Lukas 14

Helbredelse på sabbaten

1 En gang var Jesus gjest hos en rådsherre som var fariseer. Det var sabbat, og alle holdt øye med ham. t 2 Da kom det til ham en mann som hadde vattersott, 3 og Jesus spurte de lovkyndige og fariseerne: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?» t 4 Men de tidde. Da tok han på mannen, helbredet ham og lot ham gå. 5 Og han sa til dem: «Dersom en av dere har en sønn eller en okse som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke dem opp, selv om det er sabbat?»

6 De kunne ikke svare noe på dette.t

Beskjedenhet og gjestfrihet

7 Da han la merke til hvordan gjestene valgte seg ut de øverste plassene ved bordet, sa han til dem i en lignelse:t
8 Når du blir bedt i selskap, så sett deg ikke øverst ved bordet. For kanskje er det innbudt en som er gjevere enn du, t 9 slik at verten som innbød dere begge, kommer og sier til deg: «Gi plass for denne gjesten!» Da vil du med skam måtte gå og sette deg nederst. 10 Nei, når du er buden et sted, skal du ta plass nederst ved bordet, så verten kan komme og si til deg: «Venn, sett deg høyere opp!» Da blir du hedret i alle gjestenes påsyn.

11 For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.t
12 Han sa også et ord til den som hadde innbudt ham: «Når du skal ha gjester, enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. t 13 Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde.

14 Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få igjen for det når de rettferdige oppstår.»t

Det store gjestebudet

(Matt 22,1–10)

16 Jesus sa:
Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. 17 Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: «Kom, nå er alt ferdig!» 18 Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: «Jeg har kjøpt et jordstykke og må ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.» 19 En annen sa: «Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.» 20 Og en tredje sa: «Jeg har nettopp giftet meg, så jeg kan ikke komme.» t 21 Tjeneren kom tilbake og fortalte dette. Da ble hans herre harm og sa til ham: «Gå straks ut på byens gater og streder, og hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.» t 22 Snart kunne tjeneren melde: «Herre, det er gjort som du sa, men det er ennå plass.» 23 Da sa herren til tjeneren: «Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. t

24 For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få være med i mitt gjestebud.»

Hva det koster å være en disippel

(Matt 10,37–38)

25 En stor flokk fulgte nå med ham, og han vendte seg til dem og sa:
26 Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel. t

27 Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.t
28 Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det? 29 For har han lagt grunnmuren, men makter ikke å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham 30 og si: «Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.» 31 Eller hvis en konge vil dra i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møte den andre, som kommer mot ham med tjue tusen?

32 Og er han ikke det, sender han menn av sted mens fienden ennå er langt borte, for å tinge om fred.

33 Således kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.
34 Salt er en god ting. Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? t

35 Det kan ikke brukes, verken i jord eller gjødsel; det er bare til å kaste.
Den som har ører å høre med, hør! t

Luke 14

Healing Again on the Sabbath

1 Nowt one Sabbath when Jesus went to dinet at the house of a leadert of the Pharisees,s they were watchings him closely.2 Theret rightt in front of him was a man suffering from dropsy.s3 Sot Jesus askedt the experts in religious lawt and the Pharisees, “Is it lawful to heal on the Sabbaths or not?”4 But they remained silent. Sot Jesust took hold of the man,t healed him, and sent him away.t5 Thent he said to them, “Which of you, if you have a sons or an ox that has fallen into a well on a Sabbath day, will not immediately pull him out?”

6 Butt they could not replys to this.

On Seeking Seats of Honor

7 Thent when Jesust noticed how the guestst chose the places of honor,t he told them a parable. He said to them,8 “When you are invited by someone to a wedding feast,t do not taket the place of honor, because a person more distinguished than you may have been invited by your host.t9 Sot the host who invited both of you will come and say to you, ‘Give this man your place.’ Then, ashamed,t you will begin to move to the least importantt place.10 But when you are invited, go and take the least important place, so that when your hostt approaches he will say to you, ‘Friend, move up here to a better place.’t Then you will be honored in the presence of all who share the meal with you.

11 For everyone who exalts himself will be humbled, butt the one who humbless himself will be exalted.”
12 Het said also to the mans who had invited him, “When you host a dinner or a banquet,t don’t invite your friends or your brothers or your relatives or rich neighbors so you can be invited by them in return and get repaid.13 But when you host an elaborate meal,t invite the poor, the crippled,s the lame, andt the blind.s

14 Thent you will be blessed,s because they cannot repay you, for you will be repaids at the resurrection of the righteous.”

The Parable of the Great Banquet

15 Whent one of those at the meal with Jesust heard this, he said to him, “Blessed is everyonet who will feastt in the kingdom of God!”s16 But Jesust said to him, “A man once gave a great banquett and inviteds many guests.t17 Att the time for the banquett he sent his slavet to tell those who had been invited, ‘Come, because everything is now ready.’18 But one after another they allt began to make excuses.s The first said to him, ‘I have bought a field,s and I must go out and see it. Please excuse me.’s19 Anothert said, ‘I have bought five yoke of oxen,s and I am going outt to examine them. Please excuse me.’20 Anothert said, ‘I just got married, and I cannot come.’s21 Sot the slave came back and reported this to his master. Then the master of the household was furioust and said to his slave, ‘Go out quicklys to the streets and alleys of the city,t and bring in the poor,s the crippled,t the blind, and the lame.’22 Thent the slave said, ‘Sir, what you instructed has been done, and there is still room.’s23 Sot the master said to hist slave, ‘Go out to the highwayss and country roadst and urget peoplet to come in, so that my house will be filled.s

24 For I tell you, not one of those individualst who were inviteds will taste my banquet!’”t

Counting the Cost

25 Now large crowdss were accompanying Jesus,t and turning to them he said,26 “If anyone comes to me and does not hatet his own father and mother, and wife and children, and brothers and sisters, and even his own life,t he cannot be my disciple.27 Whoever does not carry his own crosss and followt me cannot be my disciple.28 For which of you, wanting to build a tower, doesn’t sit downt first and compute the costt to see if he has enough money to complete it?29 Otherwise,t when he has laidt a foundation and is not able to finish the tower,t all who see itt will begin to make fun oft him.30 They will say,t ‘This mans began to build and was not able to finish!’s31 Or what king, going out to confront another king in battle, will not sit downt first and determine whether he is able with ten thousand to opposet the one coming against him with twenty thousand?32 If he cannot succeed,t he will send a representativet while the other is still a long way off and ask for terms of peace.s

33 In the same way therefore not one of you can be my disciple if he does not renounce all his own possessions.ts
34 “Saltts is good, but if salt loses its flavor,s how can its flavor be restored?

35 It is of no valuet for the soil or for the manure pile; it is to be thrown out.t The one who has ears to hear had better listen!”t