Dommerne 19
Skjenselen i Gibea
1 På denne tiden, da det ikke fantes noen konge i Israel, var det en mann av Levis stamme som oppholdt seg som fremmed langt inne på Efra’im-fjellet. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda. s2 Men hans medhustru var utro mot ham og reiste fra ham hjem til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun en tid, omkring fire måneder. 3 Da tok mannen hennes av sted og reiste etter henne for å tale kjærlig til henne og få henne til å komme tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da den unge kvinnens far så ham, gikk han ham glad i møte. 4 Hans svigerfar - den unge kvinnens far - holdt på ham, så han ble hos ham i tre dager. De åt og drakk og ble der natten over.
5 Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg ferdig til å reise. Da sa den unge kvinnens far til svigersønnen sin: Få deg først litt mat til å styrke deg med! Så kan dere siden dra av sted. 6 De satte seg da begge to og åt og drakk sammen, og den unge kvinnens far sa til mannen: Vær nå så snill å bli her natten over og hygg deg her! 7 Og da mannen reiste seg og ville dra av sted, nødde svigerfaren ham, så han ga etter og ble der natten over. 8 Den femte dagen sto han igjen tidlig opp om morgenen og ville reise sin vei. Da sa den unge kvinnens far: Kjære, få deg først noe å styrke deg med, så får dere vente til det lir over middag. Så åt de begge sammen. 9 Siden gjorde da mannen seg ferdig til å reise med medhustruen og tjenestegutten. Men hans svigerfar - den unge kvinnens far - sa til ham: Nå lir det mot kveld, bli her natten over! Du ser at dagen heller, bli her i natt og hygg deg her! Så kan dere gi dere på vei tidlig i morgen så du kan komme hjem igjen. 10 Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom på sin vei til midt imot Jebus, det er Jerusalem. Han hadde med seg et par esler med kløv, og medhustruen var med ham. s11 Da de var ved Jebus, var det alt sent på dagen, og tjenestegutten sa til sin herre: Kom, la oss ta inn i jebusittenes by og bli der i natt! 12 Men hans herre sa til ham: Vi vil ikke ta inn i en by hvor det bare bor fremmede og ikke noen av Israels barn. Vi vil dra videre til Gibea. 13 Så sa han til tjenestegutten: Kom, la oss se til å nå en av de andre byene og bli natten over i Gibea eller Rama! 14 Så dro de da videre fram, og da solen gikk ned, var de tett ved Gibea, som hører til Benjamin. 15 Der bøyde de av for å gå inn i Gibea og bli der natten over. Da han kom inn i byen, ble han sittende på torget, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.
16 Ut på kvelden kom det en gammel mann hjem fra arbeidet sitt ute på marken. Mannen var fra Efra’im-fjellet og oppholdt seg som fremmed i Gibea. Men folket der på stedet var benjaminitter. 17 Da han så opp, fikk han øye på vandringsmannen der på byens torg. Da sa den gamle mannen: Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra? 18 Han svarte: Vi kommer fra Betlehem i Juda og skal langt inn i Efra’im-fjellene. Der er jeg fra, og derfra dro jeg til Betlehem i Juda. Jeg er nå på veien til Herrens hus. Men det er ingen her som vil gi meg husly. s19 Jeg har både halm og fôr til eslene våre, og jeg har brød og vin for meg og for tjenestekvinnene dine og for tjenestegutten som din tjener har med. Vi mangler ingenting. 20 Da sa den gamle mannen: Fred være med deg! La bare meg sørge for alt det du trenger. Men på torget må du ikke bli natten over. 21 Så førte han ham inn i huset sitt og ga eslene fôr, og så vasket de føttene og åt og drakk.s
22 Mens de nå satt i godt lag, kom mennene i byen, fordervede folk som de var, og omringet huset. De dundret på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: Send ut den mannen som har tatt inn i huset ditt, så vi kan få vår vilje med ham! ss23 Men mannen som eide huset, gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, gjør ikke så ond en gjerning! Siden denne mannen nå er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre en slik ond gjerning. 24 Se, her er datteren min som er jomfru, og mannens medhustru. La meg føre dem ut, så kan dere krenke dem og gjøre med dem som dere finner for godt! Men mot denne mannen må dere ikke bære dere så skjendig at. 25 Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut på gaten til dem. De lå hos henne og for ille med henne hele natten til om morgenen, og slapp henne ikke før det begynte å lysne. 26 Ved daggry kom kvinnen og falt om ved inngangen til det huset hvor mannen hennes var. Der ble hun liggende til det ble lyst. 27 Da husbonden hennes sto opp om morgenen, og åpnet husdøren for å reise videre, da lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset med hendene på dørterskelen. 28 Han sa til henne: Stå opp og la oss ta av sted! Men det var ingen som svarte. Da løftet mannen henne opp på eselet og ga seg på veien hjemover.
