Esaias 49

1 Hør på mig, I øer, og gi akt, I folk fra det fjerne! Herren har kalt mig fra mors liv av, han har nevnt mitt navn fra min mors skjød.2 Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult mig i sin hånds skygge; han har gjort mig til en blank pil og gjemt mig i sitt kogger.3 Og han sa til mig: Du er min tjener, du er Israel, på hvem jeg vil åpenbare min herlighet.4 Men jeg sa: Forgjeves har jeg arbeidet mig trett, og til ingen nytte har jeg fortært min kraft; men min rett er allikevel hos Herren, og min lønn hos min Gud.

5 Og nu sier Herren, som fra mors liv har dannet mig til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel for ham, og jeg er æret i Herrens øine, og min Gud er blitt min styrke(-)

6 han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake; så vil jeg da gjøre dig til hedningenes lys, forat min frelse må nå til jordens ende.

7 Så sier Herren, Israels gjenløser, Israels Hellige, til ham som er foraktet av hver sjel, til ham som vekker folks avsky, til ham som er herskeres tjener: Konger skal se det og reise sig, fyrster skal se det og kaste sig ned, for Herrens skyld, som er trofast, for Israels Helliges skyld, som utvalgte dig.8 Så sier Herren: På den tid som behager mig, bønnhører jeg dig, og på frelsens dag hjelper jeg dig, og jeg vil bevare dig og gjøre dig til en pakt for folket, forat du skal gjenreise landet og utskifte de øde arvelodder9 og si til de fangne: Gå ut! (-)til dem som er i mørket: Kom frem! På veiene skal de beite, og på alle de bare hauger skal det være beitemark for dem.10 De skal ikke sulte og ikke tørste, og hverken det glødende sandhav eller solen skal skade dem; for han som forbarmer sig over dem, skal føre dem og lede dem til kildevell,11 og jeg vil gjøre alle mine fjell til veier, og mine ryddede veier skal bygges høiere.

12 Se, de kommer langt borte fra, nogen fra nord og nogen fra vest og nogen fra Sinims land.

13 Juble, I himler, og fryd dig, du jord! I fjell, bryt ut i frydesang! For Herren trøster sitt folk, og over sine elendige forbarmer han sig.14 Sion sa: Herren har forlatt mig, Herren har glemt mig.15 Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer sig over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg dig.16 Se, I begge mine hender har jeg tegnet dig, dine murer står alltid for mig.

17 Dine barn kommer i hast; de som brøt dig ned og ødela dig, de skal dra bort fra dig.

18 Løft dine øine og se dig omkring! De samler sig alle sammen, de kommer til dig. Så sant jeg lever, sier Herren, du skal iføre dig dem alle sammen som en prydelse og binde dem om dig lik bruden;19 for dine ruiner og dine øde steder og ditt herjede land-sannelig, nu skal du være for trang for innbyggerne, og dine ødeleggere skal være langt borte.20 Ennu skal du få høre barna fra din barnløshets dager si: Plassen er for trang for mig; flytt dig, så jeg kan få bo her!21 Og du skal si i ditt hjerte: Hvem har født mig disse barn? Jeg var jo barnløs og ufruktbar, landflyktig og jaget bort. Og hvem har fostret disse? Jeg var jo enslig tilbake. Hvor var da disse?22 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil løfte min hånd til hedningene og reise mitt banner for folkene, og de skal komme med dine sønner ved barmen, og dine døtre skal de bære på skulderen.

23 Og konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer; de skal kaste sig på sitt ansikt til jorden for dig, og dine føtters støv skal de slikke, og du skal kjenne at jeg er Herren, og at de som bier efter mig, ikke skal bli til skamme.

24 Kan vel nogen ta hærfanget fra en kjempe, eller kan fangene slippe fra den som de med rette tilhører?25 Ja! For så sier Herren: Både skal fangene tas fra kjempen, og voldsmannens hærfang slippe unda, og med din motpart vil jeg gå i rette, og dine barn vil jeg frelse.

26 Og jeg vil la dine undertrykkere ete sitt eget kjøtt, og av sitt eget blod skal de bli drukne som av druesaft; og alt kjød skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, Jakobs Veldige din gjenløser.

