Jesaja 6

Jesaja møter Herren i hans hellighet

1 I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet. s2 Serafer sto omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. s3 Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet. s4 Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk. s

5 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud. s6 Da fløy en av serafene bort til meg. Han hadde en glødende stein i hånden. Med en tang hadde han tatt den fra alteret. 7 Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet. s8 Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!

Herren dømmer folket til forherdelse og undergang

9 Og han sa: Gå av sted og si til dette folket: Hør og hør, men forstå ikke! Se og se, men skjønn ikke! ss10 Gjør hjertet sløvt i dette folket, gjør ørene tunghørte og klin øynene til, for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene, og slik at hjertet ikke skal forstå og omvende seg, så det kan bli leget. s11 Da spurte jeg: Hvor lenge, Herre? Og han sa: Til byene er ødelagt og folketomme, og husene uten mennesker, og landet er ødelagt og blitt til en ørken. s12 Herren skal drive menneskene langt bort, og tomheten blir stor i landet. s

13 Om det ennå er en tiendedel igjen i det, så skal også den bli fortært. Men likesom det blir en stubb igjen av terebinten og eiken når en feller dem, slik skal en hellig sæd* være den stubb som blir igjen av folket. tt

Isaiah 6

Isaiah’s Commission

1 In the year of King Uzziah’s death,s I saw the sovereign mastert seated on a high, elevated throne. The hem of his robe filled the temple.2 Seraphst stood over him; each one had six wings. With two wings they covered their faces, with two they covered their feet,s and they used the remaining two to fly.3 They called out to one another, “Holy, holy, holyts is the Lord who commands armies!t His majestic splendor fills the entire earth!”

4 The sound of their voices shook the door frames,t and the temple was filled with smoke.
5 I said, “Too bad for me! I am destroyed,t for my lips are contaminated by sin,t and I live among people whose lips are contaminated by sin.t My eyes have seen the king, the Lord who commands armies.”t6 But then one of the seraphs flew toward me. In his hand was a hot coal he had taken from the altar with tongs.7 He touched my mouth with it and said, “Look, this coal has touched your lips. Your evil is removed; your sin is forgiven.”t8 I heard the voice of the sovereign master say, “Whom will I send? Who will go on our behalf?”t I answered, “Here I am, send me!”

9 He said, “Go and tell these people:
‘Listen continually, but don’t understand!
Look continually, but don’t perceive!’

10 Make the hearts of these people calloused;
make their ears deaf and their eyes blind!
Otherwise they might see with their eyes and hear with their ears,
their hearts might understand and they might repent and be healed.”s

11 I replied, “How long, sovereign master?” He said,
“Until cities are in ruins and unpopulated,
and houses are uninhabited,
and the land is ruined and devastated,

12 and the Lord has sent the people off to a distant place,
and the very heart of the land is completely abandoned.t

13 Even if only a tenth of the people remain in the land, it will again be destroyed,t like one of the large sacred treest or an Asherah pole, when a sacred pillar on a high place is thrown down.t That sacred pillar symbolizes the special chosen family.”t