også de blir regnet for refa’itter likesom anakittene, og moabittene kaller dem emitter. 12 Og i Se’ir bodde før i tiden horittene, men Esaus barn drev dem bort og utryddet dem og bosatte seg i deres sted, slik som Israel nå har gjort med sitt land, det som Herren har gitt dem til eiendom. s13 Bryt opp nå, og gå over Sered-bekken! Så gikk vi over Sered-bekken. s14 I trettiåtte år var vi på vandring fra Kadesj-Barnea, til vi gikk over Sered-bekken. Da var hele den slekt - alle våpenføre menn - utdødd av leiren, slik Herren hadde sverget at det skulle gå dem. s15 Og Herrens hånd var mot dem, så han utryddet dem av leiren til det var ute med dem.

16 Da alle våpenføre menn var utdødd av folket, 17 talte Herren til meg og sa: 18 Nå drar du over Moabs landemerker, gjennom Ar, 19 og du kommer nær Ammons barns land. Men du må ikke angripe dem eller gi deg i strid med dem. Jeg vil ikke gi deg noe av Ammons barns land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn det til eiendom. s20 Også dette landet blir regnet for et refa’ittland. Før i tiden bodde refa’itter der, ammonittene kaller dem samsummitter. 21 De var et stort og tallrikt folk og like høye av vekst som anakittene. Men Herren utryddet dem for Ammons barn, så de drev dem bort og bosatte seg der i deres sted. 22 Det samme gjorde han for Esaus barn, som bor i Se’ir. For dem utryddet han horittene, så de drev dem bort og bosatte seg der i deres sted. Der har de bodd til denne dag. 23 På samme måte gikk det med avittene, som bodde i landsbyene like til Gasa. De ble ødelagt av kaftorerne, som kom fra Kaftor og bosatte seg der i deres land.

24 Bryt opp, dra videre, og gå over Arnon-elven! Se, jeg har begynt å gi amoritten Sihon, kongen i Hesjbon, og hans land i din hånd. Gå nå i gang med å innta det, og gå til kamp mot ham! 25 Fra denne dag vil jeg la redsel for deg og frykt for deg komme over alle folk under himmelen. Alle som får høre om deg, skal skjelve og beve for deg.

Israel seirer over Sihon

26 Fra ørkenen Kedemot sendte jeg bud til Sihon, kongen i Hesjbon, med ord om fred. Jeg sa: s27 La meg få dra gjennom ditt land! Jeg skal holde meg på veien, jeg vil ikke vike av, verken til høyre eller til venstre. 28 Mat kan du selge meg for penger, så jeg har noe å ete, og vann kan du også gi meg for penger, så jeg kan drikke. La meg bare få dra igjennom til fots, 29 slik som de Esaus barn, som bor i Se’ir, og de moabittene, som bor i Ar, ga meg lov til å gjøre - så jeg kan gå over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss. 30 Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra gjennom sitt land. For Herren din Gud hadde forherdet hans ånd og gjort hans hjerte hardt for å gi ham i din hånd, som en kan se i dag. 31 Og Herren sa til meg: Se, jeg har begynt å overgi Sihon og hans land til deg. Gå nå du i gang med å innta det, så landet blir ditt. 32 Og Sihon og hele hans folk dro ut mot oss til strid, til Jahas. s33 Og Herren vår Gud ga ham i vår vold, vi slo ham og hans sønner og alt hans folk i hjel. 34 Vi inntok den gang alle hans byer og slo hver by med bann, menn og kvinner og barn. Vi lot ikke noen bli tilbake eller slippe unna. 35 Bare feet tok vi til bytte i tillegg til hærfanget fra byene som vi inntok. 36 Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, og fra byen i dalen like til Gilead var det ikke en by hvor murene var for høye for oss. Herren vår Gud overga dem alle til oss. 37 Men Ammons barns land kom du ikke nær, verken landet langsmed Jabbok-elven eller byene i fjellene eller noe annet som Herren vår Gud hadde forbudt oss å ta.

