Lukas 10

Jesus sender ut dei sytti

(Matt 9,37–38; 10,7–16; 11,20–23)

1 Sidan tok Herren ut sytti andre og sende dei ut føre seg, to og to, til kvar by og kvar bygd som han sjølv skulle til. t t

2 Og han sa til dei:
Grøda er stor, men onnefolka er få. Bed då han som eig grøda, at han må senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si. t 3 Gå av stad! Eg sender dykk ut som lam mellom ulvar. 4 Ta ikkje med dykk pung, ikkje skreppe og ikkje skor, og stogga ikkje på vegen for å helsa på folk. t 5 Men når de kjem inn i eit hus, skal de seia: «Fred vere med denne heimen!» 6 Vil han som bur der, ta imot fred, skal freden de kjem med, kvila over han. Dersom ikkje, skal han venda attende til dykk sjølve. 7 Gjev dykk til der i huset, og et og drikk det dei byd dykk! For ein arbeidsmann er si løn verd. Flytt ikkje frå hus til hus! t 8 Når de kjem inn i ein by og dei tek imot dykk, så et det dei set fram for dykk! 9 Læk dei sjuke som er der, og sei: «Guds rike er kome nær til dykk.» t 10 Men når de kjem inn i ein by og dei ikkje vil ta imot dykk, skal de gå ut på gatene og seia: 11 «Jamvel støvet vi har fått på føtene i byen dykkar, kan de ha; vi stryk det av oss. Men det skal de vita: Guds rike er kome nær!» t t

12 Eg seier dykk: På domedag skal Sodoma sleppa lettare enn den byen.t
13 Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Hadde dei mektige gjerningane som er gjorde hjå dykk, vore gjorde i Tyrus og Sidon, hadde dei for lenge sidan vendt om og kledt seg i sekk og oske. t 14 Men i domen skal Tyrus og Sidon sleppa lettare enn de.

15 Og du, Kapernaum, du som vil opphøgjast like til himmelen, til dødsriket skal du støytast ned!t

16 Den som høyrer dykk, høyrer meg, og den som vrakar dykk, vrakar meg. Men den som vrakar meg, vrakar han som har sendt meg.t
17 Dei sytti kom glade attende og sa: «Herre, jamvel dei vonde åndene lyder oss når vi nemner ditt namn!» 18 Då sa han til dei: «Eg såg Satan falla ned frå himmelen som eit lyn. t 19 Ja, eg har gjeve dykk makt til å trø på ormar og skorpionar, og makt over alt fiendens velde, og ingenting skal skada dykk. t

20 Og likevel: Gled dykk ikkje over at åndene lyder dykk, men gled dykk over at namna dykkar er skrivne i himmelen!»t

Faderen og Sonen

(Matt 11,25–27; 13,16–17)

21 I same stunda jubla han i Den Heilage Ande og sa: «Eg lovar deg, Far, Herre over himmel og jord, fordi du har løynt dette for vise og vituge, men openberra det for umyndige. Ja, Far, for dette var din gode vilje. t

22 Alt har Far min overgjeve til meg. Ingen veit kven Sonen er utan Faderen, og ingen veit kven Faderen er utan Sonen og den som Sonen vil openberra det for.»t
23 Då han var åleine med læresveinane, sa han til dei: «Sæle dei augo som ser det de ser!

24 For eg seier dykk: Mange profetar og kongar hadde hug å sjå det som de ser, men fekk ikkje sjå det, og høyra det som de høyrer, men fekk ikkje høyra det.»t

Den miskunnsame samaritanen

25 Då steig det fram ein mann som var kunnig i lova. Han ville setja Jesus på prøve og sa: «Meister, kva skal eg gjera så eg kan få evig liv?» t 26 «Kva står skrive i lova?» sa Jesus. «Kva les du der?» 27 Han svara: «Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarta og av heile di sjel og av all di makt og av alt ditt vit, og elska nesten din som deg sjølv.» t 28 Då sa Jesus: «Du svara rett. Gjer det, så skal du leva.» t 29 Men mannen ville gjera seg rettferdig og spurde: «Kven er så nesten min?»

30 Jesus tok opp spørsmålet og sa:
Det var ein mann som fór frå Jerusalem ned til Jeriko, og fall i hendene på røvarar. Dei reiv av han kleda og skamslo han, så gjekk dei sin veg og lét han liggja der halvdød. t 31 No høvde det så at ein prest kom same vegen. Han såg mannen, men gjekk framom. 32 Det same gjorde ein levitt; han kom dit, såg mannen og gjekk framom. 33 Ein samaritan som var ute og ferdast, kom òg den vegen. Og då han fekk sjå mannen, tykte han hjarteleg synd i han. 34 Han gjekk bort til han, helte olje og vin på såra hans og batt om dei, lyfte han så opp på eselet sitt og førte han til eit herberge og stelte vel om han.

35 Morgonen etter tok han fram to denarar, gav dei til verten og sa: «Syt vel for mannen, og må du leggja ut meir, skal du få det når eg kjem attende.»
36 Kven av desse tre tykkjer du bar seg åt som ein neste mot han som fall i hendene på røvarane?

37 «Den som synte miskunn mot han,» svara den lovkunnige. Då sa Jesus: «Gå du av og gjer like eins.»

