Lukas 14

1 Og det begav sig, der han kom i en af de øverste Pharisæers Huus paa en Sabbat for at holde Maaltid, at de toge vare paa ham.2 Og see, der var et vattersottigt Menneske for ham.3 Og Jesus begyndte at tale til de Lovkyndige og Pharisæerne og sagde: mon det er tilladt at helbrede paa Sabbaten?4 Men de taug. Og han tog paa ham og helbredte ham og lod ham gaae.5 Og han svarede og sagde til dem: hvo er iblandt Eder, som, naar hans Oxe eller Asen falder i en Brønd, ikke strax drager det op paa Sabbatsdagen?6 Og de kunde ikke give ham Svar derpaa.7 Men han sagde en Lignelse til Gjesterne, der han gav Agt paa, hvorledes de udvalgte de øverste Sæder ved Bordet, og sagde til dem:8 naar du er buden af Nogen til Bryllup, da sæt dig ikke øverst tilbords, at ikke en Hæderligere end du maatte være buden af ham;9 og den, som indbød dig og ham, maatte komme og sige til dig: giv denne Plads; og du da med Blusel komme til at sidde nederst.10 Men naar du er buden, gak hen og sæt dig nederst, at, naar han kommer, som indbød dig, han da maa sige til dig: Ven! sæt dig høiere, op; og da skal du have Ære for dem, som sidde med dig tilbords.11 Thi hver den, sig selv ophøier, skal fornedres; og hvo sig selv fornedrer, skal ophøies.12 Men han sagde og til den, som han havde budet: naar du gjør Middags- eller Aftensmaaltid, byd ikke dine Venner, ei heller dine Brødre, ei heller dine Frænder, ei heller rige Naboer, paa det de ikke skulle indbyde dig igjen, og dig skee Vederlag.13 Men naar du gjør et Gjestebud, da byd Fattige, Krøblinger, Halte, Blinde:14 saa skal du være salig; thi de have Intet at betale derfor; men det skal igjengives dig i de Retfærdiges Opstandelse.15 Men der En af dem, som sadde med tilbords, hørte det, sagde han til ham: salig er den, som kommer tilbords i Guds Rige.16 Men han sagde til ham: der var et Menneske, som gjorde en stor Nadvere og bød Mange.17 Og han udsendte sin Tjener paa Nadverens Time at sige til de Budne: kommer; thi nu ere alle Ting beredte.18 Og de begyndte alle eendrægteligen at undskylde sig. Den Første sagde til ham: jeg har kjøbt en Ager og har fornøden at gaae ud og see den; jeg beder dig, hav mig undskyldt.19 Og en Anden sagde: jeg har kjøbt fem Par Øxen, og gaaer hen at prøve dem; jeg beder dig, hav mig undskyldt.20 Og en Anden sagde: jeg tog mig en Hustru til Ægte, og derfor kan jeg ikke komme.21 Og den Tjener kom og forkyndte sin Herre det; da blev Huusbonden vred og sagde til sin Tjener: gak hurtig ud paa Stadens Stræder og Gader, og før hid ind Fattige og Krøblinger og Halte og Blinde.22 Og Tjeneren sagde: Herre! det er gjort, som du befoel, og der er endnu Rum.23 Og Herren sagde til Tjeneren: gak ud paa Veiene og ved Gjerderne og nød dem at gaae ind, paa det mit Huus kan vorde fuldt.24 Thi jeg siger Eder, at ingen af de Mænd, som vare budne, skal smage min Nadvere.25 Men meget Folk gik med ham, og han vendte sig og sagde til dem:26 dersom Nogen kommer til mig og hader ikke sin Fader og Moder og Hustru og Børn og Brødre og Søstre og tilmed sit eget Liv, han kan ikke være min Discipel.27 Og hvo som ikke bærer sit Kors og kommer efter mig, kan ikke være min Discipel.28 Thi hvo iblandt Eder, som vil bygge et Taarn, sidder ikke først og beregner Bekostningen, om han har, hvad der hører til at fuldføre det med,29 at ikke, naar han faaer lagt Grundvold og ei kan fuldende det, Alle, som see det, skulle begynde at spotte ham og sige:30 dette Menneske begyndte at bygge og kunde ikke fuldende det.31 Eller hvilken konge, som drager i Krig at stride imod en anden Konge, sidder ikke først og beraader sig, om han er mægtig til, med ti Tusinde at møde den, som kommer mod ham med tyve Tusinde?32 Men hvis ikke, udskikker han Sendebud, medens den Anden endnu er langt borte, og handler om Fred.33 Saaledes og hver af Eder, som ikke forsager alt det, han har, kan ikke være min Discipel.34 Saltet er godt; men dersom Saltet mister sin Kraft, hvormed skal det saltes?35 Det tjener hverken til Jord eller til Gjødning; de kaste det ud. Hvo som har Øren at høre med, han høre!

