Lukas 10

Jesus sender ut 72 disipler

1 Herren Jesus valgte seg nå ut 72 disiplert. Han sendte dem i forveien, to og to, til alle de stedene og byene som han seinere planla å besøke.2 Før de ga seg av sted, sa han: "Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor om at den som har ansvaret for å høste inn avlingen, må sende ut flere arbeidere på feltet.3 Gå nå, og husk at jeg sender dere som lam inn blant ulver.

4 Ta ikke med dere noen penger, ingen veske og ingen ekstra sko. Ta vel vare på tiden og ikke stans underveis for å prate.
5 Når dere kommer inn i et hus, så skal dere først ønske familien fred fra Gud.6 Om de da fortjener å få del i Guds fred, da vil Gud gi av sin fred. Dersom de ikke fortjener det, da får dere selv beholde den freden dere ønsket dem.

7 Bli værende i dette hjemmet og la dem by dere på mat. Dere skal ikke nøle når noen viser dere gjestfrihet, for arbeideren er verd lønnen sin. Ikke flytt fra hus til hus.
8 Når dere kommer inn i en by og folket hilser dere velkommen, skal dere takke ja når de byr dere på mat.

9 Helbred de syke og si til folket: 'Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.t'
10 Dersom dere kommer til en by der de ikke vil ta imot dere, da gå ut på gatene og si:

11 'Dere har dømt dere selv. Til og med støvet fra gatene deres vil vi riste av føttene våre. En sak skal dere ha klart for dere, og det er at Gud har kommet for å gjøre menneskene til sitt eget folk.' "
12 "Jeg forsikrer dere", fortsatte Jesus, "at til og med byen Sodomat skal slippe billigere unna på dommens dag enn disse stedene som ikke vil hilse dere velkommen.13 Ja, hvor fryktelig skal det ikke bli for dem som bor i Korasin og Betsaida! For dersom de miraklene som jeg har gjort hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidont, da hadde menneskene der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden.14 Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere!

15 Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyd til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet."
16 Så sa han til disiplene: "Den som hører på dere, han hører på meg, og den som avviser dere, han avviser meg. Men den som avviser meg, han avviser Gud, etter som Gud har sendt meg."

De 72 disiplene kommer tilbake

17 Da de 72 disiplene seinere kom tilbake, kunne de med glede fortelle: "Herre, til og med de onde åndene var lydige mot oss når vi drev dem ut i ditt navn."18 "Ja", sa han til dem, "jeg så Satan falle ned fra himmelen som en lyn!19 Og jeg har gitt dere makt til å trampe på slanger og skorpioner for å knuse dem,t og makt over alle fiendens krefter. Ikke noe skal kunne skade dere.

20 Men det viktigste er ikke at de onde åndene er lydige mot dere, man at navnene deres er skrevet opp i himmelen.t"
21 I samme øyeblikk ble Jesus fylt av glede gjennom Guds Hellige Ånd og sa: "Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for dem som tror seg å være så lærde og kloke, men viser den heller for dem som er som barn. Ja, Far i himmelen, slik har du selv ordnet den saken."22 Jesus fortsatte: "Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, med unntak av Far i himmelen, og ingen vet hvem Far i himmelen er, med unntak av Sønnen og de menneskene som Sønnen vil vise ham for."23 Så vendte han seg spesielt mot sine tolv nærmeste disipler og sa: "Dere kan være lykkelige som har fått se og oppleve alt dette.

24 Jeg sier dere at mange profeter som bar fram Guds budskapt, og mange konger, har ønsket å se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri oppleve det."

Fortellingen om den gode samaritan

25 En dag kom en skriftlærdt for å teste Jesus ved å stille spørsmål. Han sa: "Mester, hva skal et menneske gjøre for å få evig liv?"26 Jesus svarte: "Hva sier Moselovent om dette? Hva lærer budene?"27 Mannen svarte: " 'Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din kraft og av hele din forstand' , og: 'Du skal elske dine medmennesker som deg selv.' "t28 "Det er riktig!" sa Jesus. "Gjør det så skal du få leve!"29 Men mannen, som gjerne ville vise hvor nøye han var med å følge Guds vilje, spurte Jesus: "Hvem skal egentlig bli regnet som mine medmennesker?"30 Da svarte Jesus med en fortelling. Han sa: "En jøde, som var på vei fra Jerusalem til Jeriko, ble overfalt av ransmenn. De slet av han klærne, mishandlet ham og dro fra ham halvdød.31 Tilfeldigvis kom en prest forbi. Da han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.

32 Etter en stund kom en tempeltjener til åstedet. Han gjorde akkurat det samme som presten. Til tross for at han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.
33 Da kom en samaritant. Han var også på reise, og da han så mannen som var mishandlet, ble han fylt av medfølelse.34 Samaritanen gikk fram til den skadde, slo olje og vin over sårene og forbandt skadene. Så løftet han mannen opp på sitt esel og førte ham til en vertshus der han våket over ham hele natten.

35 Neste dag, da han måtte reise videre fra vertshuset, betalte han verten et beløp som tilsvarer lønn for to dager, og sa: 'Vær så snill og ta hånd om mannen, og om regningen blir større enn dette, skal jeg betale resten når jeg kommer tilbake.' "
36 Jesus spurte den skriftlærde: "Hvem av disse tre mener du oppførte seg som et sant medmenneske mot mannen som var blitt mishandlet?"37 "Den som viste medfølelse naturligvis", svarte den skriftlærde.
Da sa Jesus: "Nettopp! Gå av sted og gjør det samme, du også."

