Job 9

Job: Gud lar det gå den skyldfrie like ille som den ugudelige

1 Da tok Job til orde og sa: 2 Ja visst, jeg vet at det er slik! Hvordan skulle en mann kunne ha rett mot Gud? 3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunne han ikke svare ham ett til tusen. 4 Vis som han er av hjertet og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det? 5 Han er den som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede. 6 Han rister jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter skjelver. s7 Han byr solen, og den står ikke opp, han setter segl for stjernene. 8 Alene utspente han himmelen og skrider fram over havets bølger. s9 Han har skapt Bjørnen og Orion og Sjustjernen og sørhimmelens stjernebilder. s10 Han gjør store, uransakelige ting og under uten tall. s11 Han går forbi meg, og jeg ser ham ikke. Han farer forbi, og jeg merker ham ikke. 12 Han griper sitt bytte - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hva er det du gjør? 13 Gud holder ikke sin vrede tilbake. Under ham måtte Rahabs hjelpere bøye seg. s

14 Hvordan skulle da jeg kunne svare ham og velge mine ord mot ham, s15 jeg som ikke kunne svare selv om jeg hadde rett, men bare måtte be min dommer om nåde! 16 Om jeg ropte, og han svarte meg, kunne jeg ikke tro at han hadde hørt min røst - 17 han som ville knuse meg i storm og uten årsak ramme meg med sår på sår, s18 som ikke ville tillate meg å dra ånde, men ville mette meg med lidelser. 19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne meg? 20 Selv om jeg hadde rett, skulle likevel min egen munn dømme meg skyldig. Var jeg uskyldig, ville han likevel dømme meg skyldig. 21 Jeg er uten skyld! - Jeg bryr meg ikke om å leve, jeg forakter mitt liv,

22 det kommer ut på ett, derfor sier jeg: Skyldfri eller ugudelig, han gjør dem begge til intet! s23 Dersom svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse. 24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd. Gud dekker til ansiktet på dens dommere. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?

25 Mine dager er raskere enn en løper. De flykter uten å ha sett noe godt. s26 De farer av sted som sivbåter, som en ørn som slår ned på sitt bytte. 27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil legge av meg det bedrøvede ansiktet og se glad ut, 28 da gruer jeg for alle mine plager. Jeg vet jo at du ikke frikjenner meg. 29 Jeg er jo dømt på forhånd - hvorfor strever jeg da forgjeves? 30 Om jeg vasket meg med snø og renset hendene mine med lut, s31 likevel skulle du dyppe meg i en grøft, så mine egne klær ville få avsky for meg. 32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunne svare ham, slik at vi kunne gå sammen for retten. s33 Det er ikke noen voldgiftsmann mellom oss, som kunne legge sin hånd på oss begge. 34 Bare han ville ta bort sitt ris fra meg, så hans redsler ikke skremte meg! 35 Da skulle jeg tale uten å frykte for ham. Men slik er det ikke med meg.

Job 9

Job’s Reply to Bildad

1 Then Job answered:

2 “Truly,t I know that this is so.
But hows can a humant be just beforet God?s

3 If someone wishest to contendt with him,
he cannot answert him one time in a thousand.

4 He is wise in heartts and mightys in strengtht –
who has resistedt him and remained safe?t

5 He who removes mountains suddenly,t
who overturns them in his anger;s

6 he who shakes the earth out of its places
so that its pillars tremble;t

7 he who commands the sun andt it does not shinets
and seals upt the stars;

8 he alone spreads out the heavens,
and treadst on the waves of the sea;t

9 he makes the Bear,s Orion,s and the Pleiades,s
and the constellations of the southern sky;t

10 he does great and unsearchable things,ts
and wonderful things without number.

11 Ift he passes by me, I cannot seet him,t
if he goes by, I cannot perceive him.s

12 If he snatches away,t who can turn him back?t
Who dares to say to him, ‘What are you doing?’

13 God does not restrain his anger;s
under him the helpers of Rahabs lie crushed.t

The Impossibility of Facing God in Court

14 “How much less,t then, can I answer himt
and choose my wordss to arguet witht him!t

15 Althought I am innocent,t
I could not answer him;t
I could only pleadt with my judget for mercy.

16 If I summoned him, and he answered me,s
I would not believet
that he would be listening to my voice –

17 he whot crushest me with a tempest,
and multiplies my wounds for no reason.t

18 He does not allowt me to recovert my breath,
for he fillss me with bitterness.

19 If it is a matter of strength,t
most certainlyt he is the strong one!
And if it is a matter of justice,
he will say, ‘Who will summon me?’ts

20 Although I am innocent,t
my moutht would condemn me;t
although I am blameless,
it would declare me perverse.t

21 I am blameless.t I do not know myself.ts
I despise my life.

Accusation of God’s Justice

22 “It is all one!ss That is why I say,t
‘He destroys the blameless and the guilty.’

23 If a scourge brings sudden death,ss
he mockss at the despairt of the innocent.s

24 If a landt has been given
into the hand of a wicked man,s
he coverst the faces of its judges;s
if it is not he, then who is it?t

Renewed Complaint

25 “My dayst are swifter than a runner,s
they speed by without seeing happiness.

26 They glide byt like reedt boats,
like an eagle that swoopst down on its prey.t

27 If I say,t ‘I willt forget my complaint,
I will change my expressiont and be cheerful,’t

28 I dreadt all my sufferings,s
fort I know that you do not hold me blameless.s

29 If I am guilty,t
why thent weary myselft in vain?t

30 If I wash myself with snow water,t
and make my hands clean with lye,t

31 then you plunge me into a slimy pitt
and my own clothes abhor me.

32 For het is not a human being like I am,
thatt I might answer him,
that we might comet together in judgment.

33 Nor is there an arbiterts between us,
whot might layt his hand on us both,s

34 whot would take hist rods away from me
so that his terrort would not make me afraid.

35 Thent would I speak and not fear him,
but it is not so with me.t