Jeremias 4

1 Dersom du vender om, Israel, sier Herren, skal du få komme tilbake til mig, og dersom du tar dine vederstyggeligheter bort fra mitt åsyn, skal du ikke vanke hjemløs om,

2 og sverger du: Så sant Herren lever! i sannhet, med rett og rettferdighet, da skal hedningefolk velsigne sig i ham og rose sig av ham.

3 For så sier Herren til Judas menn og til Jerusalem: Bryt eder nytt land og så ikke blandt torner!

4 Omskjær eder for Herren og ta bort eders hjertes forhud, I Judas menn og Jerusalems innbyggere, forat ikke min harme skal fare ut som ild og brenne, uten at nogen slukker, for eders onde gjerningers skyld!

5 Forkynn det i Juda og kunngjør det i Jerusalem og si: Støt i basun i landet! Rop ut med full røst og si: Samle eder og la oss gå inn i de faste byer!6 Løft op banner bortimot Sion, flytt bort, stans ikke! Jeg lar ulykke komme fra nord og stor ødeleggelse.7 En løve er steget op fra sitt kratt, og folkenes ødelegger har brutt op, har draget ut fra sitt hjem for å gjøre ditt land til en ørken; dine byer skal ødelegges, så ingen bor der.8 Derfor omgjord eder med sekk, klag og skrik! For Herrens brennende vrede har ikke vendt sig fra oss.9 Og på den dag, sier Herren, skal kongens forstand og høvdingenes forstand svikte, og prestene skal forferdes og profetene bli fylt av redsel.10 Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! Sannelig, ille har du sveket dette folk og Jerusalem, da du sa: Fred skal bli eder til del. Og nu er sverdet trengt inn i sjelen.11 På den tid skal det sies til dette folk og til Jerusalem: En brennende vind fra de bare hauger i ørkenen blåser mot mitt folks datter, ikke til å kaste eller rense korn med.12 Nei, en sterkere vind skal jeg la komme; nu vil også jeg avsi dom over dem.13 Se, som skyer drar han {fienden.} op, og som stormvind er hans vogner, hans hester er lettere enn ørner; ve oss, vi er ødelagt.14 Tvett ondskapen av ditt hjerte, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine syndige tanker bo i ditt indre?15 For en røst kommer med tidende fra Dan og varsler ondt fra Efra'ms fjell.16 Forkynn det for folkene, kunngjør det for Jerusalem: Voktere kommer fra det fjerne land, og de lar sin røst høre mot Judas byer.17 Som markvoktere leirer de sig mot det rundt omkring; for mot mig har det vært gjenstridig, sier Herren.

18 Din ferd og dine gjerninger har voldt dig dette; dette er frukten av din ondskap, at det er bittert, at det når like til ditt hjerte.

19 Mine innvoller, mine innvoller! Jeg pines! Å mitt hjertes vegger! Mitt hjerte bruser i mig, jeg kan ikke tie! For basunlyd, krigsskrik har du hørt, min sjel!20 ¥deleggelse på ødeleggelse roper de om; for hele landet er ødelagt; brått er mine telt ødelagt, i et øieblikk mine telttepper.21 Hvor lenge skal jeg se banneret, skal jeg høre basunlyd?22 For uklokt er mitt folk, mig kjenner de ikke; de er uvettige barn, og uforstandige er de; de er vise til å gjøre det onde, men å gjøre det gode skjønner de ikke.23 Jeg så jorden, og se, den var øde og tom; jeg så til himmelen, og dens lys var borte.24 Jeg så fjellene, og se, de bevet, og alle haugene skalv.25 Jeg så, og se, det var intet menneske mere, og alle himmelens fugler var fløiet bort.26 Jeg så, og se, den fruktbare mark var en ørken, og alle dens byer var brutt ned av Herren, av hans brennende vrede.27 For så sier Herren: En ørken skal hele landet bli; men jeg vil ikke gjøre aldeles ende på det.28 Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe sortne, fordi jeg har talt det og villet det så, og jeg angrer det ikke og tar det ikke tilbake.29 For larmen av ryttere og bueskyttere er alle byer på flukt; de går inn i skogene og stiger op på fjellene; alle byene er forlatt, det er ingen som bor i dem.30 Og du, når du blir ødelagt, hvad vil du da gjøre? Om du klær dig i purpur, om du pryder dig med gullstas, om du gjør dine øine store med sminke, så er det fåfengt at du gjør dig yndig; dine elskere forsmår dig, de vil ta ditt liv.

31 For jeg hører et rop som av en kvinne i barnsnød, et angstskrik som av en kvinne når hun føder sitt første barn; det er Sions datter som roper; hun stønner, hun strekker ut sine hender og sier: Ve mig! Maktløs synker min sjel i morderes vold.

