Lukas 1

1 Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,2 således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,3 så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,

4 forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.

5 I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.6 De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.7 Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.8 Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,9 at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;10 og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.12 Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;14 og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.15 For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;16 og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,17 og han skal gå i forveien for ham i Elias'ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.18 Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.19 Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;20 og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.21 Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.22 Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.23 Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.24 Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:

25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.36 Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.37 For ingen ting er umulig for Gud.

38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
39 Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,40 og hun kom inn i Sakarias'hus og hilste på Elisabet.41 Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd42 og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!43 Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.45 Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu55 (-)således som han talte til våre fedre(-)mot Abraham og hans ætt til evig tid.

56 Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
57 Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,58 og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.59 Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.60 Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.61 Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.62 De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.63 Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.64 Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.65 Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,

66 og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
67 Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:68 Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!69 Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,70 således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,73 den ed han svor Abraham, vår far,74 for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt75 i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.76 Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse78 for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.

80 Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.

Luke 1

Explanatory Preface

1 Nowt many have undertaken to compile an accountt of the thingst that have been fulfilledt among us,2 like the accountst passed ont to us by those who were eyewitnesses and servants of the words from the beginning.t3 Sot it seemed good to me as well,s because I have followedt all things carefully from the beginning, to write an orderly accounts for you, most excellent Theophilus,

4 so that you may know for certaint the things you were taught.t

Birth Announcement of John the Baptist

5 During the reignt of Herods king of Judea, there lived a priest named Zechariah who belonged tot the priestly division of Abijah,s and he had a wife named Elizabeth,t who was a descendant of Aaron.ts6 Theyt were both righteous in the sight of God, followingts all the commandments and ordinances of the Lord blamelessly.t

7 But they did not have a child, because Elizabeth was barren,s and they were both very old.t
8 Nowt while Zechariaht was serving as priest before God when his division was on duty,ts9 he was chosen by lot, according to the custom of the priesthood,t to entert the holy placet of the Lord and burn incense.10 Nowt the whole crowdt of people were praying outside at the hour of the incense offering.t11 Ant angel of the Lord,t standing on the right side of the altar of incense, appeareds to him.12 And Zechariah, visibly shaken when he saw the angel,t was seized with fear.t13 But the angel said to him, “Do not be afraid, Zechariah, for your prayer has been heard,ts and your wife Elizabeth will bear you a son; yout will name him John.ts14 Joy and gladness will comet to you, and many will rejoice att his birth,t15 for he will be great in the sight oft the Lord. Het must never drink wine or strong drink, and he will be filled with the Holy Spirit, even before his birth.ts16 Het will turns many of the peoplet of Israel to the Lord their God.

17 And he will go as forerunner before the Lordt in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of the fathers back to their children and the disobedient to the wisdom of the just,s to make ready for the Lord a people prepared for him.”
18 Zechariaht said to the angel, “How can I be sure of this?t For I am an old man, and my wife is old as well.”t19 Thet angel answered him, “I am Gabriel, who standst in the presence of God, and I was sent to speak to you and to bringt you this good news.

20 And now,t because you did not believe my words, which will be fulfilled in their time,s you will be silent, unable to speak,s until the day these things take place.”
21 Nowt the people were waiting for Zechariah, and they began to wondert why he was delayed in the holy place.t22 Whent he came out, he was not able to speak to them. Theyt realized that he had seen a visiont in the holy place,t becauset he was making signs to them and remained unable to speak.t

23 When his time of service was over,t he went to his home.
24 After some timet his wife Elizabeth became pregnant,t and for five months she kept herself in seclusion.s She said,t

25 “This is whatt the Lord has done for me at the timet when he has been gracious to me,t to take away my disgraces among people.”t

Birth Announcement of Jesus the Messiah

26 In the sixth month of Elizabeth’s pregnancy,t the angel Gabriels was sent byt God to a town of Galilee called Nazareth,ss27 to a virgin engagedt to a man whose name was Joseph, a descendant of David,ts and the virgin’s name was Mary.28 Thet angelt camet to her and said, “Greetings, favored one,t the Lord is with you!”s29 Buts she was greatly troubleds by his words and began to wonder about the meaning of this greeting.t30 Sot the angel said to her, “Do not be afraid,s Mary, for you have found favorts with God!31 Listen:t You will become pregnantt and give birth tot a son, and you will name himt Jesus.ts32 Het will be great,s and will be called the Son of the Most High,s and the Lord God will give him the throne of his fathert David.33 Het will reign over the house of Jacobts forever, and his kingdom will never end.”34 Maryt said to the angel, “How will this be, since I have not had sexual relations witht a man?”

