2 Mosebok 4

Herren gir Moses makt til å gjøre tegn

1 Moses svarte: Se, de vil ikke tro meg og ikke høre på meg! De vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg. 2 Da sa Herren til ham: Hva er det du har i hånden? Han svarte: En stav. s3 Da sa han: Kast den på jorden! Han kastet den på jorden. Da ble den til en slange, og Moses flyktet for den. s4 Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd og grip den i halen! Så rakte han ut hånden og grep den, og den ble til en stav i hånden hans. 5 Så må de vel tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg. s

6 Og Herren sa videre til ham: Stikk hånden inn på brystet! - Han stakk hånden inn på brystet, og da han dro den ut, se, da var hånden blitt spedalsk, som snø. 7 Og han sa: Stikk hånden inn på brystet igjen! - Han stakk igjen hånden inn på brystet, og da han dro den ut, se, da var den igjen blitt som hans legeme ellers. 8 Om de nå ikke tror deg eller hører på det første tegnets vitnesbyrd, så vil de i hvert fall tro på det andre. 9 Men tror de ikke på disse to tegnene, og vil de ikke høre på deg, da skal du ta vann i elven og helle det ut over tørre marken. Og vannet du tar fra elven, skal bli til blod på marken. s

10 Men Moses sa til Herren: Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener. Jeg er tung i mæle og tung i tale. s11 Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? 12 Gå nå du! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale. ss13 Men han sa: Å Herre, send bud med hvem du ellers vil! 14 Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: Har du ikke din bror Aron, levitten? Han kan tale, det vet jeg! Nå kommer han deg også i møte, og når han ser deg, blir han glad. s15 Du skal tale til ham og legge ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre. s16 Han skal tale til folket for deg. Han skal være din munn, og du skal være som Gud for ham. s17 Ta nå denne staven i hånden. Med den skal du gjøre tegnene.

Moses reiser tilbake til Egypt

18 Så gikk Moses, og da han kom tilbake til Jetro, sin svigerfar, sa han til ham: La meg nå få dra tilbake til brødrene mine i Egypt og se om de ennå er i live. Og Jetro sa til Moses: Dra bort i fred! 19 Og Herren sa til Moses i Midian: Dra av sted og vend tilbake til Egypt! Nå er de døde, alle de som sto deg etter livet. s20 Så tok Moses sin kone og sine sønner og satte dem på et esel og vendte tilbake til landet Egypt. Og Moses tok Guds stav i hånden. s21 Og Herren sa til Moses: Når du nå vender tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle de under som jeg har gitt deg makt til å gjøre, for faraos øyne. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket fare. ss22 Da skal du si til farao: Så sier Herren: Min sønn, min førstefødte, er Israel. 23 Jeg sa til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du ville ikke la ham fare. Derfor vil jeg nå slå i hjel din sønn, din førstefødte. s

24 Mens de var på veien, på et hvilested, skjedde det at Herren kom mot ham og ville ta livet av ham. s25 Da tok Sippora en skarp stein, med den skar hun bort sin sønns forhud og kastet den for Moses’ føtter og sa: Du er meg en blodbrudgom. s26 Så lot Herren ham være. Da sa hun: En blodbrudgom for omskjærelsens skyld.

27 Herren sa til Aron: Gå Moses i møte i ørkenen! Han gikk av sted og møtte Moses ved Guds berg, og kysset ham. s28 Og Moses kunngjorde for Aron alle de ordene som Herren hadde sendt ham med, og alle de tegnene han hadde befalt ham å gjøre.