Jeremiah 4

1 “If you, Israel, want to come back,” says the Lord,
“if you want to come back to met
you must get those disgusting idolst out of my sight
and must no longer go astray.t

2 You must be truthful, honest and upright
when you take an oath saying, ‘As surely as the Lord lives!’t
If you do,t the nations will pray to be as blessed by him as you are
and will make him the object of their boasting.”t

3 Yes,t the Lord has this to say
to the people of Judah and Jerusalem:
“Like a farmer breaking up hard unplowed ground,
you must break your rebellious will and make a new beginning;
just as a farmer must clear away thorns lest the seed is wasted,
you must get rid of the sin that is ruining your lives.t

4 Just as ritual circumcision cuts away the foreskin
as an external symbol of dedicated covenant commitment,
you must genuinely dedicate yourselves to the Lord
and get rid of everything that hinders your commitment to me,t
people of Judah and inhabitants of Jerusalem.
If you do not,t my anger will blaze up like a flaming fire against you
that no one will be able to extinguish.
That will happen because of the evil you have done.”

Warning of Coming Judgment

5 The Lord said,t
“Announcet this in Judah and proclaim it in Jerusalem:s
‘Sound the trumpett throughout the land!’
Shout out loudly,
‘Gather together! Let us flee into the fortified cities!’

6 Raise a signal flag that tells people to go to Zion.t
Run for safety! Do not delay!
For I am about to bring disaster out of the north.
It will bring great destruction.t

7 Like a lion that has come up from its lairt
the one who destroys nations has set out from his home base.t
He is coming out to lay your land waste.
Your cities will become ruins and lie uninhabited.

8 So put on sackcloth!
Mourn and wail, saying,
‘The fierce anger of the Lord
has not turned away from us!’”t

9 “When this happens,”t says the Lord,
“the king and his officials will lose their courage.
The priests will be struck with horror,
and the prophets will be speechless in astonishment.”

10 In response to all thist I said, “Ah, Lord God,t you have surely allowedt the people of Judah and Jerusalemt to be deceived by those who say, ‘You will be safe!’t But in fact a sword is already at our throats.”t

11 “At that time the people of Judah and Jerusalemt will be told,
‘A scorching wind will sweep down
from the hilltops in the desert onts my dear people.t
It will not be a gentle breeze
for winnowing the grain and blowing away the chaff.t

12 No,t a wind too strong for that will come at my bidding.
Yes, even now I, myself, am calling down judgment on them.’t

13 Look! The enemy is approaching like gathering clouds.t
The roar of his chariots is like that of a whirlwind.t
His horses move more swiftly than eagles.”
I cry out,t “We are doomed,t for we will be destroyed!”

14 “Oh people of Jerusalem, purify your hearts from evilt
so that you may yet be delivered.
How long will you continue to harbor up
wicked schemes within you?

15 For messengers are coming, heralding disaster,
from the city of Dan and from the hills of Ephraim.t

16 They are saying,t
‘Announce to the surrounding nations,t
“The enemy is coming!”s
Proclaim this messaget to Jerusalem:
“Those who besiege citiest are coming from a distant land.
They are ready to raise the battle cry againstt the towns in Judah.”’

17 They will surround Jerusalemt
like men guarding a fields
because they have rebelled against me,”
says the Lord.

18 “The way you have lived and the things you have donet
will bring this on you.
This is the punishment you deserve, and it will be painful indeed.t
The pain will be so bad it will pierce your heart.”t

19 I said,t
“Oh, the feeling in the pit of my stomach!t
I writhe in anguish.
Oh, the pain in my heart!t
My heart pounds within me.
I cannot keep silent.
For I hear the sound of the trumpet;t
the sound of the battle cry pierces my soul!s

20 I seet one destruction after another taking place,
so that the whole land lies in ruins.
I see ourt tents suddenly destroyed,
theirt curtains torn down in a mere instant.t

21 “How long must I see the enemy’s battle flags
and hear the military signals of their bugles?”t

22 The Lord answered,t
“This will happent because my people are foolish.
They do not know me.
They are like children who have no sense.t
They have no understanding.
They are skilled at doing evil.
They do not know how to do good.”

23 “I looked at the land and sawt that it was an empty wasteland.t
I looked up at the sky, and its light had vanished.

24 I looked at the mountains and saw that they were shaking.
All the hills were swaying back and forth!

25 I looked and saw that there were no more people,t
and that all the birds in the sky had flown away.

26 I looked and saw that the fruitful land had become a desert
and that all of the cities had been laid in ruins.
The Lord had brought this all about
because of his blazing anger.t

27 All this will happen because the Lord said,t
“The whole land will be desolate;
however, I will not completely destroy it.

28 Because of this the land will mourn
and the sky above will grow black.s
For I have made my purpose knownt
and I will not relent or turn back from carrying it out.”t

29 At the sound of the approaching horsemen and archers
the people of every town will flee.
Some of them will hide in the thickets.
Others will climb up among the rocks.
All the cities will be deserted.
No one will remain in them.

30 And you, Zion, city doomed to destruction,t
you accomplish nothingt by wearing a beautiful dress,t
decking yourself out in jewels of gold,
and putting on eye shadow!t
You are making yourself beautiful for nothing.
Your lovers spurn you.
They want to kill you.t

31 In fact,t I hear a cry like that of a woman in labor,
a cry of anguish like that of a woman giving birth to her first baby.
It is the cry of Daughter Zions gasping for breath,
reaching out for help,t saying, “I am done in!t
My life is ebbing away before these murderers!”