1 Mosebok 3

1 Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven?2 Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven;3 men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø.4 Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø;

5 for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.

6 Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt.7 Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet.

8 Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven.

9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?

10 Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig.

11 Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av?12 Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt.

13 Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt.

14 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.

15 Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.

16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig.

17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager.18 Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken.

19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

20 Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor.

21 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med.

22 Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid!23 Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.

24 Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre.

Genesis 3

The Temptation and the Fall

1 Nowt the serpents was more shrewdts than any of the wild animalst that the Lord God had made. He said to the woman, “Is it really true thatt Gods said, ‘You must not eat from any tree of the orchard’?”t2 The woman said to the serpent, “We may eatt of the fruit from the trees of the orchard;3 but concerning the fruit of the tree that is in the middle of the orchard God said, ‘You must not eat from it, and you must not touch it,s or else you will die.’”t4 The serpent said to the woman, “Surely you will not die,ts

5 for God knows that when you eat from it your eyes will opent and you will be like divine beings who knowt good and evil.”s
6 Whent the woman saw that the tree produced fruit that was good for food,t was attractivets to the eye, and was desirable for making one wise,ts she took some of its fruit and ate it.ts She also gave some of it to her husband who was with her, and he ate it.s

7 Then the eyes of both of them opened, and they knew they were naked; so they sewed fig leaves together and made coverings for themselves.

The Judgment Oracles of God at the Fall

8 Then the man and his wife heard the sound of the Lord God moving aboutt in the orchard at the breezy timet of the day, and they hidt from the Lord God among the trees of the orchard.9 But the Lord God called tot the man and said to him, “Where are you?”s10 The man replied,t “I heard you moving aboutt in the orchard, and I was afraid because I was naked, so I hid.”11 And the Lord Godt said, “Who told you that you were naked?s Did you eat from the tree that I commanded you not to eat from?”s12 The man said, “The woman whom you gave me, she gavet me some fruitt from the tree and I ate it.”

13 So the Lord God said to the woman, “What is thist you have done?” And the woman replied, “The serpents trickedt me, and I ate.”

14 The Lord God said to the serpent,s
“Because you have done this,
cursedt are you above all the wild beasts
and all the living creatures of the field!
On your belly you will crawlt
and dust you will eats all the days of your life.

15 And I will put hostilityt between you and the woman
and between your offspring and her offspring;s
her offspring will attackt your head,
andt yous will attack her offspring’s heel.”ts

16 To the woman he said,
“I will greatly increaset your labor pains;t
with pain you will give birth to children.
You will want to control your husband,t
but he will dominatets you.”

17 But to Adamt he said,
“Because you obeyedt your wife
and ate from the tree about which I commanded you,
‘You must not eat from it,’
cursed is the grounds thanks to you;t
in painful toil you will eats of it all the days of your life.

18 It will produce thorns and thistles for you,
but you will eat the graint of the field.

19 By the sweat of your browt you will eat food
until you return to the ground,s
for out of it you were taken;
for you are dust, and to dust you will return.”s
20 The mant named his wife Eve,s becauset she was the mother of all the living.t21 The Lord God made garments from skins for Adam and his wife, and clothed them.22 And the Lord God said, “Nowt that the man has become like one of us,s knowingt good and evil, he must not be allowedt to stretch out his hand and take also from the tree of life and eat, and live forever.”23 So the Lord God expelled himt from the orchard in Eden to cultivate the ground from which he had been taken.

24 When he drovet the man out, he placed on the eastern sidet of the orchard in Eden angelic sentriests who used the flame of a whirling swordt to guard the way to the tree of life.