Forkynneren 1

Alt er tomhet

1 Ord av Forkynneren, sønn av David, konge i Jerusalem. s2 Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet. s3 Hva vinning har mennesket av alt sitt strev, som han plager seg med under solen? s

4 Slekt går, og slekt kommer, men jorden står alltid ved lag. 5 Solen går opp, og solen går ned, og skynder seg tilbake til stedet der den går opp. 6 Vinden blåser mot sør, så dreier den mot nord. Den vender og snur seg under sin gang og begynner så igjen sitt løp. 7 Alle bekker renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det stedet som bekkene går, dit går de alltid igjen. 8 Alle ting strever seg trett, mer enn noen kan si. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre. s

9 Det som har vært, er det som skal bli. Det som er hendt, er det som skal hende. Det er intet nytt under solen. s10 Blir det sagt om noe: Se, dette er nytt! - så har det vært til for lenge siden, i svunne tider som var før oss. 11 Ingen minnes dem som før har levd, heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer etter dem. s

Rikdommens tomhet

12 Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem. 13 Jeg vendte mitt hjerte til å ransake og utforske med visdom alt det som hender under himmelen. Det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med. s14 Jeg så alt det som ble gjort under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag etter vind. s15 Det som er kroket, kan ikke bli rett. Det som mangler, kan ingen regne med. s16 Jeg talte med meg selv i mitt indre og sa: Se, jeg er blitt større og rikere i visdom enn alle som har hersket over Jerusalem før meg. Mitt hjerte har skuet stor visdom og kunnskap. s17 Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdommen og forstå dårskap og uforstand. Men jeg skjønte at også dette var jag etter vind. s18 For med stor visdom følger stor gremmelse. Den som øker kunnskap, øker smerte.

Ecclesiastes 1

Title

1 The words of the Teacher,ts the sont of David, kings in Jerusalem:ss

Introduction: Utter Futility

2 “Futile! Futile!” lamentst the Teacher,s
“Absolutely futile!t Everythingt is futile!”ts

Futility Illustrated from Nature

3 What benefitt do peoplet get from all the effort
whicht they expends on earth?ts

4 A generation comest and a generation goes,t
but the earth remainst the samet through the ages.t

5 The sun risest and the sun sets;t
it hurries awayt to a place from which it risest again.t

6 The wind goes to the south and circles around to the north;
round and roundt the wind goes and on its rounds it returns.t

7 All the streams flowt into the sea, but the sea is not full,
and to the place where the streams flow, there they will flow again.ts

8 All thist monotonyt is tiresome; no one can beart to describe it:ts
The eye is never satisfied with seeing, nor is the ear ever contentt with hearing.

9 What exists nowt is what will be,t
and what has been done is what will be done;
there is nothing truly new on earth.t

10 Is there anything about which someone can say, “Look at this! It is new!”?t
It was alreadyt done long ago,s before our time.t

11 No one remembers the former events,t
nor will anyone remembert the events that are yet to happen;ts
they will not be remembered by the future generations.ts

Futility of Secular Accomplishment

12 I, the Teacher, have been king over Israel in Jerusalem.s

13 I decidedt to carefullyt and thoroughly examinet
all that has been accomplished on earth.ts
I concluded:t God has given peoplet a burdensome taskt
that keeps themt occupied.t

14 I reflected on everything that is accomplished by mant on earth,t
and I concluded: Everythingt he has accomplishedt is futilet – like chasing the wind!t

15 What is bentt cannot be straightened,t
and what is missingt cannot be supplied.t

Futility of Secular Wisdom

16 I thought to myself,t
“I have become much wisert than any of my predecessors who ruledt over Jerusalem;s
It have acquired much wisdom and knowledge.”t

17 So I decidedt to discern the benefit oft wisdom and knowledge overt foolish behavior and ideas;t
however, I concludedt that event this endeavort is liket trying to chase the wind!t

18 For with great wisdom comest great frustration;
whoever increases hist knowledge merelyt increases hist heartache.