Jobs 3
1 Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.2 Job tok til orde og sa:3 Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!4 Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!5 Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!6 Den natt(-)måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!7 Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!8 Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!9 Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk(-)
10 fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?12 Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?13 For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro(-)14 sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,15 eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;16 eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.17 Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.18 Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
19 Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
20 Hvorfor gir han {Gud.} den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,21 dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,22 dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav(-)23 til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?24 For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.25 For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
26 Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile(-)det kommer alltid ny uro.
Job 3
II. Job’s Dialogue With His Friends(3:1-27:33)
Job Regrets His Birth
1 After this Job opened his mouths and cursedt the day he was born.t
2 Job spoke upt and said:
3 “Let the day on whicht I was bornt perish,
and the night that said,t
‘A mant has been conceived!’s
4 That dayt – let it be darkness;s
let not God on high regardt it,
nor let light shinet on it!
5 Let darkness and the deepest
shadows claim it;t
let a cloud settle on it;
let whatever blackens the dayt terrify it!
6 That night – let darkness seizet it;
let it not be includedt among the days of the year;
let it not enter among the number of the months!s
7 Indeed,t let that night be barren;t
let no shout of joyt penetratet it!
8 Let those who curse the dayts curse itt –
those who are prepared to rouset Leviathan.s
9 Let its morning starst be darkened;
let it waitt for daylight but find none,t
nor let it see the first rayss of dawn,
10 because itt did not shut the doorss of my mother’s womb on me,t
nor did it hide troublet from my eyes!
Job Wishes He Had Died at Birth
11 “Why did I nott diet at birth,t
and why did I not expire
ast I came out of the womb?
12 Why did the knees welcome me,ts
and why were theret two breastss
that I might nurse at them?t
13 For nowt I would be lying down
andt would be quiet,t
I would be asleep and then at peacet
14 with kings and counselors of the earth
who built for themselves places now desolate,t
15 or with princes who possessed gold,t
who filled their palacest with silver.
16 Or whyt wast I not buriedt
like a stillborn infant,t
like infantst who have never seen the light?t
17 Theres the wickeds ceaset from turmoil,t
and there the wearyt are at rest.
18 Theret the prisonerst relaxt together;s
they do not hear the voice of the oppressor.t
19 Small and great aret there,
and the slave is freet from his master.t
Longing for Death
20 “Why does Godt givets light to one who is in misery,s
and life to thoset whose soul is bitter,
21 tot those who waitt for death thatt does not come,
and search for itts
more than for hidden treasures,
22 who rejoicet even to jubilation,t
and are exultantt whent they find the grave?s
23 Why is light givent to a mans
whose way is hidden,t
and whom God has hedged in?t
24 For my sighing comes in place oft my food,s
and my groaningst flow forth like water.t
25 For the very thing I dreadedt has happenedt to me,
and what I feared has come upon me.t
26 I have no ease,t I have no quietness;
I cannot rest;t turmoil has come upon me.”t