Jeremia 4

1 Dersom du vil vende om, Israel, så vend tilbake til meg, sier Herren. Og dersom du tar dine styggedommer bort fra mitt åsyn, skal du ikke vanke hjemløs om. 2 Dersom du sverger: Så sant Herren lever! - i sannhet, med rett og rettferdighet, da skal hedningefolk velsigne seg i ham og rose seg av ham. s3 For så sier Herren til Judas menn og til Jerusalem: Bryt dere nytt land og så ikke blant torner! s

Profeten forutsier invasjon fra en fryktelig fiende

4 Omskjær dere for Herren og ta bort hjertets forhud, Judas menn og Jerusalems innbyggere! Ellers skal min harme fare ut som ild og brenne, uten at noen slokker, for deres onde gjerningers skyld. s5 Forkynn det i Juda og kunngjør det i Jerusalem og si: Blås i horn i landet! Rop ut med full røst og si: Samle dere og la oss gå inn i de befestede byene! s6 Løft opp banner bort imot Sion, flytt bort, stans ikke! Jeg lar ulykke komme fra nord og stor ødeleggelse. s

7 En løve har reist seg fra sitt kratt, han som ødelegger folkene, har brutt opp, har dratt ut fra sitt hjem for å gjøre ditt land til en ørken. Dine byer skal ødelegges, så ingen bor der. s8 Derfor, bind opp om dere med sekk, klag og skrik! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss. s9 På den dagen, sier Herren, skal kongens forstand og høvdingenes forstand svikte, og prestene skal forferdes og profetene bli fylt av redsel.

10 Da sa jeg: Å, Herre Herre! Sannelig, ille har du sveket dette folket og Jerusalem, da du sa: Dere skal få fred! Og nå er sverdet trengt inn i sjelen. s11 På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne haugene i ørkenen blåser mot mitt folks datter. Det er ikke en vind til å kaste eller rense korn med. 12 Nei, en sterkere vind lar jeg komme. Nå vil også jeg avsi dom over dem. 13 Se, som skyer drar han* opp, og som stormvind er hans vogner. Hans hester er lettere enn ørner. Ve oss, vi er ødelagt. s14 Rens ondskapen ut av ditt hjerte, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine syndige tanker bo i ditt indre? s15 For en røst kommer med melding fra Dan og varsler ondt fra Efra’ims fjell. s16 Forkynn det for folkene, kunngjør det for Jerusalem: En beleiringshær kommer fra det fjerne land, og de lar sin røst høre mot byene i Juda. 17 Som vaktmenn på en åker beleirer de henne på alle kanter. For hun har vært gjenstridig mot meg, sier Herren. s18 Din egen ferd og dine egne gjerninger har ført dette over deg. Dette er frukten av din ondskap, at det er bittert, at det når like til ditt hjerte. s

Profeten klager over ødeleggelsen som nå kommer

19 Mitt indre, mitt indre! Jeg skjelver av angst! Å, mitt hjertes vegger! Mitt hjerte bruser i meg, jeg kan ikke tie! For hornets klang, krigsskrik har du hørt, min sjel! s

20 Ødeleggelse på ødeleggelse roper de om. Hele landet er ødelagt. Brått er mine telt ødelagt, i et øyeblikk mine teltduker. 21 Hvor lenge skal jeg se banneret? Hvor lenge skal jeg høre hornets klang? 22 Uklokt er mitt folk, meg kjenner de ikke. De er uvettige barn, og uforstandige er de. De er kloke til å gjøre ondt, men å gjøre det gode skjønner de ikke. s23 Jeg så jorden, og se, den var øde og tom. Jeg så opp til himmelen, og dens lys var borte. s24 Jeg så fjellene, og se, de bevet, og alle haugene skalv. s

25 Jeg så, og se, det var ikke noe menneske mer, alle himmelens fugler var fløyet bort. s26 Jeg så, og se, det fruktbare landet var en ørken. Alle dets byer var brutt ned av Herren, av hans brennende vrede. 27 For så sier Herren: Hele landet skal bli til ørken. Men jeg vil ikke gjøre helt ende på det. s28 Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe skal mørkne til, for jeg har talt det og villet det slik. Jeg angrer det ikke og tar det ikke tilbake. 29 Alle byer er på flukt for larmen av ryttere og bueskyttere. De går inn i skogene og stiger opp på fjellene. Alle byene er forlatt, det er ingen som bor i dem.

30 Og du, når du blir ødelagt, hva vil du da gjøre? Om du kler deg i purpur, om du pryder deg med gullstas, om du gjør dine øyne store med sminke, så gjør du deg yndig til ingen nytte. Dine elskere forsmår deg, de vil ta ditt liv. s31 Jeg hører et rop som av en kvinne i barnsnød, et angstskrik som fra en kvinne når hun føder sitt første barn. Det er Sions datter som roper. Hun stønner, hun strekker hendene ut og sier: Ve meg! Min sjel synker maktløs ned i morderes hender. s

Jeremiah 4

1 “If you, Israel, want to come back,” says the Lord,
“if you want to come back to met
you must get those disgusting idolst out of my sight
and must no longer go astray.t

2 You must be truthful, honest and upright
when you take an oath saying, ‘As surely as the Lord lives!’t
If you do,t the nations will pray to be as blessed by him as you are
and will make him the object of their boasting.”t

3 Yes,t the Lord has this to say
to the people of Judah and Jerusalem:
“Like a farmer breaking up hard unplowed ground,
you must break your rebellious will and make a new beginning;
just as a farmer must clear away thorns lest the seed is wasted,
you must get rid of the sin that is ruining your lives.t

4 Just as ritual circumcision cuts away the foreskin
as an external symbol of dedicated covenant commitment,
you must genuinely dedicate yourselves to the Lord
and get rid of everything that hinders your commitment to me,t
people of Judah and inhabitants of Jerusalem.
If you do not,t my anger will blaze up like a flaming fire against you
that no one will be able to extinguish.
That will happen because of the evil you have done.”

