Esra 9

Guds folk har ikke skilt seg fra de hedenske naboer

1 Da alt dette var fullført, kom høvdingene til meg og sa: Verken Israels folk eller prestene eller levittene har skilt seg fra folkene rundt om i landene, og de avskyelige skikkene deres - fra kana’aneerne, hetittene, ferisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene. 2 De har tatt koner for seg og sønnene sine blant deres døtre, så den hellige ætt har blandet seg med folkene i landene. Og høvdingene og forstanderne har vært de første til å gjøre seg skyldig i denne utroskapen. s3 Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne og ytterkappen min, og jeg rev hår ut av hodet og skjegget og satt i stum sorg. s4 Da kom alle de som fryktet Israels Guds ord, og de samlet seg omkring meg på grunn av utroskapen hos dem som var kommet hjem. Jeg satt i stum sorg helt til kveldsofferet skulle bæres fram.

Esra bekjenner folkets synd

5 Men ved tiden for kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmyke stilling, i mine flerrede klær og ytterkappe. Og jeg kastet meg på kne og rakte ut mine hender til Herren min Gud, 6 og jeg sa: Min Gud! Jeg er så skamfull og ydmyket at jeg ikke kan løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud! For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen. s7 Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld like til denne dagen. På grunn av våre misgjerninger har vi - sammen med våre konger og prester - vært overgitt i fremmede kongers hånd, under sverdet, i fangen-skap, til plyndring og vanære, som det viser seg på denne dagen. 8 Men nå, for et lite øyeblikk, er nåde blitt oss til del fra Herren vår Gud, så han har spart og frelst en rest av oss og gitt oss et fotfeste på sitt hellige sted, for at vår Gud kunne la våre øyne lyse og gi oss litt ny livskraft i vår trelldom. s9 For treller er vi! Men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har latt oss finne nåde hos Persias konger, så de ga oss ny livskraft til å bygge opp vår Guds hus og gjenreise det som lå i ruiner. Og de ga oss et trygt bosted i Juda og i Jerusalem. 10 Men, vår Gud! Hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud, 11 dem som du ga ved dine tjenere profetene da du sa: Det landet som dere drar inn i for å ta i eie, er et land som er blitt urent ved de fremmede folks urenhet og ved de avskyelige ting som de i sin urenhet har fylt landet med fra ende til annen. s12 Derfor skal dere ikke gi døtrene deres til disse folks sønner eller ta koner til sønnene deres blant disse folks døtre. Dere skal aldri søke deres velferd og lykke. Da skal dere bli sterke og få ete av landets gode ting og la deres barn få det til eie for all tid. s13 Etter alt det som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, og etter at du, vår Gud, har spart oss og straffet oss langt mindre enn vi fortjente for vår misgjerning, og latt en rest av oss som denne her bli frelst - 14 skulle vi da nå igjen bryte dine bud og ta oss ektefeller blant folk som gjør seg skyldig i slike avskyelige ting? Ville du ikke da bli vred på oss, og gjøre ende på oss, så det ikke var noen som ble frelst eller slapp unna? 15 Herre, Israels Gud! Du er rettferdig. Vi er bare en levning, en rest som er blitt frelst, som det kan bli sett på denne dag. Se, vi er nå her for ditt åsyn i vår syndeskyld. For etter det som nå har hendt, kan ingen bli stående for deg.

Ezra 9

A Prayer of Ezra

1 Now when these things had been completed, the leaders approached me and said, “The people of Israel, the priests, and the Levites have not separated themselves from the local residentst who practice detestable things similar to those of the Canaanites, the Hittites, the Perizzites, the Jebusites, the Ammonites, the Moabites, the Egyptians, and the Amorites.

2 Indeed, they have taken some of their daughters as wives for themselves and for their sons, so that the holy racet has become intermingled with the local residents. Worse still, the leaders and the officials have been at the forefront of all of this!”
3 When I heard this report, I tore my tunic and my robe and ripped out some of the hair from my head and beard. Then I sat down, quite devastated.

4 Everyone who held the words of the God of Israel in awet gathered around me because of the unfaithful acts of the people of the exile.t Devastated, I continued to sit there until the evening offering.
5 At the time of the evening offering I got up from my self-abasement,t with my tunic and robe torn, and then dropped to my knees and spread my hands to the Lord my God.

6 I prayed,t
“O my God, I am ashamed and embarrassed to lift my face to you, my God! For our iniquities have climbed higher than our heads, and our guilt extends to the heavens.

7 From the days of our fathers until this very day our guilt has been great. Because of our iniquities we, along with our kings ands priests, have been delivered over by the local kingst to sword, captivity, plunder, and embarrassment – right up to the present time.
8 “But now brieflyt we have received mercy from the Lord our God, in that he has left us a remnant and has given us a secure positiont in his holy place. Thus our God has enlightened our eyest and has given us a little relief in our time of servitude.

9 Although we are slaves, our God has not abandoned us in our servitude. He has extended kindness to us in the sight of the kings of Persia, in that he has revived ust to restore the temple of our God and to raiset up its ruins and to give us a protective wall in Judah and Jerusalem.s
10 “And now what are we able to say after this, our God? For we have forsaken your commandments11 which you commanded us through your servants the prophets with these words:t ‘The land that you are entering to possess is a land defiled by the impurities of the local residents!t With their abominations they have filled it from one end to the other with their filthiness.

12 Therefore do not give your daughters in marriage to their sons, and do not take their daughters in marriage for your sons. Do not ever seek their peace or welfare, so that you may be strong and may eat the good of the land and may leave it as an inheritance for your childrent forever.’
13 “Everything that has happened to us has come about because of our wicked actions and our great guilt. Even so, our God, you have exercised restraintt toward our iniquities and have given us a remnant such as this.14 Shall we once again break your commandments and intermarry with these abominable peoples? Would you not be so angered by us that you would wipe us out, with no survivor or remnant?

15 O Lord God of Israel, you are righteous, for we are left as a remnant this day. Indeed, we stand before you in our guilt. However, because of this guiltt no one can really stand before you.”