Lukas 14

Å lækja på sabbaten

1  t Ein gong var Jesus beden til å eta hos ein farisear som var medlem av Rådet. Det var sabbat, og dei heldt auge med han. 2 Då stod det framfor han ein mann som leid av vatn i kroppen. 3 tt Jesus spurde dei lovkunnige og farisearane: «Er det tillate å lækja på sabbaten, eller er det ikkje?» 4 Dei tagde. Då rørte han ved mannen, gjorde han frisk og lét han gå. 5 t Så sa han til dei: «Dersom ein av dykk har ein son eller ein okse som dett i brønnen, dreg de han ikkje straks opp, endå om det er sabbat?»

6 t Dei kunne ikkje svara på dette.

Den som set seg sjølv lågt, skal setjast høgt

7  t Då han la merke til korleis gjestene valde seg ut dei øvste plassane ved bordet, sa han til dei i ei likning:
8  t «Når du blir beden i gjestebod, så ta ikkje plass øvst ved bordet. For det kan henda at ein som står høgare enn du, er beden, 9 og at verten som bad dykk begge, kjem og seier til deg: ‘Gjev rom for denne gjesten!’ Då må du ta plass nedst og skjemmast. 10 Nei, når du er beden ein stad, så gå og ta plass nedst ved bordet. Så kan verten seia til deg når han kjem: ‘Flytt deg høgare opp, venen min.’ Då får du ære medan alle gjestene ser på.

11 t For kvar den som set seg sjølv høgt, skal setjast lågt, og den som set seg sjølv lågt, skal setjast høgt.»
12  t Han sa òg eit ord til verten: «Når du vil halda gjestebod til middag eller kvelds, så be ikkje vener, sysken, slektningar eller rike naboar. For dei kjem til å be deg att, og dermed får du gjengjeld. 13 Nei, når du vil halda gjestebod, så be fattige, uføre, lamme og blinde.

14 t Då blir du lukkeleg, for dei har ikkje noko å gje deg att. Men du skal få løn for dette når dei rettferdige står opp frå dei døde.»

Det store gjestebodet

(Matt 22,1–10)

16 Men Jesus sa til han:
«Det var ein mann som ville halda eit stort gjestebod og bad mange. 17 Då tida for gjestebodet kom, sende han tenaren sin i veg for å seia til dei bedne: ‘Kom, for no er alt ferdig!’ 18 Men dei kom med orsakingar, alle som ein. Den eine sa: ‘Eg har kjøpt eit jordstykke og må ut og sjå på det. Du må gjera vel og orsaka meg.’ 19 Ein annan sa: ‘Eg har kjøpt meg fem par oksar, og no skal eg av stad og prøva dei. Du må gjera vel og orsaka meg.’ 20 t Endå ein annan sa: ‘Eg har gift meg, difor kan eg ikkje koma.’ 21 t Tenaren kom att og fortalde dette til herren sin. Då vart husherren sint og sa til han: ‘Gå straks ut på gater og torg i byen og hent inn fattige og uføre, blinde og lamme.’ 22 Tenaren kom att og sa: ‘Herre, eg har gjort som du sa, men det er enno rom.’ 23 t Då sa herren til tenaren: ‘Gå ut på vegane og stigane og nøyd folk til å koma inn, så huset mitt blir fullt.

24 For det seier eg dykk: Ingen av dei som var bedne, skal få smaka festmåltidet mitt.’»

Kva det kostar å vera ein læresvein

(Matt 10,37–38)

25 Store skarar følgde med Jesus. Han snudde seg til dei og sa:
26  t «Om nokon kjem til meg utan å setja dette høgare enn far og mor, kone og born, brør og systrer, ja, høgare enn sitt eige liv, kan han ikkje vera min læresvein.

27 t Den som ikkje ber krossen sin og følgjer etter meg, kan ikkje vera min læresvein.
28 Vil ein av dykk byggja eit tårn, set han seg ikkje då først ned og reknar etter kva det vil kosta, for å sjå om han har råd til å fullføra det? 29 For har han lagt grunnmuren og ikkje maktar å gjera tårnet ferdig, då vil alle som ser det, gjera narr av han 30 og seia: ‘Denne mannen gjekk i gang med å byggja, men han greidde ikkje å fullføra det.’ 31 Eller om ein konge vil dra i krig mot ein annan konge, set han seg ikkje då først ned og tenkjer etter om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møta den andre, som kjem mot han med tjue tusen?

