Josva 24
Josva tar farvel med Israel
1 Og Josva samlet alle Israels stammer i Sikem. Han kalte til seg Israels eldste og dets høvdinger og dommere og tilsynsmenn, og de trådte fram for Guds åsyn. 2 Og Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: Fedrene deres, blant dem Tarah, Abrahams og Nakors far, bodde i gammel tid på den andre siden av elven. De dyrket fremmede guder. s3 Da tok jeg deres far Abraham fra den andre siden av elven og lot ham vandre om i hele Kana’ans land. Og jeg gjorde hans ætt tallrik og ga ham Isak. s4 Og Isak ga jeg Jakob og Esau, og jeg ga Esau Se’ir-fjellene til eie. Men Jakob og hans barn dro ned til Egypt. s5 Siden sendte jeg Moses og Aron, og jeg slo Egypt med plager som jeg sendte iblant dere. Deretter førte jeg dere ut. s6 Da jeg nå førte deres fedre ut av Egypt, kom dere til havet. Men egypterne forfulgte deres fedre med vogner og hestfolk til Rødehavet. s7 Da ropte de til Herren, og han satte et mørke mellom dere og egypterne og lot havet slå sammen over dem, så det skjulte dem. Med egne øyne så dere hva jeg gjorde i Egypt. Siden bodde dere en lang tid i ørkenen. s8 Så førte jeg dere inn i amorittenes land, de som bodde på den andre siden av Jordan. De førte krig mot dere, men jeg ga dem i Israels hånd, så dere tok deres land i eie, og jeg utryddet dem for dere. s9 Da sto Balak, Sippors sønn, Moabs konge, opp og kjempet mot Israel. Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, for at han skulle forbanne dere. s10 Men jeg ville ikke høre på Bileam, han måtte velsigne dere, og jeg frelste dere av hans hånd. 11 Så gikk dere over Jordan og kom til Jeriko. Innbyggerne i Jeriko kjempet mot dere, likeså amorittene og ferisittene og kana’aneerne og hetittene og girgasittene, hevittene og jebusittene, men jeg ga dem i deres hånd. ss12 Jeg sendte vepser foran dere, og de drev dem ut for dere - likeså de to amorittkongene. Det var ikke med sverdet ditt og ikke med buen din de ble drevet ut. s13 Jeg ga dere et land som du ikke har hatt slit med, og byer som dere ikke har bygd, og dere bosatte dere i dem. Dere eter av vingårder og oljetrær som dere ikke har plantet. s
14 Så frykt nå Herren og tjen ham i oppriktighet og troskap. Skill dere av med de gudene som deres fedre dyrket på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren! ss
15 Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de gudene amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. 16 Da svarte folket og sa: Vi vil aldri tenke på å forlate Herren for å dyrke fremmede guder! 17 For Herren vår Gud, han var det som førte oss og våre fedre opp av landet Egypt, av trellehuset. Det var han som gjorde disse store tegnene for våre øyne og voktet oss på hele den veien vi gikk, og blant folkene i de landene vi dro igjennom. 18 Og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amorittene som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud. 19 Josva sa til folket: Dere vil ikke makte å tjene Herren, for han er en hellig Gud. En nidkjær Gud er han, han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder. s20 Når dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil han vende seg bort og la det gå dere ille og tilintetgjøre dere, enda han før har gjort vel mot dere. s21 Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene! 22 Da sa Josva til folket: Så er dere da vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham. De sa: Ja, det er vi vitner på! 23 Josva sa: Så skill dere nå av med de fremmede gudene som dere har hos dere, og bøy hjertene til Herren, Israels Gud! s24 Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde. s25 Den dagen gjorde Josva en pakt med folket i Sikem og satte lov og rett for dem. s
26 Og Josva skrev opp disse ordene i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den der under den eiken som sto ved Herrens helligdom. s27 Og Josva sa til hele folket: Se, denne store steinen skal være et vitne mot oss. For den har hørt alle de ordene som Herren har talt med oss. Og den skal være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud. 28 Så lot Josva folket fare, hver til sin arvedel. s
Josva og Eleasar dør, og blir begravet
29 Noen tid etter dette døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener. Han var ett hundre og ti år gammel. 30 Og de gravla ham på hans arvedels grunn i Timnat-Serah, som ligger i Efra’im-fjellene, nord for Ga’asj-fjellet. s31 Og Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste var i live, de som overlevde Josva, de som kjente til alle de gjerninger som Herren hadde gjort for Israel.
32 Og Josefs ben, som Israels barn hadde ført opp fra Egypt, gravla de ved Sikem på det jordstykket som Jakob hadde kjøpt av Hamors, Sikems fars sønner, for hundre kesitter. Josefs barn fikk det til arvedel. s33 Og Eleasar, Arons sønn, døde. De gravla ham på den haugen som hans sønn Pinehas hadde fått i Efra’im-fjellene.
