Predikerens 1

1 Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.2 Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.

3 Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?

4 Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.5 Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.6 Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.7 Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.

8 Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.

9 Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.10 Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt(-)så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.

11 Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.

12 Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,13 og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.14 Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.15 Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.16 Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.17 Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.

18 For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.

Ecclesiastes 1

Title

1 The words of the Teacher,ts the sont of David, kings in Jerusalem:ss

Introduction: Utter Futility

2 “Futile! Futile!” lamentst the Teacher,s
“Absolutely futile!t Everythingt is futile!”ts

Futility Illustrated from Nature

3 What benefitt do peoplet get from all the effort
whicht they expends on earth?ts

4 A generation comest and a generation goes,t
but the earth remainst the samet through the ages.t

5 The sun risest and the sun sets;t
it hurries awayt to a place from which it risest again.t

6 The wind goes to the south and circles around to the north;
round and roundt the wind goes and on its rounds it returns.t

7 All the streams flowt into the sea, but the sea is not full,
and to the place where the streams flow, there they will flow again.ts

8 All thist monotonyt is tiresome; no one can beart to describe it:ts
The eye is never satisfied with seeing, nor is the ear ever contentt with hearing.

9 What exists nowt is what will be,t
and what has been done is what will be done;
there is nothing truly new on earth.t

10 Is there anything about which someone can say, “Look at this! It is new!”?t
It was alreadyt done long ago,s before our time.t

11 No one remembers the former events,t
nor will anyone remembert the events that are yet to happen;ts
they will not be remembered by the future generations.ts

Futility of Secular Accomplishment

12 I, the Teacher, have been king over Israel in Jerusalem.s

13 I decidedt to carefullyt and thoroughly examinet
all that has been accomplished on earth.ts
I concluded:t God has given peoplet a burdensome taskt
that keeps themt occupied.t

14 I reflected on everything that is accomplished by mant on earth,t
and I concluded: Everythingt he has accomplishedt is futilet – like chasing the wind!t

15 What is bentt cannot be straightened,t
and what is missingt cannot be supplied.t

Futility of Secular Wisdom

16 I thought to myself,t
“I have become much wisert than any of my predecessors who ruledt over Jerusalem;s
It have acquired much wisdom and knowledge.”t

17 So I decidedt to discern the benefit oft wisdom and knowledge overt foolish behavior and ideas;t
however, I concludedt that event this endeavort is liket trying to chase the wind!t

18 For with great wisdom comest great frustration;
whoever increases hist knowledge merelyt increases hist heartache.