Lukas 10

Jesus sender ut dei syttito

(Matt 9,37–38; 10,7–16)

1  t t Sidan tok Herren ut syttito andre og sende dei ut føre seg, to og to, til kvar by og kvar bygd som han sjølv skulle til.

2 t Og han sa til dei:
«Grøda er stor, men arbeidsfolka er få. Be då han som er herre over grøda, at han må senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si. 3 Gå av stad! Eg sender dykk ut som lam mellom ulvar. 4 t Ta ikkje med pengepung, ikkje veske og ikkje skor, og hels ikkje på folk på vegen. 5 Men når de kjem inn i eit hus, skal de først seia: ‘Fred vere med denne heimen!’ 6 Om der bur eit fredens menneske, skal freden dykkar kvila over han. Dersom ikkje, skal freden venda attende til dykk sjølve. 7 t Bli verande der i huset og et og drikk det dei byd fram! For ein arbeidar er verd si løn. Flytt ikkje frå hus til hus! 8 Når de kjem inn i ein by og dei tek imot dykk, så et det dei set fram for dykk! 9 tt Læk dei sjuke der og sei: ‘Guds rike er kome nær til dykk!’ 10 Men når de kjem inn i ein by og dei ikkje tek imot dykk, skal de gå ut på gatene og seia: 11 tt ‘Til og med støvet vi har fått på føtene i byen dykkar, kan de ha for dykk sjølve, vi børstar det av oss. Men det skal de vita: Guds rike er kome nær!’

12 t Eg seier dykk: På dommedag skal Sodoma sleppa lettare enn den byen.

Verop over byar i Galilea

(Matt 11,20–23)

13  t t Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Hadde dei mektige gjerningane som er gjorde hos dykk, vore gjorde i Tyros og Sidon, hadde dei for lenge sidan vendt om og sete i sekk og oske. 14 Men i dommen skal Tyros og Sidon sleppa lettare enn de.

15 t Og du, Kapernaum – skal du bli opphøgd like til himmelen? Nei, til dødsriket skal du støytast ned!

16  t Den som høyrer dykk, høyrer meg, og den som vrakar dykk, vrakar meg. Men den som vrakar meg, vrakar han som har sendt meg.»

Dei syttito kjem tilbake

17 Dei syttito kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med dei vonde åndene lyder oss når vi nemner ditt namn!» 18 tt Då sa han til dei: «Eg såg Satan falla ned frå himmelen som eit lyn. 19 t Ja, eg har gjeve dykk makt til å trakka på ormar og skorpionar og makt over alt fiendens velde, og ingenting skal skada dykk.

20 t Og likevel: Gled dykk ikkje over at åndene lyder dykk, men gled dykk over at namna dykkar er innskrivne i himmelen!»

Kven Sonen er

(Matt 11,25–27; 13,16–17)

21  t I same stunda jubla han i Den heilage ande og sa: «Eg lovar deg, Far, Herre over himmel og jord, fordi du har løynt dette for vise og forstandige, men openberra det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje.

22 t Alt har Far min overgjeve til meg. Ingen veit kven Sonen er, utan Faderen, og ingen veit kven Faderen er, utan Sonen og den som Sonen vil openberra det for.»
23 Då dei var åleine, vende han seg til læresveinane og sa: «Sæle dei auga som ser det de ser!

24 t For eg seier dykk: Mange profetar og kongar ville gjerne sjå det som de ser, men fekk ikkje sjå, og høyra det som de høyrer, men fekk ikkje høyra.»

Den miskunnsame samaritanen

25  t Då steig det fram ein lovkunnig. Han ville setja Jesus på prøve og sa: «Meister, kva skal eg gjera så eg kan arva evig liv?» 26 «Kva står skrive i lova?» sa Jesus. «Korleis les du?» 27 t Han svara: « Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av all di makt og av alt ditt vit, og elska nesten din som deg sjølv. » 28 t Då sa Jesus: «Du svara rett. Gjer det, så skal du leva.» 29 Men mannen ville gjera seg rettferdig og spurde: «Kven er så nesten min?»

30 t Jesus tok dette opp og sa:
«Ein mann var på veg frå Jerusalem ned til Jeriko. Då fall han i hendene på røvarar. Dei reiv av han kleda og skamslo han, så gjekk dei sin veg og lét han liggja der halvdød. 31 Så hende det at ein prest kom same vegen. Han såg mannen, men gjekk utanom og forbi. 32 t Det same gjorde ein levitt; han kom dit, såg mannen og gjekk rett forbi. 33 t Ein samaritan som var ute på reise, kom òg den vegen. Og då han fekk sjå mannen, fekk han inderleg medkjensle med han. 34 Han gjekk bort til mannen, helte olje og vin på såra hans og la forbinding på dei. Så lyfte han mannen opp på eselet sitt og førte han til eit herberge og stelte vel med han.

35 t Morgonen etter tok han fram to denarar, gav dei til verten og sa: ‘Sørg vel for mannen, og må du leggja ut meir, skal du få det når eg kjem tilbake.’
36 Kven av desse tre tykkjer du viste seg som ein neste for han som fall i hendene på røvarane?»

37 «Den som viste miskunn mot han», svara den lovkunnige. Då sa Jesus: «Gå du og gjer som han.»

