Job 42

Job ydmyker seg for Herren

1 Da svarte Job Herren og sa: 2 Jeg vet at du kan alt, og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg. s3 Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg nå si: Jeg har talt om det jeg ikke forsto, om det som var for underlig for meg, og som jeg ikke skjønte. s4 Men hør nå, så vil jeg tale! Jeg vil spørre deg, og du skal lære meg. 5 Bare det ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg, men nå har mitt øye sett deg. 6 Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.

Herren går i rette med Jobs venner

7 Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og mot dine to venner. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job. 8 Ta derfor sju okser og sju værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for dere! Og min tjener Job skal be for dere, bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med dere etter deres uforstand. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job. s9 Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama og gjorde som Herren hadde talt til dem. Og Herren bønnhørte Job. s

Herren gjør Job rik og lykkelig

10 Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han ba for sine venner. Og Herren økte alt det Job hadde eid, til det dobbelte. s11 Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før. De spiste med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham. De ga ham hver et sølvstykke og hver en gullring. 12 Og Herren velsignet Jobs siste dager mer enn hans første. Han fikk fjorten tusen sauer og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen esler. s13 Og han fikk sju sønner og tre døtre. 14 Den ene datteren kalte han Jemima, den andre Kesia og den tredje Keren-Happuk. 15 Så vakre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet, og deres far ga dem arv sammen med deres brødre. s16 Deretter levde Job ett hundre og førti år. Han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd. s17 Og Job døde, gammel og mett av dager. s

Job 42

Job’s Confession

1 Then Job answered the Lord:

2 “I know that you can do all things;
no purpose of yours can be thwarted;

3 you asked,t
‘Who is this who darkens counsel
without knowledge?’
Butt I have declared without understandingt
things too wonderful for me to know.t

4 You said,t
‘Pay attention, and I will speak;
I will question you, and you will answer me.’

5 I had heard of you by the hearing of the ear,
but now my eye has seen you.s

6 Therefore I despise myself,t
and I repent in dust and ashes!

VII. The Epilogue (42:7-17)

7 After the Lord had spoken these things to Job, het said to Eliphaz the Temanite, “My anger is stirred upt against you and your two friends, because you have not spoken about me what is right,t as my servant Job has.

8 So now taket seven bulls and seven rams and go to my servant Job and offer a burnt offering for yourselves. And my servant Job will intercedet for you, and I will respect him,t so that I do not deal with yout according to your folly,t because you have not spoken about me what is right, as my servant Job has.”s

9 So they went, Eliphaz the Temanite, Bildad the Shuhite, and Zophar the Naamathite, and did just as the Lord had told them; and the Lord had respect for Job.t
10 So the Lordt restored what Job had losts after he prayed for his friends,t and the Lord doubledt all that had belonged to Job.

11 So they came to him, all his brothers and sisters and all who had known him before, and they dinedt with him in his house. They comforted him and consoled him for all the trouble the Lord had brought on him, and each one gave him a piece of silverts and a gold ring.s
12 So the Lord blessed the second part of Job’s life more than the first. He had 14,000 sheep, 6,000 camels, 1,000 yoke of oxen, and 1,000 female donkeys.13 And he also had seven sonst and three daughters.14 The first daughter he named Jemimah,s the second Keziah,s and the third Keren-Happuch.s

15 Nowhere in all the land could women be found who were as beautiful as Job’s daughters, and their father granted them an inheritance alongside their brothers.
16 After this Job lived 140 years; he saw his children and their children to the fourth generation.

17 And so Job died, old and full of days.