Esekiel 19

Klagesang over Israels fyrster

1 Og du, stem i en klagesang over Israels fyrster. 2 Du skal si: Hva er din mor? En løvinne*! Mellom løver hvilte hun, blant unge løver fikk hun sine løveunger. t3 Hun oppfostret en av sine unger*. Han ble en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker. t4 Men hedningefolk fikk høre om ham. Han ble fanget i deres grav, og de førte ham med neseringer til landet Egypt. s5 Da hun så at hun hadde ventet forgjeves, at hennes håp var gått til grunne, tok hun en annen av sine unger* og gjorde ham til en ung løve. t6 Han gikk omkring blant løver. Han ble en ung løve, han lærte å rane og røve, han åt mennesker. 7 Han voldtok deres enker og ødela deres byer. Landet og alt som fantes der, ble forferdet ved lyden av hans brøl. 8 Da satte folkene fra landskapene rundt omkring sitt garn opp imot ham og spente det ut over ham. Han ble fanget i den graven de hadde gravd. 9 Så satte de ham med krok i nesen i et bur og førte ham til kongen i Babel. Der satte de ham i en fast borg, for at hans røst ikke mer skulle høres på Israels fjell. s

10 Mens du levde i ro, var din mor som et vintre plantet ved vann. Fruktbart og fullt av greiner var det, fordi det hadde mye vann. s11 Og det fikk sterke greiner, tjenlige til herskerspir. Det hevet seg høyt opp mellom skyene, og var lett å få øye på, på grunn av sin høyde og sine mange ranker. 12 Da ble det rykket opp i harme og kastet til jorden, og østavinden tørket bort dets frukt. De sterke greinene ble revet av og tørket bort. Ild fortærte dem. 13 Og nå er det plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land. 14 Det gikk ild ut fra en av dets greiner. Den fortærte dets frukt, og det er ikke mer noen sterk grein på det til herskerspir. Dette er en klagesang, og til en klagesang skal det bli. s

Ezekiel 19

Lament for the Princes of Israel

1 “And you, singt a lament for the princes of Israel,

2 and say:
“‘What a lioness was your mother among the lions!
She lay among young lions;s she reared her cubs.

3 She reared one of her cubs; he became a young lion.
He learned to tear prey; he devoured people.t

4 The nations heard about him; he was trapped in their pit.
They brought him with hooks to the land of Egypt.s

5 “‘When she realized that she waited in vain, her hope was lost.
She took another of her cubss and made him a young lion.

6 He walked about among the lions; he became a young lion.
He learned to tear prey; he devoured people.

7 He broke downs their strongholdss and devastated their cities.
The land and everything in it was frightened at the sound of his roaring.

8 The nations – the surrounding regions – attacked him.
They threw their net over him; he was caught in their pit.

9 They put him in a collar with hooks;t
they brought him to the king of Babylon;
they brought him to prisons
so that his voice would not be heard
any longer on the mountains of Israel.

10 “‘Your mother was like a vine in your vineyard,s planted by water.
It was fruitful and full of branches because it was well-watered.

11 Its boughs were strong, fitt for rulers’ scepters; it reached up into the clouds.
It stood out because of its height and its many branches.t

12 But it was plucked up in anger; it was thrown down to the ground.
The east winds dried up its fruit;
its strong branches broke off and withered –
a fire consumed them.

13 Now it is planted in the wilderness,
in a dry and thirsty land.s

14 A fire has gone out from its branch; it has consumed its shoot and its fruit.t
No strong branch was left in it, nor a scepter to rule.’
This is a lament song, and has become a lament song.”