Jonas 4

1 Men det syntes Jonas meget ille om, og hans vrede optendtes.2 Og han bad til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennu var i mitt land? Derfor flydde jeg dengang til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og angrer det onde.3 Så ta nu, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve.

4 Men Herren sa: Er det med rette din vrede er optendt?

5 Jonas var gått ut av byen; han hadde satt sig østenfor byen, og der hadde han gjort sig en løvhytte og satt under den i skyggen for å se hvorledes det gikk med byen.6 Da lot Gud Herren et kikajontre vokse op over Jonas til å skygge over hans hode, så han kunde bli fri sitt mismot; og Jonas gledet sig høilig over kikajontreet.7 Men dagen efter, da morgenen brøt frem, lot Gud en orm komme, som stakk kikajontreet så det visnet.8 Og da solen stod op, sendte Gud en lummer østenvind, og solen stakk Jonas'hode, så han vansmektet; da ønsket han sig døden og sa: Jeg vil heller dø enn leve.9 Men Gud sa til Jonas: Er det med rette din vrede er optendt for kikajontreets skyld? Han svarte: Ja, med rette er min vrede optendt inntil døden.10 Da sa Herren: Du ynkes over kikajontreet, som du ikke har hatt møie med og ikke opelsket, som blev til på en natt og forgikk på en natt;

11 og jeg skulde ikke ynkes over Ninive, den store stad, hvor det er mere enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke kjenner forskjell mellem høire og venstre, og en mengde dyr!

Jonah 4

Jonah Responds to God’s Kindness

1 This displeased Jonah terriblyt and he became very angry.t2 He prayed to the Lord and said, “Oh, Lord, this is just what I thoughtt would happent when I was in my own country.t This is what I tried to preventt by attempting to escape to Tarshish!ts – because I knewt that you are gracious and compassionate, slow to angert and aboundingt in mercy, and one who relents concerning threatened judgment.ts3 So now, Lord, kill me instead,t because I would rather die than live!”t

4 The Lord said, “Are you really so veryts angry?”t
5 Jonah left the city and sat down eastt of it.t He made a shelter for himself there and sat down under it in the shade to see what would happen to the city.s

6 The Lord God appointedt a little plantt and caused it to grow up over Jonah to be a shade over his head to rescues him from his misery.t Now Jonah was very delightedt about the little plant.
7 So God sentt a worm at dawn the next day, and it attacked the little plant so that it dried up.8 When the sun began to shine, God sentt a hotst east wind. So the sun beat downt on Jonah’s head, and he grew faint. So he despaired of life,t and said, “I would rather die than live!”ts9 God said to Jonah, “Are you really so very angryt about the little plant?” And he said, “I am as angryt as I could possibly be!”t10 The Lord said, “You were upsett about this littlet plant, something for which you have not worked nor did you do anything to make it grow. It grew up overnight and died the next day.t

11 Should It not be even moret concernedt about Nineveh, this enormous city?t There are more than one hundred twenty thousand people in it who do not know right from wrong,t as well as many animals!”t