Jona 4

Jonas harme og Guds nåde

1 Men dette syntes Jona meget ille om, og han ble harm. 2 Han ba til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennå var i mitt hjemland! Derfor flyktet jeg til Tarsis så fort jeg kunne. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, så du angrer det onde. s3 Så ta nå, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve. s

4 Men Herren sa: Er det med rette du er så harm? s

5 Jona var gått ut av byen, og hadde satt seg østafor den. Der hadde han laget seg en løvhytte og satt i skyggen under den for å se hvordan det gikk med byen. 6 Da lot Herren Gud et kikajontre vokse opp over Jona for å skygge over hodet hans, så han kunne bli fri fra sitt mismot. Og Jona hadde stor glede av kikajontreet. 7 Men dagen etter, da morgenen brøt fram, lot Gud det komme en orm, som stakk kikajontreet så det visnet. 8 Og da solen sto opp, sendte Gud en het østavind. Og solen stakk Jona i hodet så han var helt forkommen. Da ønsket han seg døden, og sa: Jeg vil heller dø enn leve! s9 Men Gud sa til Jona: Er det med rette du er så harm for kikajontreets skyld? Han svarte: Ja, med rette, jeg er så harm at jeg kunne dø. 10 Da sa Herren: Du har medynk med kikajontreet, som du ikke har hatt noe strev med og ikke har fått til å vokse - det ble til på en natt og ødelagt på en natt. 11 Skulle da ikke jeg ha medynk med Ninive, den store byen, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre - og dertil en mengde dyr!

Jonah 4

Jonah Responds to God’s Kindness

1 This displeased Jonah terriblyt and he became very angry.t2 He prayed to the Lord and said, “Oh, Lord, this is just what I thoughtt would happent when I was in my own country.t This is what I tried to preventt by attempting to escape to Tarshish!ts – because I knewt that you are gracious and compassionate, slow to angert and aboundingt in mercy, and one who relents concerning threatened judgment.ts3 So now, Lord, kill me instead,t because I would rather die than live!”t

4 The Lord said, “Are you really so veryts angry?”t
5 Jonah left the city and sat down eastt of it.t He made a shelter for himself there and sat down under it in the shade to see what would happen to the city.s

6 The Lord God appointedt a little plantt and caused it to grow up over Jonah to be a shade over his head to rescues him from his misery.t Now Jonah was very delightedt about the little plant.
7 So God sentt a worm at dawn the next day, and it attacked the little plant so that it dried up.8 When the sun began to shine, God sentt a hotst east wind. So the sun beat downt on Jonah’s head, and he grew faint. So he despaired of life,t and said, “I would rather die than live!”ts9 God said to Jonah, “Are you really so very angryt about the little plant?” And he said, “I am as angryt as I could possibly be!”t10 The Lord said, “You were upsett about this littlet plant, something for which you have not worked nor did you do anything to make it grow. It grew up overnight and died the next day.t

11 Should It not be even moret concernedt about Nineveh, this enormous city?t There are more than one hundred twenty thousand people in it who do not know right from wrong,t as well as many animals!”t