Jesus hos Marta og Maria

38  t t Medan dei var på veg, kom Jesus til ein landsby, og ei kvinne som heitte Marta, tok imot han {{i heimen sin.}} 39 Ho hadde ei syster som heitte Maria, og Maria sette seg ved Herrens føter og lydde på orda hans. 40 Men Marta hadde det så travelt med alt ho skulle stella til. Og ho gjekk bort til dei og sa: «Herre, bryr du deg ikkje om at syster mi lèt meg vera tenar åleine? Sei til henne at ho skal hjelpa meg.» 41 Då svara Herren: «Marta, Marta! Du gjer deg strev og uro med mange ting. 42 tt Men det er eitt som er nødvendig. Maria har valt den gode delen, og den skal ikkje takast frå henne.»

LUKE 10

The Work //of the Seventy-Two Followers

1 Later the Lord chose 72 t other followers and sent them out two by two to every town and village where he was about to go.

2 t He said to them:
A large crop is in the fields, but there are only a few workers. Ask the Lord in charge of the harvest to send out workers to bring it in. 3 t Now go, but remember, I am sending you like lambs into a pack of wolves. 4 t Don't take along a moneybag or a traveling bag or sandals. And don't waste time greeting people on the road.t 5 As soon as you enter a home, say, “God bless this home with peace.” 6 If the people living there are peace-loving, your prayer for peace will bless them. But if they are not peace-loving, your prayer will return to you.

7 t Stay with the same family, eating and drinking whatever they give you, because workers are worth what they earn. Don't move around from house to house.
8 If the people of a town welcome you, eat whatever they offer.

9 Heal their sick and say, “God's kingdom will soon be here!”t
10  t But if the people of a town refuse to welcome you, go out into the street and say, 11 “We are shaking the dust from our feett as a warning to you. And you can be sure that God's kingdom will soon be here!”t

12 t I tell you that on the day of judgment the people of Sodom will get off easier than the people of that town!

The Unbelieving Towns

(Matthew 11.20-24)

13  t You people of Chorazin are in for trouble! You people of Bethsaida are also in for trouble! If the miracles that took place in your towns had happened in Tyre and Sidon, the people there would have turned to God long ago. They would have dressed in sackcloth and put ashes on their heads.t 14 On the day of judgment the people of Tyre and Sidon will get off easier than you will.

15 t People of Capernaum, do you think you will be honored in heaven? Well, you will go down to hell!

16  t My followers, whoever listens to you is listening to me. Anyone who says “No” to you is saying “No” to me. And anyone who says “No” to me is really saying “No” to the one who sent me.

The Return of the Seventy-Two

17 When the 72t followers returned, they were excited and said, “Lord, even the demons obeyed when we spoke in your name!”

18 Jesus told them:
I saw Satan fall from heaven like a flash of lightning. 19 t I have given you the power to trample on snakes and scorpions and to defeat the power of your enemy Satan. Nothing can harm you.

20 But don't be happy because evil spirits obey you. Be happy that your names are written in heaven!

Jesus Thanks His Father

(Matthew 11.25-27; 13.16,17)

21 At that same time, Jesus felt the joy that comes from the Holy Spirit, t and he said:
My Father, Lord of heaven and earth, I am grateful that you hid all this from wise and educated people and showed it to ordinary people. Yes, Father, this is what pleased you.

22  t My Father has given me everything, and he is the only one who knows the Son. The only one who really knows the Father is the Son. But the Son wants to tell others about the Father, so they can know him too.
23 Jesus then turned to his disciples and said to them in private, “You are really blessed to see what you see!

24 Many prophets and kings were eager to see what you see and to hear what you hear. But I tell you they did not see or hear.”

The Good Samaritan

25  t An expert in the Law of Moses stood up and asked Jesus a question to see what he would say. “Teacher,” he asked, “what must I do to have eternal life?”

26 Jesus answered, “What is written in the Scriptures? How do you understand them?”

27  t The man replied, “The Scriptures say, ‘Love the Lord your God with all your heart, soul, strength, and mind.’ They also say, ‘Love your neighbors as much as you love yourself.’ ”

28  t Jesus said, “You have given the right answer. If you do this, you will have eternal life.”

29 But the man wanted to show that he knew what he was talking about. So he asked Jesus, “Who are my neighbors?”

30 Jesus replied:
As a man was going down from Jerusalem to Jericho, robbers attacked him and grabbed everything he had. They beat him up and ran off, leaving him half dead.
31 A priest happened to be going down the same road. But when he saw the man, he walked by on the other side.

32 Later a temple helpert came to the same place. But when he saw the man who had been beaten up, he also went by on the other side.
33  t A man from Samaria then came traveling along that road. When he saw the man, he felt sorry for him 34 and went over to him. He treated his wounds with olive oil and winet and bandaged them. Then he put him on his own donkey and took him to an inn, where he took care of him.

35 The next morning he gave the innkeeper two silver coins and said, “Please take care of the man. If you spend more than this on him, I will pay you when I return.”

36 Then Jesus asked, “Which one of these three people was a real neighbor to the man who was beaten up by robbers?”

37 The expert in the Law of Moses answered, “The one who showed pity.”
Jesus said, “Go and do the same!”

Martha and Mary

38  t The Lord and his disciples were traveling along and came to a village. When they got there, a woman named Martha welcomed him into her home. 39 She had a sister named Mary, who sat down in front of the Lord and was listening to what he said.

40 Martha was worried about all that had to be done. Finally, she went to Jesus and said, “Lord, doesn't it bother you that my sister has left me to do all the work by myself? Tell her to come and help me!”
41 The Lord answered, “Martha, Martha! You are worried and upset about so many things, 42 but only one thing is necessary. Mary has chosen what is best, and it will not be taken away from her.”