Johannes 11

Lasarus blir vekket opp fra de døde

1 En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania sammen med sine søstrer Maria og Marta2 Det var søsteren hans Maria, som hadde salvet Herren Jesus med aromatisk olje og tørket føttene hans med håret sitt.

3 De to søstrene sendte nå et nødrop til Jesus og sa: "Herre, vennen din Lasarus er syk."
4 Da Jesus hørte dette, sa han: "Sykdommen hans vil ikke lede til døden, men den skal tvert om vise Guds herlighet, slik at jeg, Guds sønn, blir opphøyd og æret gjennom dette."5 Til tross for at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus,6 drøyde han ytterligere to dager der han var.

7 Først da sa han til disiplene: "La oss gå tilbake til Judea."
8 Disiplene protesterte: "Mester, for bare noen dager siden forsøkte de religiøse lederne i Judea å steine deg. Vil du virkelig gå dit igjen?"9 Jesus svarte: "Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle.10 De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til."

11 Han sa: "Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham."
12-13 Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa: "Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk." Men Jesus mente at Lasarus var død.14 Derfor sa Jesus rett ut: "Lasarus er død.15 Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham."

16 Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: "Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham."
17 Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.18 Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem.19 Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres.

20 Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme.
21 Marta sa til Jesus: "Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.

22 Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om."
23 Jesus svarte: "Din bror skal bli levende igjen."24 Marta sa: "Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene."25 Jesus sa til henne: "Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør.

26 Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?"
27 "Ja, Herre", svarte hun. "Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden."28 Hun gikk fra Jesus og dro hjem igjen. Der tok hun Maria til siden og hvisket til henne: "Jesus er her og vil treffe deg."

29 Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham.
30 Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham.31 Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne.32 Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa: " Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø."33 Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte:

34 "Hvor har dere begravd ham?"
De sa: "Kom og se."

35 Jesus begynte å gråte.
36 De som sto rundt, sa da: "Se så høyt han elsket ham."37 Men noen sa: "Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?"

38 Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.
39 Jesus sa: "Rull bort steinen." Men Marta, søsteren til den døde, protesterte: "Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager."40 Jesus sa til henne: "Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?"41 De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa: "Far i himmelen, takk for at du har hørt meg.42 Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg."43 Han ropte med kraftig stemme: "Lasarus, kom ut!"

44 Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa: "Ta av ham svøpet og la ham gå."

Det jødiske rådet planlegger å drepe Jesus

45 Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham.

46 Men noen gikk også til fariseernet og rapporterte det Jesus hadde gjort.
47 Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådett for å diskutere situasjonen. De sa: "Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler.

48 Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt."
49 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: "Nå er dere desorientert og dumme!

50 Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet."
51 Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket,52 Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden.

53 Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus.
54 Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene.55 Den jødiske påskehøytident nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte.56 De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre: "Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?"

57 Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.

JOHN 11

The Death of Lazarus

1-2  t A man by the name of Lazarus was sick in the village of Bethany. He had two sisters, Mary and Martha. This was the same Mary who later poured perfume on the Lord's head and wiped his feet with her hair.

3 The sisters sent a message to the Lord and told him that his good friend Lazarus was sick.

4 When Jesus heard this, he said, “His sickness won't end in death. It will bring glory to God and his Son.”
5 Jesus loved Martha and her sister and brother. 6 But he stayed where he was for two more days.

7 Then he said to his disciples, “Now we will go back to Judea.”

8 “Teacher,” they said, “the people there want to stone you to death! Why do you want to go back?”
9 Jesus answered, “Aren't there twelve hours in each day? If you walk during the day, you will have light from the sun, and you won't stumble. 10 But if you walk during the night, you will stumble, because you don't have any light.”

11 Then he told them, “Our friend Lazarus is asleep, and I am going there to wake him up.”
12 They replied, “Lord, if he is asleep, he will get better.”