Luke 14

Healing Again on the Sabbath

1 Nowt one Sabbath when Jesus went to dinet at the house of a leadert of the Pharisees,s they were watchings him closely.2 Theret rightt in front of him was a man suffering from dropsy.s3 Sot Jesus askedt the experts in religious lawt and the Pharisees, “Is it lawful to heal on the Sabbaths or not?”4 But they remained silent. Sot Jesust took hold of the man,t healed him, and sent him away.t5 Thent he said to them, “Which of you, if you have a sons or an ox that has fallen into a well on a Sabbath day, will not immediately pull him out?”

6 Butt they could not replys to this.

On Seeking Seats of Honor

7 Thent when Jesust noticed how the guestst chose the places of honor,t he told them a parable. He said to them,8 “When you are invited by someone to a wedding feast,t do not taket the place of honor, because a person more distinguished than you may have been invited by your host.t9 Sot the host who invited both of you will come and say to you, ‘Give this man your place.’ Then, ashamed,t you will begin to move to the least importantt place.10 But when you are invited, go and take the least important place, so that when your hostt approaches he will say to you, ‘Friend, move up here to a better place.’t Then you will be honored in the presence of all who share the meal with you.

11 For everyone who exalts himself will be humbled, butt the one who humbless himself will be exalted.”
12 Het said also to the mans who had invited him, “When you host a dinner or a banquet,t don’t invite your friends or your brothers or your relatives or rich neighbors so you can be invited by them in return and get repaid.13 But when you host an elaborate meal,t invite the poor, the crippled,s the lame, andt the blind.s

14 Thent you will be blessed,s because they cannot repay you, for you will be repaids at the resurrection of the righteous.”

The Parable of the Great Banquet

15 Whent one of those at the meal with Jesust heard this, he said to him, “Blessed is everyonet who will feastt in the kingdom of God!”s16 But Jesust said to him, “A man once gave a great banquett and inviteds many guests.t17 Att the time for the banquett he sent his slavet to tell those who had been invited, ‘Come, because everything is now ready.’18 But one after another they allt began to make excuses.s The first said to him, ‘I have bought a field,s and I must go out and see it. Please excuse me.’s19 Anothert said, ‘I have bought five yoke of oxen,s and I am going outt to examine them. Please excuse me.’20 Anothert said, ‘I just got married, and I cannot come.’s21 Sot the slave came back and reported this to his master. Then the master of the household was furioust and said to his slave, ‘Go out quicklys to the streets and alleys of the city,t and bring in the poor,s the crippled,t the blind, and the lame.’22 Thent the slave said, ‘Sir, what you instructed has been done, and there is still room.’s23 Sot the master said to hist slave, ‘Go out to the highwayss and country roadst and urget peoplet to come in, so that my house will be filled.s

24 For I tell you, not one of those individualst who were inviteds will taste my banquet!’”t

Counting the Cost

25 Now large crowdss were accompanying Jesus,t and turning to them he said,26 “If anyone comes to me and does not hatet his own father and mother, and wife and children, and brothers and sisters, and even his own life,t he cannot be my disciple.27 Whoever does not carry his own crosss and followt me cannot be my disciple.28 For which of you, wanting to build a tower, doesn’t sit downt first and compute the costt to see if he has enough money to complete it?29 Otherwise,t when he has laidt a foundation and is not able to finish the tower,t all who see itt will begin to make fun oft him.30 They will say,t ‘This mans began to build and was not able to finish!’s31 Or what king, going out to confront another king in battle, will not sit downt first and determine whether he is able with ten thousand to opposet the one coming against him with twenty thousand?32 If he cannot succeed,t he will send a representativet while the other is still a long way off and ask for terms of peace.s

33 In the same way therefore not one of you can be my disciple if he does not renounce all his own possessions.ts
34 “Saltts is good, but if salt loses its flavor,s how can its flavor be restored?

35 It is of no valuet for the soil or for the manure pile; it is to be thrown out.t The one who has ears to hear had better listen!”t