35 The angel replied,t “The Holy Spirit will come upon you, and the power of the Most High will overshadows you. Therefore the childt to be borns will be holy;t he will be called the Son of God.
36 “And look,t your relativet Elizabeth has also become pregnant witht a son in her old age – although she was called barren, she is now in her sixth month!t37 For nothingt will be impossible with God.”

38 Sot Mary said, “Yes,t I am a servantt of the Lord; let this happen to met according to your word.”s Thent the angel departed from her.

Mary and Elizabeth

39 In those dayss Mary got up and went hurriedly into the hill country, to a town of Judah,s40 and entered Zechariah’s house and greeted Elizabeth.41 Whent Elizabeth heard Mary’s greeting, the baby leapeds in hert womb, and Elizabeth was filled with the Holy Spirit.s42 Shet exclaimed with a loud voice,t “Blessed are you among women,s and blessed is the childt in your womb!43 And who am It that the mother of my Lord should come and visit me?44 For the instantt the sound of your greeting reached my ears,t the baby in my womb leaped for joy.s

45 And blesseds is she who believed thatt what was spoken to her byt the Lord would be fulfilled.”ts

Mary’s Hymn of Praise

46 And Marys said,s
“My soul exaltst the Lord,s

47 and my spirit has begun to rejoicet in God my Savior,

48 because he has looked upon the humble state of his servant.t
Fort from now ons all generations will call me blessed,s

49 because he who is mightyt has done great things for me, and holy is his name;

50 fromt generation to generation he is mercifuls to those who feart him.

51 He has demonstrated powert with his arm; he has scattered those whose pride wells up from the sheer arrogancet of their hearts.

52 He has brought down the mightyt from their thrones, and has lifted up those of lowly position;ts

53 he has filled the hungry with good things,s and has sent the rich away empty.s

54 He has helped his servant Israel, rememberingt his mercy,t

55 as he promisedt to our ancestors,t to Abraham and to his descendantst forever.”

56 Sot Mary stayed with Elizabetht about three monthss and then returned to her home.

The Birth of John

57 Now the time camet for Elizabeth to have her baby,t and she gave birth to a son.

58 Hert neighbors and relatives heard that the Lord had shownt great mercy to her, and they rejoicedt with her.
59 Ont the eighth days they came to circumcise the child, and they wanted to namet him Zechariah after his father.60 Butt his mother replied,t “No! He must be namedt John.”s61 Theyt said to her, “Butt none of your relatives bears this name.”t62 Sot they made signs to the baby’st father,s inquiring what he wanted to name his son.t63 Het asked for a writing tablets and wrote,t “His name is John.” And they were all amazed.s64 Immediatelyt Zechariah’st mouth was opened and his tongues released,t and he spoke, blessing God.65 Allts their neighbors were filled with fear, and throughout the entire hill country of Judea all these things were talked about.

66 Allt who heard these thingst kept them in their hearts,t saying, “What then will this child be?”t For the Lord’s hands was indeed with him.

Zechariah’s Praise and Prediction

67 Thent his father Zechariah was filled with the Holy Spirit and prophesied,ts

68 “Blesseds be the Lord God of Israel,
because he has come to helps and has redeemedts his people.

69 Fort he has raised ups a horn of salvations for us in the house of his servant David,s

70 as he spoke through the mouth of his holy prophets from long ago,t

71 that we should be savedt from our enemies,s
and from the hand of all who hate us.

72 He has done thist to show mercys to our ancestors,t
and to remember his holy covenants –

73 the oatht that he swore to our ancestort Abraham.
This oath grantst

74 that we, being rescued from the hand of ours enemies,
may serve him without fear,t

75 in holiness and righteousnesss before him for as long as we live.t

76 And you, child,s will be called the prophett of the Most High.s
For you will go befores the Lord to prepare his ways,ts

77 to give his people knowledge of salvations through the forgivenesss of their sins.

78 Because oft our God’s tender mercys
the dawns will breakt upon us from on high

79 to give light to those who sit in darkness and in the shadow of death,s
to guide our feet into the wayt of peace.”

80 And the child kept growingt and becoming strongt in spirit, and he was in the wildernesst until the day he was revealedt to Israel.