32 Og er han ikkje sterk nok, sender han menn av stad og bed om fred medan fienden enno er langt borte.

33 Slik kan ingen av dykk vera min læresvein utan at han seier frå seg alt han eig.
34  t t Salt er ein god ting. Men mistar saltet òg si kraft, korleis kan ein då gjera det salt att?

35 t Det duger verken i jord eller gjødsel, dei kastar det ut.
Den som har øyre å høyra med, høyr!»

LUKE 14

Jesus Heals a Sick Man

1 One Sabbath, Jesus was having dinner in the home of an important Pharisee, and everyone was carefully watching Jesus. 2 All of a sudden a man with swollen legs stood up in front of him. 3 Jesus turned and asked the Pharisees and the teachers of the Law of Moses, “Is it right to heal on the Sabbath?”

4 But they did not say a word.
Jesus took hold of the man. Then he healed him and sent him away. 5 t Afterwards, Jesus asked the people, “If your son or ox falls into a well, wouldn't you pull him out at once, even on the Sabbath?”

6 There was nothing they could say.

How To Be a Guest

7 Jesus saw how the guests had tried to take the best seats. So he told them:
8  t When you are invited to a wedding feast, don't sit in the best place. Someone more important may have been invited.

9 Then the one who invited you will come and say, “Give your place to this other guest!” You will be embarrassed and will have to sit in the worst place.
10 When you are invited to be a guest, go and sit in the worst place. Then the one who invited you may come and say, “My friend, take a better seat!” You will then be honored in front of all the other guests.

11 t If you put yourself above others, you will be put down. But if you humble yourself, you will be honored.

12 Then Jesus said to the man who had invited him:
When you give a dinner or a banquet, don't invite your friends and family and relatives and rich neighbors. If you do, they will invite you in return, and you will be paid back. 13 When you give a feast, invite the poor, the paralyzed, the lame, and the blind.

14 They cannot pay you back. But God will bless you and reward you when his people rise from death.

The Great Banquet

(Matthew 22.1-10)

15 After Jesus had finished speaking, one of the guests said, “The greatest blessing of all is to be at the banquet in God's kingdom!”

16 Jesus told him:
A man once gave a great banquet and invited a lot of guests.

17 When the banquet was ready, he sent a servant to tell the guests, “Everything is ready! Please come.”

18 One guest after another started making excuses. The first one said, “I bought some land, and I've got to look it over. Please excuse me.”

19 Another guest said, “I bought five teams of oxen, and I need to try them out. Please excuse me.”

20 Still another guest said, “I've just now married, and I can't be there.”

21 The servant told his master what happened, and the master became so angry he said, “Go as fast as you can to every street and alley in town! Bring in everyone who is poor or paralyzed or blind or lame.”

22 When the servant returned, he said, “Master, I've done what you told me, and there is still plenty of room for more people.”
23 His master then told him, “Go out along the back roads and make people come in, so my house will be full.

24 Not one of the guests I first invited will get even a bite of my food!”

Being a Disciple

(Matthew 10.37,38)

25 Large crowds were walking along with Jesus, when he turned and said:

26  t You cannot be my disciple, unless you love me more than you love your father and mother, your wife and children, and your brothers and sisters. You cannot follow me unless you love me more than you love your own life.

27  t You cannot be my disciple unless you carry your own cross and follow me.
28 Suppose one of you wants to build a tower. What is the first thing you will do? Won't you sit down and figure out how much it will cost and if you have enough money to pay for it? 29 Otherwise, you will start building the tower, but not be able to finish. Then everyone who sees what is happening will laugh at you.

30 They will say, “You started building, but could not finish the job.”
31 What will a king do if he has only 10,000 soldiers to defend himself against a king who is about to attack him with 20,000 soldiers? Before he goes out to battle, won't he first sit down and decide if he can win? 32 If he thinks he won't be able to defend himself, he will send messengers and ask for peace while the other king is still a long way off.

33 So then, you cannot be my disciple unless you give away everything you own.

Salt and Light

(Matthew 5.13; Mark 9.50)