Joshua 24
Israel Renews its Commitment to the Lord
1 Joshua assembled all the Israelite tribes at Shechem. He summoned Israel’s elders, rulers, judges, and leaders, and they appeared before God.2 Joshua told all the people, “Here is what the Lord God of Israel says: ‘In the distant past your ancestorst lived beyond the Euphrates River,t including Terah the father of Abraham and Nahor. They worshipedt other gods,3 but I took your father Abraham from beyond the Euphratest and brought him intot the entire land of Canaan. I made his descendants numerous; I gave him Isaac,4 and to Isaac I gave Jacob and Esau. To Esau I assigned Mount Seir,t while Jacob and his sons went down to Egypt.5 I sent Moses and Aaron, and I struck Egypt down when I intervened in their land.t Then I brought you out.6 When I brought your fathers out of Egypt, you arrived at the sea. The Egyptians chased your fathers with chariots and horsemen to the Red Sea.7 Your fatherst cried out for help to the Lord; he made the area between you and the Egyptians dark,t and then drowned them in the sea.t You witnessed with your very own eyest what I did in Egypt. You lived in the wilderness for a long time.t8 Then I brought you to the land of the Amorites who lived east of the Jordan. They fought with you, but I handed them over to you; you conqueredt their land and I destroyed them from before you.9 Balak son of Zippor, king of Moab, launched an attackt against Israel. He summonedt Balaam son of Beor to call down judgmentt on you.10 I refused to respond to Balaam; he keptt prophesying good things aboutt you, and I rescued you from his power.t11 You crossed the Jordan and came to Jericho.s The leaderst of Jericho, as well as the Amorites, Perizzites, Canaanites, Hittites, Girgashites, Hivites, and Jebusites, fought with you, but I handed them over to you.12 I sent terrort ahead of you to drive out before you the twot Amorite kings. I gave you the victory; it was not by your swords or bows.t
13 I gave you a land int which you had not worked hard; you took up residence in cities you did not build and you are eating the produce oft vineyards and olive groves you did not plant.’
14 Nows obeyt the Lord and worshipt him with integrity and loyalty. Put aside the gods your ancestorst worshipedt beyond the Euphratest and in Egypt and worshipt the Lord.
15 If you have no desiret to worshipt the Lord, choose today whom you will worship,t whether it be the gods whom your ancestorst worshipedt beyond the Euphrates,t or the gods of the Amorites in whose land you are living. But I and my familyt will worshipt the Lord!”
16 The people responded, “Far be it from us to abandon the Lord so we cant worshipt other gods!17 For the Lord our God took us and our fathers out of slaveryt in the land of Egyptt and performed these awesome miraclest before our very eyes. He continually protected us as we traveled and when we passed through nations.t
18 The Lord drove out from before us all the nations, including the Amorites who lived in the land. So we too will worshipt the Lord, for he is our God!”
19 Joshua warnedt the people, “You will not keep worshipingt the Lord, fors he is a holy God.t He is a jealous God who will not forgivets your rebellion or your sins.
20 Ift you abandon the Lord and worshipt foreign gods, he will turn against you;t he will bring disaster on you and destroy you,t though he once treated you well.”t
21 The people said to Joshua, “No! We really willt worshipt the Lord!”22 Joshua said to the people, “Do you agree to be witnesses against yourselves that you have chosen to worship the Lord?”t They replied, “We are witnesses!”s
23 Joshua said,t “Now put aside the foreign gods that are among you and submit tot the Lord God of Israel.”
24 The people said to Joshua, “We will worshipt the Lord our God and obey him.”t
25 That day Joshua drew up an agreementt for the people, and he established rules and regulationst for them in Shechem.26 Joshua wrote these words in the Law Scroll of God. He then took a large stone and set it up there under the oak tree near the Lord’s shrine.27 Joshua said to all the people, “Look, this stone will be a witness against you, for it has heard everything the Lord said to us.t It will be a witness against you ift you deny your God.”
28 When Joshua dismissed the people, they went to their allotted portions of land.t
An Era Ends
29 After all thist Joshua son of Nun, the Lord’s servant, died at the age of one hundred ten.30 They buried him in his allotted territoryt in Timnath Serah in the hill country of Ephraim, north of Mount Gaash.
31 Israel worshipedt the Lord throughout Joshua’s lifetime and as long as the elderly men who outlived him remained alive.t These men had experienced firsthand everything the Lord had done for Israel.t
32 The bones of Joseph, which the Israelites had brought up from Egypt, were buried at Shechem in the part of the field that Jacob bought from the sons of Hamor, the father of Shechem, for one hundred pieces of money.t So it became the inheritance of the tribe of Joseph.t
33 Eleazar son of Aaron died, and they buried him in Gibeah in the hill country of Ephraim, where his son Phinehas had been assigned land.t