Dommerne 2

Herrens engel refser Israel

1 Herrens engel kom fra Gilgal opp til Bokim. Og han sa: Jeg hentet dere opp fra Egypt og førte dere til det landet jeg har lovt deres fedre med ed. Og jeg sa: Aldri i evighet vil jeg bryte min pakt med dere. s2 Men dere skal ikke slutte pakt med dem som bor i dette landet. Deres altere skal dere rive ned. Men dere hørte ikke på mine ord. Hva er det dere har gjort? s3 Jeg sa også: Jeg vil ikke drive dem ut for dere, men de skal bli til brodder i sidene på dere, og gudene deres skal bli til en snare for dere. s4 Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, gråt folket høyt. 5 Derfor kalte de stedet Bokim*. Og de ofret til Herren der. t

Josva dør

6 Da Josva hadde latt folket fare, og Israels barn var dratt hver til sin arvedel for å ta landet i eie, s7 tjente folket Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva og hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel. 8 Men så døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener. Han var da ett hundre og ti år gammel. 9 Og de begravde ham på hans arvedels grunn i Timnat-Heres i Efra’im-fjellene, nord for Ga’asj-fjellet. s

Israels frafall

10 Så ble hele dette slektleddet samlet til sine fedre, og etter dem vokste det opp en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerningene han hadde gjort for Israel. s

11 Da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øyne, og dyrket Ba’alene. ss12 De forlot Herren, sine fedres Gud, han som hadde ført dem ut av landet Egypt. Og de fulgte andre guder, de gudene som folkene omkring dem hadde. Israels barn tilba dem og vakte Herrens vrede. s13 De forlot Herren og dyrket Ba’al og Astarte-bildene. s

14 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel. Han ga dem i røveres hånd, og de plyndret dem. Han overga dem i deres fienders hånd, disse som bodde omkring dem. Og de kunne ikke stå seg mot sine fiender. ss15 Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem. Derfor gikk det dem ille, slik Herren hadde sagt dem, og som Herren hadde sverget. Og de kom i stor nød. s

16 Da reiste Herren opp dommere, og de frelste dem fra røvernes hånd. s17 Men heller ikke mot sine dommere var de lydige. De var troløse og drev hor med andre guder og tilba dem. De vek snart av fra den veien deres fedre hadde vandret i lydighet mot Herrens bud, og de gjorde ikke som de. 18 Når så Herren reiste opp dommere for dem, da var Herren med dommeren og frelste dem av deres fienders hånd så lenge dommeren levde. For Herren hadde medynk med dem når de sukket over disse som plaget og undertrykte dem. 19 Men når så dommeren døde, falt de fra igjen, og for verre fram enn sine fedre: De fulgte andre guder og dyrket og tilba dem. De holdt ikke opp med noen av sine gjerninger eller med sin ulydige ferd.

20 Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt, som jeg opprettet med deres fedre, og ikke har hørt på min røst, 21 så vil jeg heller ikke lenger drive bort for dem noen av de folk som Josva lot bli igjen da han døde. 22 Ved dem skulle Israel bli satt på prøve, om de ville ta vare på Herrens vei og vandre på den, som deres fedre gjorde, eller ikke. s23 Så lot da Herren disse folk få være der, og han hastet ikke med å drive dem bort. Han ga dem ikke i Josvas hånd.

Judges 2

Confrontation and Repentance at Bokim

1 The Lord’s angelic messengers went up from Gilgal to Bokim. He said, “I brought you up from Egypt and led you into the land I had solemnly promised to give to your ancestors.t I said, ‘I will never break my agreementt with you,2 but you must not make an agreement with the people who live in this land. You should tear down the altars where they worship.’t But you have disobeyed me.t Why would you do such a thing?t

3 At that time I also warned you,t ‘If you disobey,t I will not drive out the Canaanitest before you. They will ensnare yout and their gods will lure you away.’”t
4 When the Lord’s messenger finished speaking these words to all the Israelites, the people wept loudly.t

5 They named that place Bokims and offered sacrifices to the Lord there.

The End of an Era

6 When Joshua dismissedt the people, the Israelites went to their allotted portions of territory,t intending to take possession of the land.7 The people worshipedt the Lord throughout Joshua’s lifetime and as long as the elderly ment who outlived him remained alive. These men had witnessedt all the great things the Lord had done for Israel.t8 Joshua son of Nun, the Lord’s servant, died at the age of one hundred ten.9 The peoplet buried him in his allotted landt in Timnath Heres in the hill country of Ephraim, north of Mount Gaash.

10 That entire generation passed away;t a new generation grew upt that had not personally experienced the Lord’s presence or seen what he had done for Israel.t

A Monotonous Cycle

11 The Israelites did evil beforet the Lord by worshipingt the Baals.12 They abandoned the Lord God of their ancestorst who brought them out of the land of Egypt. They followed other gods – the gods of the nations who lived around them. They worshipedt them and made the Lord angry.

13 They abandoned the Lord and worshiped Baal and the Ashtars.ts
14 The Lord was furious with Israelt and handed them over to robbers who plundered them.ts He turned them over tot their enemies who lived around them. They could not withstand their enemies’ attacks.t

15 Whenever they went out to fight,t the Lord did them harm,t just as he had warned and solemnly vowed he would do.t They suffered greatly.t
16 The Lord raised up leaderst who delivered them from these robbers.t17 But they did not obeyt their leaders. Instead they prostituted themselves to other gods and worshipedt them. They quickly turned aside from the patht their ancestorst had walked. Their ancestors had obeyed the Lord’s commands, but they did not.t18 When the Lord raised up leaders for them, the Lord was with each leader and delivered the peoplet from their enemies while the leader remained alive. The Lord felt sorry for themt when they cried out in agony because of what their harsh oppressors did to them.t

19 When a leader died, the next generationt would againt act more wickedly than the previous one.ts They would follow after other gods, worshiping themt and bowing down to them. They did not give upt their practices or their stubborn ways.

A Divine Decision

20 The Lord was furious with Israel.t He said, “This nationt has violated the terms of the agreement I made with their ancestorst by disobeying me.t21 So I will no longer remove before them any of the nations that Joshua left unconquered when he died.22 Joshua left those nationst to testt Israel. I wanted to seet whether or not the peoplet would carefully walk in the patht marked out byt the Lord, as their ancestorst were careful to do.”

23 This is whyt the Lord permitted these nations to remain and did not conquer them immediately;t he did not hand them over to Joshua.