Lukas 14

Å lækja på sabbaten

1 Ein gong var Jesus gjest hjå ein av rådsherrane, som var farisear. Det var sabbat, og dei heldt auga med han. t 2 Best det var, stod det framfor han ein mann som hadde vass-sott. 3 Då spurde Jesus dei lovkunnige og farisearane: «Er det tillate å lækja på sabbaten, eller er det ikkje?» t 4 Dei tagde. Då tok han på mannen, gjorde han frisk og lét han gå. 5 Så sa han til dei: «Dersom ein av dykk har ein son eller ein okse som dett i brunnen, dreg han dei ikkje straks opp, endå om det er sabbat?»

6 Dei kunne ikkje svara på dette.t

Sann audmykt og gjestfridom

7 Då han la merke til korleis gjestene valde seg ut dei øvste plassane ved bordet, fortalde han dei ei likning:t
8 Når du vert beden i gjestebod, så set deg ikkje øvst ved bordet. For det kunne henda at ein som er gjævare enn du, var beden, t 9 og at verten som bad dykk begge, kjem og seier til deg: «Gjev rom for denne gjesten!» Då må du setja deg nedst og skjemmast. 10 Nei, når du er beden ein stad, så gå og set deg nedst ved bordet. Så kan verten koma og seia til deg: «Flytt deg høgare opp, venen min.» Då får du ære medan alle gjestene ser på.

11 For den som set seg sjølv høgt, skal setjast lågt, og den som set seg sjølv lågt, skal setjast høgt.t
12 Han sa òg eit ord til den som hadde bede han: «Når du vil halda eit middags- eller kveldslag, så bed ikkje vener og brør og skyldfolk og rike grannar. For dei kjem til å be deg att, så du får vederlag. t 13 Nei, når du vil halda gjestebod, så bed fattige, vanføre, lame og blinde.

14 Då vert du lukkeleg, for dei har ikkje noko å gje att. Men du skal få vederlag når dei rettferdige står opp.»t

Det store gjestebodet

(Matt 22,1–10)

16 Jesus sa:
Det var ein mann som ville halda eit stort gjestebod og bad mange. 17 Då tida for gjestebodet kom, sende han tenaren sin i veg for å seia til dei bedne: «Kom, no er alt ferdig!» 18 Men dei tok til å be seg unna, alle som ein. Den eine sa: «Eg har kjøpt eit jordstykke og må ut og sjå på det. Du lyt gjera vel og orsaka meg.» 19 Ein annan sa: «Eg har kjøpt meg fem par oksar, og no skal eg av og prøva dei. Du lyt gjera vel og orsaka meg.» 20 Endå ein annan sa: «Eg har fått meg ei kone, difor kan eg ikkje koma.» t 21 Tenaren kom att og fortalde dette til herren sin. Då vart husbonden harm og sa til han: «Gå straks ut på gater og vegar i byen, og hent inn fattige og vanføre, blinde og lame.» t 22 Snart kunne tenaren melda: «Herre, det er gjort som du sa, men det er enno rom.» 23 Då sa herren til tenaren: «Gå ut på vegane og stigane og nøyd folk til å koma inn, så huset mitt vert fullt. t

24 For det seier eg dykk: Ingen av dei som var bedne, skal få vera med i mitt gjestebod.»

Kva det kostar å vera ein læresvein

(Matt 10,37–38)

25 Mykje folk fylgde med han, og han snudde seg og sa til dei:
26 Om nokon kjem til meg, må han setja det høgare enn far og mor, kone og born, brør og systrer, ja, sitt eige liv, elles kan han ikkje vera min læresvein. t

27 Den som ikkje ber krossen sin og fylgjer etter meg, kan ikkje vera min læresvein.t
28 Vil ein av dykk byggja eit tårn, set han seg ikkje då fyrst ned og reknar etter kva det vil kosta, om han har nok til å fullføra det? 29 For har han lagt grunnmuren, og ikkje er god til å gjera tårnet ferdig, då vil alle som ser det, gjera narr av han 30 og seia: «Denne mannen gjekk i gang med å byggja, men greidde ikkje å fullføra det.» 31 Eller om ein konge vil dra i krig mot ein annan konge, set han seg ikkje då fyrst ned og tenkjer etter om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møta den andre, som kjem mot han med tjue tusen?