Jesus besøker Maria og Marta

38 Da Jesus og disiplene fortsatte reisen sin mot Jerusalem, kom de til en by der de ble invitert hjem til en kvinne som het Marta.

39 Marta hadde en søster som het Maria, og hun slo seg straks ned på gulvet og lyttet til det Herren Jesus hadde å si.
40 Marta var stresset og tenkte mest på det hun skulle servere gjestene. Derfor gikk hun fram til Jesus og sa: "Herre, er det ikke urettferdig at min søster bare setter seg ned og hører mens jeg må gjøre alt arbeidet selv? Si til henne at hun skal komme og hjelpe meg."41 Men Herren sa til henne: "Kjære Marta, du har så mange og store bekymringer for alt mulig!

42 Men egentlig finnes det bare en sak som virkelig er viktig, og Maria har oppdaget hva dette gjelder. Den delen har jeg ikke tenkt å ta fra henne."

LUKE 10

The Work //of the Seventy-Two Followers

1 Later the Lord chose 72 t other followers and sent them out two by two to every town and village where he was about to go.

2 t He said to them:
A large crop is in the fields, but there are only a few workers. Ask the Lord in charge of the harvest to send out workers to bring it in. 3 t Now go, but remember, I am sending you like lambs into a pack of wolves. 4 t Don't take along a moneybag or a traveling bag or sandals. And don't waste time greeting people on the road.t 5 As soon as you enter a home, say, “God bless this home with peace.” 6 If the people living there are peace-loving, your prayer for peace will bless them. But if they are not peace-loving, your prayer will return to you.

7 t Stay with the same family, eating and drinking whatever they give you, because workers are worth what they earn. Don't move around from house to house.
8 If the people of a town welcome you, eat whatever they offer.

9 Heal their sick and say, “God's kingdom will soon be here!”t
10  t But if the people of a town refuse to welcome you, go out into the street and say, 11 “We are shaking the dust from our feett as a warning to you. And you can be sure that God's kingdom will soon be here!”t

12 t I tell you that on the day of judgment the people of Sodom will get off easier than the people of that town!

The Unbelieving Towns

(Matthew 11.20-24)

15 t People of Capernaum, do you think you will be honored in heaven? Well, you will go down to hell!

16  t My followers, whoever listens to you is listening to me. Anyone who says “No” to you is saying “No” to me. And anyone who says “No” to me is really saying “No” to the one who sent me.

The Return of the Seventy-Two

17 When the 72t followers returned, they were excited and said, “Lord, even the demons obeyed when we spoke in your name!”

18 Jesus told them:
I saw Satan fall from heaven like a flash of lightning. 19 t I have given you the power to trample on snakes and scorpions and to defeat the power of your enemy Satan. Nothing can harm you.

20 But don't be happy because evil spirits obey you. Be happy that your names are written in heaven!

Jesus Thanks His Father

(Matthew 11.25-27; 13.16,17)

21 At that same time, Jesus felt the joy that comes from the Holy Spirit, t and he said:
My Father, Lord of heaven and earth, I am grateful that you hid all this from wise and educated people and showed it to ordinary people. Yes, Father, this is what pleased you.

22  t My Father has given me everything, and he is the only one who knows the Son. The only one who really knows the Father is the Son. But the Son wants to tell others about the Father, so they can know him too.
23 Jesus then turned to his disciples and said to them in private, “You are really blessed to see what you see!

24 Many prophets and kings were eager to see what you see and to hear what you hear. But I tell you they did not see or hear.”

The Good Samaritan

25  t An expert in the Law of Moses stood up and asked Jesus a question to see what he would say. “Teacher,” he asked, “what must I do to have eternal life?”

26 Jesus answered, “What is written in the Scriptures? How do you understand them?”

27  t The man replied, “The Scriptures say, ‘Love the Lord your God with all your heart, soul, strength, and mind.’ They also say, ‘Love your neighbors as much as you love yourself.’ ”

28  t Jesus said, “You have given the right answer. If you do this, you will have eternal life.”

29 But the man wanted to show that he knew what he was talking about. So he asked Jesus, “Who are my neighbors?”

30 Jesus replied:
As a man was going down from Jerusalem to Jericho, robbers attacked him and grabbed everything he had. They beat him up and ran off, leaving him half dead.
31 A priest happened to be going down the same road. But when he saw the man, he walked by on the other side.

32 Later a temple helpert came to the same place. But when he saw the man who had been beaten up, he also went by on the other side.
33  t A man from Samaria then came traveling along that road. When he saw the man, he felt sorry for him 34 and went over to him. He treated his wounds with olive oil and winet and bandaged them. Then he put him on his own donkey and took him to an inn, where he took care of him.

35 The next morning he gave the innkeeper two silver coins and said, “Please take care of the man. If you spend more than this on him, I will pay you when I return.”

36 Then Jesus asked, “Which one of these three people was a real neighbor to the man who was beaten up by robbers?”

37 The expert in the Law of Moses answered, “The one who showed pity.”
Jesus said, “Go and do the same!”

Martha and Mary

40 Martha was worried about all that had to be done. Finally, she went to Jesus and said, “Lord, doesn't it bother you that my sister has left me to do all the work by myself? Tell her to come and help me!”
41 The Lord answered, “Martha, Martha! You are worried and upset about so many things, 42 but only one thing is necessary. Mary has chosen what is best, and it will not be taken away from her.”