Warning of Coming Judgment

5 The Lord said,t
“Announcet this in Judah and proclaim it in Jerusalem:s
‘Sound the trumpett throughout the land!’
Shout out loudly,
‘Gather together! Let us flee into the fortified cities!’

6 Raise a signal flag that tells people to go to Zion.t
Run for safety! Do not delay!
For I am about to bring disaster out of the north.
It will bring great destruction.t

7 Like a lion that has come up from its lairt
the one who destroys nations has set out from his home base.t
He is coming out to lay your land waste.
Your cities will become ruins and lie uninhabited.

8 So put on sackcloth!
Mourn and wail, saying,
‘The fierce anger of the Lord
has not turned away from us!’”t

9 “When this happens,”t says the Lord,
“the king and his officials will lose their courage.
The priests will be struck with horror,
and the prophets will be speechless in astonishment.”

10 In response to all thist I said, “Ah, Lord God,t you have surely allowedt the people of Judah and Jerusalemt to be deceived by those who say, ‘You will be safe!’t But in fact a sword is already at our throats.”t

11 “At that time the people of Judah and Jerusalemt will be told,
‘A scorching wind will sweep down
from the hilltops in the desert onts my dear people.t
It will not be a gentle breeze
for winnowing the grain and blowing away the chaff.t

12 No,t a wind too strong for that will come at my bidding.
Yes, even now I, myself, am calling down judgment on them.’t

13 Look! The enemy is approaching like gathering clouds.t
The roar of his chariots is like that of a whirlwind.t
His horses move more swiftly than eagles.”
I cry out,t “We are doomed,t for we will be destroyed!”

14 “Oh people of Jerusalem, purify your hearts from evilt
so that you may yet be delivered.
How long will you continue to harbor up
wicked schemes within you?

15 For messengers are coming, heralding disaster,
from the city of Dan and from the hills of Ephraim.t

16 They are saying,t
‘Announce to the surrounding nations,t
“The enemy is coming!”s
Proclaim this messaget to Jerusalem:
“Those who besiege citiest are coming from a distant land.
They are ready to raise the battle cry againstt the towns in Judah.”’

17 They will surround Jerusalemt
like men guarding a fields
because they have rebelled against me,”
says the Lord.

18 “The way you have lived and the things you have donet
will bring this on you.
This is the punishment you deserve, and it will be painful indeed.t
The pain will be so bad it will pierce your heart.”t

19 I said,t
“Oh, the feeling in the pit of my stomach!t
I writhe in anguish.
Oh, the pain in my heart!t
My heart pounds within me.
I cannot keep silent.
For I hear the sound of the trumpet;t
the sound of the battle cry pierces my soul!s

20 I seet one destruction after another taking place,
so that the whole land lies in ruins.
I see ourt tents suddenly destroyed,
theirt curtains torn down in a mere instant.t

21 “How long must I see the enemy’s battle flags
and hear the military signals of their bugles?”t

22 The Lord answered,t
“This will happent because my people are foolish.
They do not know me.
They are like children who have no sense.t
They have no understanding.
They are skilled at doing evil.
They do not know how to do good.”

23 “I looked at the land and sawt that it was an empty wasteland.t
I looked up at the sky, and its light had vanished.

24 I looked at the mountains and saw that they were shaking.
All the hills were swaying back and forth!

25 I looked and saw that there were no more people,t
and that all the birds in the sky had flown away.

26 I looked and saw that the fruitful land had become a desert
and that all of the cities had been laid in ruins.
The Lord had brought this all about
because of his blazing anger.t

27 All this will happen because the Lord said,t
“The whole land will be desolate;
however, I will not completely destroy it.

28 Because of this the land will mourn
and the sky above will grow black.s
For I have made my purpose knownt
and I will not relent or turn back from carrying it out.”t

29 At the sound of the approaching horsemen and archers
the people of every town will flee.
Some of them will hide in the thickets.
Others will climb up among the rocks.
All the cities will be deserted.
No one will remain in them.

30 And you, Zion, city doomed to destruction,t
you accomplish nothingt by wearing a beautiful dress,t
decking yourself out in jewels of gold,
and putting on eye shadow!t
You are making yourself beautiful for nothing.
Your lovers spurn you.
They want to kill you.t

31 In fact,t I hear a cry like that of a woman in labor,
a cry of anguish like that of a woman giving birth to her first baby.
It is the cry of Daughter Zions gasping for breath,
reaching out for help,t saying, “I am done in!t
My life is ebbing away before these murderers!”