32 Og er han ikkje det, sender han menn av stad og tingar om fred medan fienden enno er langt borte.

33 Såleis kan ingen av dykk vera min læresvein utan at han seier frå seg alt det han eig.
34 Salt er ein god ting. Men misser saltet si kraft, kan det då verta til salt att? t

35 Det duger korkje i mold eller møk; dei kastar det ut.
Den som har øyro å høyra med, han høyre! t

LUKE 14

Jesus Heals a Sick Man

1 One Sabbath, Jesus was having dinner in the home of an important Pharisee, and everyone was carefully watching Jesus. 2 All of a sudden a man with swollen legs stood up in front of him. 3 Jesus turned and asked the Pharisees and the teachers of the Law of Moses, “Is it right to heal on the Sabbath?”

4 But they did not say a word.
Jesus took hold of the man. Then he healed him and sent him away. 5 t Afterwards, Jesus asked the people, “If your son or ox falls into a well, wouldn't you pull him out at once, even on the Sabbath?”

6 There was nothing they could say.

How To Be a Guest

7 Jesus saw how the guests had tried to take the best seats. So he told them:
8  t When you are invited to a wedding feast, don't sit in the best place. Someone more important may have been invited.

9 Then the one who invited you will come and say, “Give your place to this other guest!” You will be embarrassed and will have to sit in the worst place.
10 When you are invited to be a guest, go and sit in the worst place. Then the one who invited you may come and say, “My friend, take a better seat!” You will then be honored in front of all the other guests.

11 t If you put yourself above others, you will be put down. But if you humble yourself, you will be honored.

12 Then Jesus said to the man who had invited him:
When you give a dinner or a banquet, don't invite your friends and family and relatives and rich neighbors. If you do, they will invite you in return, and you will be paid back. 13 When you give a feast, invite the poor, the paralyzed, the lame, and the blind.

14 They cannot pay you back. But God will bless you and reward you when his people rise from death.

The Great Banquet

(Matthew 22.1-10)

15 After Jesus had finished speaking, one of the guests said, “The greatest blessing of all is to be at the banquet in God's kingdom!”

16 Jesus told him:
A man once gave a great banquet and invited a lot of guests.

17 When the banquet was ready, he sent a servant to tell the guests, “Everything is ready! Please come.”

18 One guest after another started making excuses. The first one said, “I bought some land, and I've got to look it over. Please excuse me.”

19 Another guest said, “I bought five teams of oxen, and I need to try them out. Please excuse me.”

20 Still another guest said, “I've just now married, and I can't be there.”

21 The servant told his master what happened, and the master became so angry he said, “Go as fast as you can to every street and alley in town! Bring in everyone who is poor or paralyzed or blind or lame.”

22 When the servant returned, he said, “Master, I've done what you told me, and there is still plenty of room for more people.”
23 His master then told him, “Go out along the back roads and make people come in, so my house will be full.

24 Not one of the guests I first invited will get even a bite of my food!”

Being a Disciple

(Matthew 10.37,38)

25 Large crowds were walking along with Jesus, when he turned and said:

26  t You cannot be my disciple, unless you love me more than you love your father and mother, your wife and children, and your brothers and sisters. You cannot follow me unless you love me more than you love your own life.

27  t You cannot be my disciple unless you carry your own cross and follow me.
28 Suppose one of you wants to build a tower. What is the first thing you will do? Won't you sit down and figure out how much it will cost and if you have enough money to pay for it? 29 Otherwise, you will start building the tower, but not be able to finish. Then everyone who sees what is happening will laugh at you.

30 They will say, “You started building, but could not finish the job.”
31 What will a king do if he has only 10,000 soldiers to defend himself against a king who is about to attack him with 20,000 soldiers? Before he goes out to battle, won't he first sit down and decide if he can win? 32 If he thinks he won't be able to defend himself, he will send messengers and ask for peace while the other king is still a long way off.

33 So then, you cannot be my disciple unless you give away everything you own.

Salt and Light

(Matthew 5.13; Mark 9.50)