Deuteronomy 2

The Journey from Kadesh Barnea to Moab

1 Then we turned and set out toward the desert land on the way to the Red Seat just as the Lord told me to do, detouring around Mount Seir for a long time.2 At this point the Lord said to me,3 “You have circled around this mountain long enough; now turn north.4 Instructt these people as follows: ‘You are about to cross the border of your relativest the descendants of Esau,s who inhabit Seir. They will be afraid of you, so watch yourselves carefully.5 Do not be hostile toward them, because I am not giving you any of their land, not even a footprint, for I have given Mount Seirs as an inheritance for Esau.6 You may purchaset food to eat and water to drink from them.

7 All along the way I, the Lord your God,t have blessed your every effort.t I havet been attentive tot your travels through this great wasteland. These forty years I havet been with you; you have lacked for nothing.’”
8 So we turned away from our relativest the descendants of Esau, the inhabitants of Seir, turning from the desert route,t from Elats and Ezion Geber,s and traveling the way of the Moab wastelands.9 Then the Lord said to me, “Do not harass Moab and provoke them to war, for I will not give you any of their land as your territory. This is because I have given Ars to the descendants of Lots as their possession.10 (The Emitess used to live there, a people as powerful, numerous, and tall as the Anakites.11 These people, as well as the Anakites, are also considered Rephaites;s the Moabites call them Emites.12 Previously the Horitess lived in Seir but the descendants of Esau dispossessed and destroyed them and settled in their place, just as Israel did to the land it came to possess, the land the Lord gave them.)t13 Now, get up and cross the Wadi Zered.”s So we did so.t14 Now the length of time it took for us to go from Kadesh Barnea to the crossing of Wadi Zered was thirty-eight years, time for all the military men of that generation to die, just as the Lord had vowed to them.

15 Indeed, it was the very hand of the Lord that eliminated them from withint the camp until they were all gone.

Instructions Concerning Ammon

16 So it was that after all the military men had been eliminated from the community,t17 the Lord said to me,18 “Today you are going to cross the border of Moab, that is, of Ar.s

19 But when you come close to the Ammonites, do not harass or provoke them because I am not giving you any of the Ammonites’ land as your possession; I have already given it to Lot’s descendantss as their possession.
20 (That also is considered to be a land of the Rephaites.s The Rephaites lived there originally; the Ammonites call them Zamzummites.s21 They are a people as powerful, numerous, and tall as the Anakites. But the Lord destroyed the Rephaitest in advance of the Ammonites,t so they dispossessed them and settled down in their place.22 This is exactly what he did for the descendants of Esau who lived in Seir when he destroyed the Horites before them so that they could dispossess them and settle in their area to this very day.

23 As for the Avvitess who lived in settlements as far west as Gaza, Caphtoritess who came from Cretet destroyed them and settled down in their place.)
24 Get up, make your way across Wadi Arnon. Look! I have already delivered over to you Sihon the Amorite, king of Heshbon,s and his land. Go ahead! Take it! Engage him in war!

25 This very day I will begin to fill all the people of the eartht with dread and to terrify them when they hear about you. They will shiver and shake in anticipation of your approach.”t

Defeat of Sihon, King of Heshbon

26 Then I sent messengers from the Kedemoths Desert to King Sihon of Heshbon with an offer of peace:27 “Let me pass through your land; I will keep strictly to the roadway.t I will not turn aside to the right or the left.28 Sell me food for casht so that I can eat and sell me water to drink.t Just allow me to go through on foot,29 just as the descendants of Esau who live at Seir and the Moabites who live in Ar did for me, until I cross the Jordan to the land the Lord our God is giving us.”30 But King Sihon of Heshbon was unwilling to allow us to pass near him because the Lord ours God had made him obstinatet and stubbornt so that he might deliver him over to yout this very day.31 The Lord said to me, “Look! I have already begun to give over Sihon and his land to you. Start right now to take his land as your possession.”32 When Sihon and all his troopst emerged to encounter us in battle at Jahaz,s33 the Lord our God delivered him over to us and we struck him down, along with his sonss and everyone else.t34 At that time we seized all his cities and put every one of themt under divine judgment,ts including even the women and children; we left no survivors.35 We kept only the livestock and plunder from the cities for ourselves.36 From Aroer,s which is at the edge of Wadi Arnon (it is the city in the wadi),t all the way to Gilead there was not a town able to resist us – the Lord our God gave them all to us.

37 However, you did not approach the land of the Ammonites, the Wadi Jabbok,s the cities of the hill country, or any place else forbidden by the Lord our God.