Jobs 9
1 Da tok Job til orde og sa:2 Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.4 Vis som han er av hjerte og veldig i styrke(-)hvem trosset ham og kom vel fra det,5 han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,6 som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,7 som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,8 som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,9 som har skapt Bjørnen, {forskjellige stjernebilleder,} Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,10 som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?11 Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.12 Han griper sitt rov(-)hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
14 Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,15 jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!16 Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,17 han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,18 som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?20 Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
21 Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve(-)jeg forakter mitt liv.
22 Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig(-)han gjør dem begge til intet.23 Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. {så de ikke kan skjelne rett fra urett} Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
25 Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;26 de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,28 da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.29 Jeg skal jo være ugudelig(-)hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?30 Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,31 da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;33 det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.34 Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
35 Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik {de. slik at jeg skulde reddes for ham.} er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
Job 9
Job’s Reply to Bildad
1 Then Job answered:
2 “Truly,t I know that this is so.
But hows can a humant be just beforet God?s
3 If someone wishest to contendt with him,
he cannot answert him one time in a thousand.
4 He is wise in heartts and mightys in strengtht –
who has resistedt him and remained safe?t
5 He who removes mountains suddenly,t
who overturns them in his anger;s
6 he who shakes the earth out of its places
so that its pillars tremble;t
7 he who commands the sun andt it does not shinets
and seals upt the stars;
8 he alone spreads out the heavens,
and treadst on the waves of the sea;t
9 he makes the Bear,s Orion,s and the Pleiades,s
and the constellations of the southern sky;t
10 he does great and unsearchable things,ts
and wonderful things without number.
11 Ift he passes by me, I cannot seet him,t
if he goes by, I cannot perceive him.s
12 If he snatches away,t who can turn him back?t
Who dares to say to him, ‘What are you doing?’
13 God does not restrain his anger;s
under him the helpers of Rahabs lie crushed.t
The Impossibility of Facing God in Court
14 “How much less,t then, can I answer himt
and choose my wordss to arguet witht him!t
15 Althought I am innocent,t
I could not answer him;t
I could only pleadt with my judget for mercy.
16 If I summoned him, and he answered me,s
I would not believet
that he would be listening to my voice –
17 he whot crushest me with a tempest,
and multiplies my wounds for no reason.t
18 He does not allowt me to recovert my breath,
for he fillss me with bitterness.
19 If it is a matter of strength,t
most certainlyt he is the strong one!
And if it is a matter of justice,
he will say, ‘Who will summon me?’ts
20 Although I am innocent,t
my moutht would condemn me;t
although I am blameless,
it would declare me perverse.t
21 I am blameless.t I do not know myself.ts
I despise my life.
Accusation of God’s Justice
22 “It is all one!ss That is why I say,t
‘He destroys the blameless and the guilty.’
23 If a scourge brings sudden death,ss
he mockss at the despairt of the innocent.s
24 If a landt has been given
into the hand of a wicked man,s
he coverst the faces of its judges;s
if it is not he, then who is it?t
Renewed Complaint
25 “My dayst are swifter than a runner,s
they speed by without seeing happiness.
26 They glide byt like reedt boats,
like an eagle that swoopst down on its prey.t
27 If I say,t ‘I willt forget my complaint,
I will change my expressiont and be cheerful,’t
28 I dreadt all my sufferings,s
fort I know that you do not hold me blameless.s
29 If I am guilty,t
why thent weary myselft in vain?t
30 If I wash myself with snow water,t
and make my hands clean with lye,t
31 then you plunge me into a slimy pitt
and my own clothes abhor me.
32 For het is not a human being like I am,
thatt I might answer him,
that we might comet together in judgment.
33 Nor is there an arbiterts between us,
whot might layt his hand on us both,s
34 whot would take hist rods away from me
so that his terrort would not make me afraid.
35 Thent would I speak and not fear him,
but it is not so with me.t