Lukas 18

1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?

8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!

14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.

17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
18 Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld

30 uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.

31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.

34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.

35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.

43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.

LUKE 18

A Widow and a Judge

1 Jesus told his disciples a story about how they should keep on praying and never give up:
2 In a town there was once a judge who didn't fear God or care about people.

3 In that same town there was a widow who kept going to the judge and saying, “Make sure that I get fair treatment in court.”
4 For a while the judge refused to do anything. Finally, he said to himself, “Even though I don't fear God or care about people,

5 I will help this widow because she keeps on bothering me. If I don't help her, she will wear me out.”

6 The Lord said:
Think about what that crooked judge said. 7 t Won't God protect his chosen ones who pray to him day and night? Won't he be concerned for them?

8 He will surely hurry and help them. But when the Son of Man comes, will he find on this earth anyone with faith?

A Pharisee //and a Tax Collector

9 Jesus told a story to some people who thought they were better than others and who looked down on everyone else:
10 Two men went into the temple to pray.t One was a Pharisee and the other a tax collector.t 11 The Pharisee stood over by himself and prayed, t “God, I thank you that I am not greedy, dishonest, and unfaithful in marriage like other people. And I am really glad that I am not like that tax collector over there.

12 I go without eatingt for two days a week, and I give you one tenth of all I earn.”

13  t The tax collector stood off at a distance and did not think he was good enough even to look up toward heaven. He was so sorry for what he had done that he pounded his chest and prayed, “God, have pity on me! I am such a sinner.”

14  t Then Jesus said, “When the two men went home, it was the tax collector and not the Pharisee who was pleasing to God. If you put yourself above others, you will be put down. But if you humble yourself, you will be honored.”

Jesus Blesses Little Children

(Matthew 19.13-15; Mark 10.13-16)

17 You will never get into God's kingdom unless you enter it like a child!”

A Rich and Important Man

(Matthew 19.16-30; Mark 10.17-31)

18 An important man asked Jesus, “Good Teacher, what must I do to have eternal life?”
19 Jesus said, “Why do you call me good? Only God is good.

20 t You know the commandments: ‘Be faithful in marriage. Do not murder. Do not steal. Do not tell lies about others. Respect your father and mother.’ ”

21 He told Jesus, “I have obeyed all these commandments since I was a young man.”
22 When Jesus heard this, he said, “There is one thing you still need to do. Go and sell everything you own! Give the money to the poor, and you will have riches in heaven. Then come and be my follower.”

23 When the man heard this, he was sad, because he was very rich.
24 Jesus saw how sad the man was. So he said, “It's terribly hard for rich people to get into God's kingdom!

25 In fact, it's easier for a camel to go through the eye of a needle than for a rich person to get into God's kingdom.”

26 When the crowd heard this, they asked, “How can anyone ever be saved?”

27 Jesus replied, “There are some things that people cannot do, but God can do anything.”

28 Peter said, “Remember, we left everything to be your followers!”
29 Jesus answered, “You can be sure that anyone who gives up home or wife or brothers or family or children because of God's kingdom

30 will be given much more in this life. And in the future world they will have eternal life.”

Jesus Again Tells about //His Death

(Matthew 20.17-19; Mark 10.32-34)

31 Jesus took the twelve apostles aside and said:
We are now on our way to Jerusalem. Everything that the prophets wrote about the Son of Man will happen there. 32 He will be handed over to foreigners, t who will make fun of him, mistreat him, and spit on him.

33 They will beat him and kill him, but three days later he will rise to life.

34 The apostles did not understand what Jesus was talking about. They could not understand, because the meaning of what he said was hidden from them.

Jesus Heals a Blind Beggar

(Matthew 20.29-34; Mark 10.46-52)

39 The people who were going along with Jesus told the man to be quiet. But he shouted even louder, “Son of David, have pity on me!”
40 Jesus stopped and told some people to bring the blind man over to him. When the blind man was getting near, Jesus asked,

41 “What do you want me to do for you?”
“Lord, I want to see!” he answered.
42 Jesus replied, “Look and you will see! Your eyes are healed because of your faith.” 43 At once the man could see, and he went with Jesus and started thanking God. When the crowds saw what happened, they praised God.