13 Jesus really meant that Lazarus was dead, but they thought he was talking only about sleep.
14 Then Jesus told them plainly, “Lazarus is dead!

15 I am glad I wasn't there, because now you will have a chance to put your faith in me. Let's go to him.”

16 Thomas, whose nickname was “Twin,” said to the other disciples, “Come on. Let's go, so we can die with him.”

Jesus Brings Lazarus to Life

19 and many people had come from the city to comfort Martha and Mary because their brother had died.
20 When Martha heard that Jesus had arrived, she went out to meet him, but Mary stayed in the house. 21 Martha said to Jesus, “Lord, if you had been here, my brother would not have died.

22 Yet even now I know that God will do anything you ask.”

23 Jesus told her, “Your brother will live again!”

24  t Martha answered, “I know he will be raised to life on the last day, t when all the dead are raised.”
25 Jesus then said, “I am the one who raises the dead to life! Everyone who has faith in me will live, even if they die.

26 And everyone who lives because of faith in me will never really die. Do you believe this?”

27 “Yes, Lord!” she replied. “I believe you are the Christ, the Son of God. You are the one we hoped would come into the world.”
28 After Martha said this, she went and privately said to her sister Mary, “The Teacher is here, and he wants to see you.” 29 As soon as Mary heard this, she got up and went out to Jesus. 30 He was still outside the village where Martha had gone to meet him.

31 Many people had come to comfort Mary, and when they saw her quickly leave the house, they thought she was going out to the tomb to cry. So they followed her.

32 Mary went to where Jesus was. Then as soon as she saw him, she knelt at his feet and said, “Lord, if you had been here, my brother would not have died.”
33 When Jesus saw that Mary and the people with her were crying, he was terribly upset

34 and asked, “Where have you put his body?”
They replied, “Lord, come and you will see.”
35 Jesus started crying,

36 and the people said, “See how much he loved Lazarus.”

37 Some of them said, “He gives sight to the blind. Why couldn't he have kept Lazarus from dying?”
38 Jesus was still terribly upset. So he went to the tomb, which was a cave with a stone rolled against the entrance.

39 Then he told the people to roll the stone away. But Martha said, “Lord, you know that Lazarus has been dead four days, and there will be a bad smell.”

40 Jesus replied, “Didn't I tell you that if you had faith, you would see the glory of God?”
41 After the stone had been rolled aside, Jesus looked up toward heaven and prayed, “Father, I thank you for answering my prayer.

42 I know that you always answer my prayers. But I said this, so the people here would believe you sent me.”
43 When Jesus had finished praying, he shouted, “Lazarus, come out!”

44 The man who had been dead came out. His hands and feet were wrapped with strips of burial cloth, and a cloth covered his face.
Jesus then told the people, “Untie him and let him go.”

The Plot To Kill Jesus

(Matthew 26.1-5; Mark 14.1,2; Luke 22.1,2)

48 If we don't stop him now, everyone will put their faith in him. Then the Romans will come and destroy our temple and our nation.”t
49 One of the council members was Caiaphas, who was also high priest that year. He spoke up and said, “You people don't have any sense at all! 50 Don't you know it is better for one person to die for the people than for the whole nation to be destroyed?” 51 Caiaphas did not say this on his own. As high priest that year, he was prophesying that Jesus would die for the nation. 52 Yet Jesus would not die just for the Jewish nation. He would die to bring together all of God's scattered people.

53 From that day on, the council started making plans to put Jesus to death.

54 Because of this plot against him, Jesus stopped going around in public. He went to the town of Ephraim, which was near the desert, and he stayed there with his disciples.
55 It was almost time for Passover. Many of the Jewish people who lived out in the country had come to Jerusalem to get themselves readyt for the festival.

56 They looked around for Jesus. Then when they were in the temple, they asked each other, “You don't think he will come here for Passover, do you?”
57 The chief priests and the Pharisees told the people to let them know if any of them saw Jesus. This is how they hoped to arrest him.