Esaias 6

1 I det år kong Ussias døde, så jeg Herren sitte på en høi, høi trone, og slepet av hans kåpe opfylte templet.2 Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver; med to dekket han sitt åsyn, med to dekket han sine føtter, og med to fløi han.3 Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; all jorden er full av hans herlighet.

4 Og tresklenes poster bevet ved de ropendes røst, og huset blev fylt med røk.

5 Da sa jeg: Ve mig! Jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene leber, og jeg bor midt iblandt et folk med urene leber, og mine øine har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.6 Da fløi en av serafene bort til mig med en gloende sten i sin hånd; med en tang hadde han tatt den fra alteret.7 Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine leber, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.

8 Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send mig!

9 Og han sa: Gå avsted og si til dette folk: Hør og hør, men forstå ikke, og se og se, men skjønn ikke!10 Gjør dette folks hjerte sløvt og gjør dets ører tunghørte og klin dets øine til, forat det ikke skal se med sine øine og ikke høre med sine ører, og dets hjerte ikke forstå og omvende sig, så det blir lægt!11 Da spurte jeg: Hvor lenge, Herre? Og han sa: Inntil byene er ødelagt og folketomme, og husene uten mennesker, og landet er ødelagt og blitt til en ørken.12 Og Herren skal drive menneskene langt bort, og tomheten blir stor i landet.

13 Og er det ennu en tiendedel igjen i det, så skal også den bli fortæret. Men likesom det blir en stubb igjen av terebinten og eken når de felles, så skal en hellig sæd være den stubb som blir igjen av folket.

Isaiah 6

Isaiah’s Commission

1 In the year of King Uzziah’s death,s I saw the sovereign mastert seated on a high, elevated throne. The hem of his robe filled the temple.2 Seraphst stood over him; each one had six wings. With two wings they covered their faces, with two they covered their feet,s and they used the remaining two to fly.3 They called out to one another, “Holy, holy, holyts is the Lord who commands armies!t His majestic splendor fills the entire earth!”

4 The sound of their voices shook the door frames,t and the temple was filled with smoke.
5 I said, “Too bad for me! I am destroyed,t for my lips are contaminated by sin,t and I live among people whose lips are contaminated by sin.t My eyes have seen the king, the Lord who commands armies.”t6 But then one of the seraphs flew toward me. In his hand was a hot coal he had taken from the altar with tongs.7 He touched my mouth with it and said, “Look, this coal has touched your lips. Your evil is removed; your sin is forgiven.”t8 I heard the voice of the sovereign master say, “Whom will I send? Who will go on our behalf?”t I answered, “Here I am, send me!”

9 He said, “Go and tell these people:
‘Listen continually, but don’t understand!
Look continually, but don’t perceive!’

10 Make the hearts of these people calloused;
make their ears deaf and their eyes blind!
Otherwise they might see with their eyes and hear with their ears,
their hearts might understand and they might repent and be healed.”s

11 I replied, “How long, sovereign master?” He said,
“Until cities are in ruins and unpopulated,
and houses are uninhabited,
and the land is ruined and devastated,

12 and the Lord has sent the people off to a distant place,
and the very heart of the land is completely abandoned.t

13 Even if only a tenth of the people remain in the land, it will again be destroyed,t like one of the large sacred treest or an Asherah pole, when a sacred pillar on a high place is thrown down.t That sacred pillar symbolizes the special chosen family.”t