Jesus hjå Marta og Maria

38 Medan dei var på ferdavegen, kom Jesus til ein landsby, og ei kvinne som heitte Marta tok imot han i heimen sin. t 39 Ho hadde ei syster som heitte Maria, og ho sette seg ved Herrens føter og lydde på orda hans. 40 Men Marta hadde det så annsamt med alt ho skulle stella til. Og ho gjekk bort til dei og sa: «Herre, bryr du deg ikkje om at syster mi lèt meg vera åleine om alt arbeidet? Sei til henne at ho skal hjelpa meg.» 41 Då svara Herren: «Marta, Marta! Du gjer deg strev og uro med mange ting. 42 Men eitt er naudsynt. Maria har valt den gode luten, og den skal ikkje takast ifrå henne.»t

LUKE 10

The Work //of the Seventy-Two Followers

1 Later the Lord chose 72 t other followers and sent them out two by two to every town and village where he was about to go.

2 t He said to them:
A large crop is in the fields, but there are only a few workers. Ask the Lord in charge of the harvest to send out workers to bring it in. 3 t Now go, but remember, I am sending you like lambs into a pack of wolves. 4 t Don't take along a moneybag or a traveling bag or sandals. And don't waste time greeting people on the road.t 5 As soon as you enter a home, say, “God bless this home with peace.” 6 If the people living there are peace-loving, your prayer for peace will bless them. But if they are not peace-loving, your prayer will return to you.

7 t Stay with the same family, eating and drinking whatever they give you, because workers are worth what they earn. Don't move around from house to house.
8 If the people of a town welcome you, eat whatever they offer.

9 Heal their sick and say, “God's kingdom will soon be here!”t
10  t But if the people of a town refuse to welcome you, go out into the street and say, 11 “We are shaking the dust from our feett as a warning to you. And you can be sure that God's kingdom will soon be here!”t

12 t I tell you that on the day of judgment the people of Sodom will get off easier than the people of that town!

The Unbelieving Towns

(Matthew 11.20-24)

13  t You people of Chorazin are in for trouble! You people of Bethsaida are also in for trouble! If the miracles that took place in your towns had happened in Tyre and Sidon, the people there would have turned to God long ago. They would have dressed in sackcloth and put ashes on their heads.t 14 On the day of judgment the people of Tyre and Sidon will get off easier than you will.

15 t People of Capernaum, do you think you will be honored in heaven? Well, you will go down to hell!

16  t My followers, whoever listens to you is listening to me. Anyone who says “No” to you is saying “No” to me. And anyone who says “No” to me is really saying “No” to the one who sent me.

The Return of the Seventy-Two

17 When the 72t followers returned, they were excited and said, “Lord, even the demons obeyed when we spoke in your name!”

18 Jesus told them:
I saw Satan fall from heaven like a flash of lightning. 19 t I have given you the power to trample on snakes and scorpions and to defeat the power of your enemy Satan. Nothing can harm you.

20 But don't be happy because evil spirits obey you. Be happy that your names are written in heaven!

Jesus Thanks His Father

(Matthew 11.25-27; 13.16,17)

21 At that same time, Jesus felt the joy that comes from the Holy Spirit, t and he said:
My Father, Lord of heaven and earth, I am grateful that you hid all this from wise and educated people and showed it to ordinary people. Yes, Father, this is what pleased you.

22  t My Father has given me everything, and he is the only one who knows the Son. The only one who really knows the Father is the Son. But the Son wants to tell others about the Father, so they can know him too.
23 Jesus then turned to his disciples and said to them in private, “You are really blessed to see what you see!

24 Many prophets and kings were eager to see what you see and to hear what you hear. But I tell you they did not see or hear.”

The Good Samaritan

25  t An expert in the Law of Moses stood up and asked Jesus a question to see what he would say. “Teacher,” he asked, “what must I do to have eternal life?”

26 Jesus answered, “What is written in the Scriptures? How do you understand them?”

27  t The man replied, “The Scriptures say, ‘Love the Lord your God with all your heart, soul, strength, and mind.’ They also say, ‘Love your neighbors as much as you love yourself.’ ”

28  t Jesus said, “You have given the right answer. If you do this, you will have eternal life.”

29 But the man wanted to show that he knew what he was talking about. So he asked Jesus, “Who are my neighbors?”

30 Jesus replied:
As a man was going down from Jerusalem to Jericho, robbers attacked him and grabbed everything he had. They beat him up and ran off, leaving him half dead.
31 A priest happened to be going down the same road. But when he saw the man, he walked by on the other side.

32 Later a temple helpert came to the same place. But when he saw the man who had been beaten up, he also went by on the other side.
33  t A man from Samaria then came traveling along that road. When he saw the man, he felt sorry for him 34 and went over to him. He treated his wounds with olive oil and winet and bandaged them. Then he put him on his own donkey and took him to an inn, where he took care of him.

35 The next morning he gave the innkeeper two silver coins and said, “Please take care of the man. If you spend more than this on him, I will pay you when I return.”

36 Then Jesus asked, “Which one of these three people was a real neighbor to the man who was beaten up by robbers?”

37 The expert in the Law of Moses answered, “The one who showed pity.”
Jesus said, “Go and do the same!”

Martha and Mary

38  t The Lord and his disciples were traveling along and came to a village. When they got there, a woman named Martha welcomed him into her home. 39 She had a sister named Mary, who sat down in front of the Lord and was listening to what he said.

40 Martha was worried about all that had to be done. Finally, she went to Jesus and said, “Lord, doesn't it bother you that my sister has left me to do all the work by myself? Tell her to come and help me!”
41 The Lord answered, “Martha, Martha! You are worried and upset about so many things, 42 but only one thing is necessary. Mary has chosen what is best, and it will not be taken away from her.”