Jobs 19
1 Da tok Job til orde og sa:2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
7 Se, jeg roper: Vold! (-)men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!25 Men jeg(-)jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed(-)mine nyrer tæres bort i mitt liv {av lengsel herefter.}28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! (-)I har jo funnet skylden hos mig(-)
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
Job 19
Job’s Reply to Bildad
1 Then Job answered:
2 “How long will you torment met
and crusht me with your words?t
3 These ten timess you have been reproaching me;t
you are not ashamed to attack me!t
4 But even if it weret true that I have erred,t
my errort remains solely my concern!
5 If indeedt you would exalt yourselvest above me
and plead my disgrace against me,s
6 knowt then that God has wronged met
and encircledt me with his net.t
Job’s Abandonment and Affliction
7 “Ift I cry out,s ‘Violence!’t
I receive no answer;t
I cry for help,
but there is no justice.
8 He has blockedt my way so I cannot pass,
and has set darknesst over my paths.
9 He has stripped me of my honor
and has taken the crown off my head.s
10 He tears me downt on every side until I perish;t
he uprootst my hopet like one uprootst a tree.
11 Thust his anger burns against me,
and he considers me among his enemies.t
12 His troopss advance together;
they throw upt a siege ramp against me,
and they camp around my tent.
Job’s Forsaken State
13 “He has put my relativest far from me;
my acquaintances onlyt turn away from me.
14 My kinsmen have failed me;
my friendst have forgotten me.t
15 My guestst and my servant girls
considert me a stranger;
I am a foreignert in their eyes.
16 I summont my servant, but he does not respond,
even though I imploret him with my own mouth.
17 My breath is repulsivet to my wife;
I am loathsomet to my brothers.t
18 Even youngsters have scorned me;
when I get up,s they scoff at me.t
19 All my closest friendst detest me;
and those whomt I love have turned against me.t
20 My bones stick to my skin and my flesh;t
I have escapedt alivet with only the skin of my teeth.
21 Have pity on me, my friends, have pity on me,
for the hand of God has struck me.
22 Why do you pursue me like God does?s
Will you never be satiated with my flesh?s
Job’s Assurance of Vindication
23 “O thatt my words were written down,
O that they were written on a scroll,t
24 that with an iron chisel and with leads
they were engraved in a rock forever!
25 As for me, I know that my Redeemert lives,
and that as the lastt
he will stand upon the earth.t
26 And after my skin has been destroyed,t
yet in my flesht I will see God,t
27 whom I will see for myself,t
and whom my own eyes will behold,
and not another.t
My heartt grows faint within me.t
28 If you say, ‘How we will pursue him,
since the root of the trouble is found in him!’s
29 Fear the sword yourselves,
for wratht brings the punishmentt by the sword,
so that you may know
that there is judgment.”s