Isaiah 49

Ideal Israel Delivers the Exiles

1 Listen to me, you coastlands!ts
Pay attention, you people who live far away!
The Lord summoned me from birth;t
he commissioned me when my mother brought me into the world.t

2 He made my mouth like a sharp sword,
he hid me in the hollow of his hand;
he made me like a sharpenedt arrow,
he hid me in his quiver.s

3 He said to me, “You are my servant,
Israel, through whom I will reveal my splendor.”s

4 But I thought,t “I have worked in vain;
I have expended my energy for absolutely nothing.”t
But the Lord will vindicate me;
my God will reward me.t

5 So now the Lord says,
the one who formed me from birtht to be his servant –
he did thist to restore Jacob to himself,
so that Israel might be gathered to him;
and I will be honoredt in the Lord’s sight,
for my God is my source of strengtht –

6 he says, “Is it too insignificant a task for you to be my servant,
to reestablish the tribes of Jacob,
and restore the remnantt of Israel?s
I will make you a light to the nations,t
so you can bringt my deliverance to the remote regions of the earth.”

7 This is what the Lord,
the protectort of Israel, their Holy One,s says
to the one who is despiseds and rejectedt by nations,t
a servant of rulers:
“Kings will see and rise in respect,t
princes will bow down,
because of the faithful Lord,
the Holy One of Israel who has chosen you.”

8 This is what the Lord says:
“At the time I decide to show my favor, I will respond to you;
in the day of deliverance I will help you;
I will protect yout and make you a covenant mediator for people,t
to rebuildt the landt
and to reassign the desolate property.

9 You will sayt to the prisoners, ‘Come out,’
and to those who are in dark dungeons,t ‘Emerge.’t
They will graze beside the roads;
on all the slopes they will find pasture.

10 They will not be hungry or thirsty;
the sun’s oppressive heat will not beat down on them,t
for one who has compassion on them will guide them;
he will lead them to springs of water.

11 I will make all my mountains into a road;
I will construct my roadways.”

12 Look, they come from far away!
Look, some come from the north and west,
and others from the land of Sinim!ss

13 Shout for joy, O sky!t
Rejoice, O earth!
Let the mountains give a joyful shout!
For the Lord consoles his people
and shows compassion to thet oppressed.

The Lord Remembers Zion

14 “Zion said, ‘The Lord has abandoned me,
the sovereign mastert has forgotten me.’

15 Can a woman forget her baby who nurses at her breast?t
Can she withhold compassion from the child she has borne?t
Even if motherst were to forget,
I could never forget you!s

16 Look, I have inscribed your namet on my palms;
your walls are constantly before me.

17 Your children hurry back,
while those who destroyed and devastated you depart.

18 Look all around you!t
All of them gather to you.
As surely as I live,” says the Lord,
“you will certainly wear all of them like jewelry;
you will put them on as if you were a bride.

19 Yes, your land lies in ruins;
it is desolate and devastated.t
But now you will be too small to hold your residents,
and those who devoured you will be far away.

20 Yet the children born during your time of bereavement
will say within your hearing,
‘This place is too cramped for us,t
make room for us so we can live here.’t

21 Then you will think to yourself,t
‘Who bore these children for me?
I was bereaved and barren,
dismissed and divorced.t
Who raised these children?
Look, I was left all alone;
where did these children come from?’”

22 This is what the sovereign Lord says:
“Look I will raise my hand to the nations;
I will raise my signal flag to the peoples.
They will bring your sons in their arms
and carry your daughters on their shoulders.

23 Kings will be your children’st guardians;
their princesses will nurse your children.t
With their faces to the ground they will bow down to you
and they will lick the dirt ont your feet.
Then you will recognize that I am the Lord;
those who wait patiently for me are not put to shame.

24 Can spoils be taken from a warrior,
or captives be rescued from a conqueror?s

25 Indeed,” says the Lord,
“captives will be taken from a warrior;
spoils will be rescued from a conqueror.
I will oppose your adversary
and I will rescue your children.

26 I will make your oppressors eat their own flesh;
they will get drunk on their own blood, as if it were wine.s
Then all humankindt will recognize that
I am the Lord, your deliverer,
your protector,t the powerful ruler of Jacob.”t