29 Så gikk Moses og Aron og samlet alle de eldste av Israels barn. 30 Og Aron bar fram alle de ordene Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for folkets øyne. 31 Og folket trodde. Da de hørte hvordan Herren hadde sett til Israels barn og gitt akt på deres nød, bøyde de seg og tilba. s

Exodus 4

The Source of Sufficiency

1 s Moses answered again,t “And ift they do not believe me or pay attention to me,t but say, ‘The Lord has not appeared to you’?”2 The Lord said to him, “What is that in your hand?” He said, “A staff.”ts3 The Lordt said, “Throw it to the ground.” So he threw it to the ground, and it became a snake,s and Moses ran from it.4 But the Lord said to Moses, “Put out your hand and grab it by the tail” – so he put out his hand and caught it, and it became a staff in his hands –

5 “that they may believe that the Lord, the God of their fathers, the God of Abraham, the God of Isaac, and the God of Jacob, has appeared to you.”
6 The Lord also said to him, “Put your hand into your robe.”t So he put his hand into his robe, and when he brought it out – there was his hand,t leprous like snow!s7 He said, “Put your hand back into your robe.” So he put his hand back into his robe, and when he brought it out from his robe – there it was,t restoredt like the rest of his skin!t8 “Ift they do not believe you or pay attention tot the former sign, then they mayt believe the latter sign.t

9 And ift they do not believe even these two signs or listen to you,t then taket some water from the Nile and pour it out on the dry ground. The water you take out of the Nile will become blood on the dry ground.”s

10 Then Moses said to the Lord,s “Ot my Lord,t I am not an eloquent man,t neither in the pastt nor since you have spoken to your servant, for I am slow of speech and slow of tongue.”t
11 The Lord said to him, “Who gavets a mouth to man, or who makes a person mute or deaf or seeing or blind? Is it not I, the Lord?s

12 So now go, and I will be with your mouths and will teach yous what you must say.”t

13 But Moses said,t “Ot my Lord, please send anyone else whom you wish to send!”t

14 Then the Lord became angry withts Moses, and he said, “What aboutt your brother Aaron the Levite?s I know that he can speak very well.ts Moreover, he is comingt to meet you, and when he sees you he will be glad in his heart.s
15 “So you are to speak to him and put the words in his mouth. And as for me, I will be with your moutht and with his mouth,t and I will teach you botht what you must do.t16 Het will speak for you to the people, and it will be as ift het were your moutht and as if you were his God.ts

17 You will also take in your hand this staff, with which you will do the signs.”s

The Return of Moses

18 s So Moses went backt to his father-in-law Jethro and said to him, “Let me go, so that I may returnt to my relativest in Egypt and seet if they are still alive.” Jethro said to Moses, “Go in peace.”19 The Lord said to Moses in Midian, “Go backt to Egypt, because all the men who were seeking your life are dead.”s20 Then Moses tookt his wife and sonss and put them on a donkey and headed backt to the land of Egypt, and Moses took the staff of God in his hand.21 The Lord saidt to Moses, “When you go back to Egypt,t see that yout do before Pharaoh all the wonders I have put under your control.t But I will hardent his hearts andt he will not let the people go.22 You must sayt to Pharaoh, ‘Thus sayst the Lord, “Israel is my son, my firstborn,s

23 and I said to you, ‘Let my son go that he may servet me,’ but since you have refused to let him go,t I will surely killt your son, your firstborn!”’”
24 Now on the way, at a place where they stopped for the night,t the Lord met Moses and sought to kill him.s25 But Zipporah took a flint knife, cut off the foreskin of her son and touched it to Moses’ feet,t and said, “Surely you are a bridegroom of bloods to me.”

26 So the Lordt let him alone. (At that timet she said, “A bridegroom of blood,” referring tot the circumcision.)
27 The Lord saidt to Aaron, “Go to the wilderness to meet Moses. So he went and met him at the mountain of Godt and greeted him with a kiss.t28 Moses told Aaron all the words of the Lord who hadt sent him and all the signs that he had commanded him.29 Then Moses and Aaron went and brought together all the Israelite elders.s30 Aaron spoket all the words that the Lord had spoken to Moses and did the signs in the sight of the people,

31 and the people believed. When they heardst that the Lord had attended tot the Israelites and that he had seen their affliction, they bowed down close to the ground.t