29 Da han kom hjem, grep han en kniv og tok sin medhustru og skar henne opp, lem for lem, i tolv stykker og sendte henne omkring i hele Israels land. 30 Og hver den som så det, sa: Slikt har ikke hendt og er ikke sett helt fra den dag Israels barn dro opp fra landet Egypt, og til denne dag. Tenk over dette, rådslå og si hva dere mener!
Judges 19
Sodom and Gomorrah Revisited
1 In those days Israel had no king. There was a Levitet living temporarily in the remote region of the Ephraimite hill country. He acquired a concubines from Bethlehems in Judah.2 However, shet got angry at himt and went homet to her father’s house in Bethlehem in Judah. When she had been there four months,3 her husband camet after her, hoping he could convince her to return.t He brought with him his servantt and a pair of donkeys. When she brought him into her father’s house and the girl’s father saw him, he greeted him warmly.t4 His father-in-law, the girl’s father, persuaded him to stay with him for three days, and they ate and drank together, and spent the night there.5 On the fourth day they woke up early and the Levite got ready to leave.t But the girl’s father said to his son-in-law, “Have a bite to eat for some energy,t then you can go.”6 So the two of them sat down and had a meal together.t Then the girl’s father said to the man, “Why not stay another night and have a good time!”t7 When the man got ready to leave,t his father-in-law convinced him to stay another night.t8 He woke up early in the morning on the fifth day so he could leave, but the girl’s father said, “Get some energy.t Wait until later in the day to leave!”t So they ate a meal together.9 When the man got ready to leavet with his concubine and his servant,t his father-in-law, the girl’s father, said to him, “Look! The day is almost over!t Stay another night! Since the day is over,t stay another night here and have a good time. You can get up early tomorrow and start your trip home.”t
10 But the man did not want to stay another night. He leftt and traveled as far ast Jebus (that is, Jerusalem).s He had with him a pair of saddled donkeys and his concubine.s
11 When they got near Jebus, it was getting quite latet and the servantt said to his master, “Come on, let’s stop att this Jebusite city and spend the night in it.”12 But his master said to him, “We should not stop at a foreign city where non-Israelites live.t We will travel on to Gibeah.”13 He said to his servant,t “Come on, we will go into one of the other townst and spend the night in Gibeah or Ramah.”14 So they traveled on,t and the sun went down when they were near Gibeah in the territory of Benjamin.t
15 They stopped there and decided to spend the nightt in Gibeah. They came into the city and sat down in the town square, but no one invited them to spend the night.t
16 But then an old man passed by, returning at the end of the day from his work in the field.t The man was from the Ephraimite hill country; he was living temporarily in Gibeah. (The residents of the town were Benjaminites.)t17 When he looked up and saw the travelert in the town square, the old man said, “Where are you heading? Where do you come from?”18 The Levitet said to him, “We are traveling from Bethlehems in Judah to the remote region of the Ephraimite hill country. That’s where I’m from. I had business in Bethlehem in Judah, but now I’m heading home.t But no one has invited me into their home.19 We have enough straw and grain for our donkeys, and there is enough food and wine for me, your female servant,t and the young man who is with your servants.s We lack nothing.”20 The old man said, “Everything is just fine!t I will take care of all your needs. But don’t spend the night in the town square.”
21 So he brought him to his house and fed the donkeys. They washed their feet and had a meal.t
22 They were having a good time,t when suddenlyt some men of the city, some good-for-nothings,t surrounded the house and kept beatingt on the door. They said to the old man who owned the house, “Send out the man who came to visit you so we can have sex with him.”t23 The man who owned the house went outside and said to them, “No, my brothers! Don’t do this wicked thing! After all, this man is a guest in my house. Don’t do such a disgraceful thing!24 Here are my virgin daughter and my guest’st concubine. I will send them out and you can abuse them and do to them whatever you like.t But don’t do such a disgraceful thing to this man!”25 The men refused to listen to him, so the Levitet grabbed his concubine and made her go outside.t They rapedt her and abused her all night long until morning. They let her go at dawn.26 The woman arrived back at daybreak and was sprawled out on the doorstep of the house where her mastert was staying until it became light.t27 When her mastert got up in the morning, opened the doors of the house, and went outside to start on his journey, there was the woman, his concubine, sprawled out on the doorstep of the house with her hands on the threshold.28 He said to her, “Get up, let’s leave!” But there was no response. He put her on the donkey and went home.t29 When he got home, he took a knife, grabbed his concubine, and carved her up into twelve pieces.t Then he sent the pieces throughout Israel.t
30 Everyone who saw the sightt said, “Nothing like this has happened or been witnessed during the entire time sincet the Israelites left the land of Egypt!s Take careful note of it! Discuss it and speak!”