Lukas 19
Sakkeus
1 Og Jesus kom inn i Jeriko og var på vei gjennom byen. 2 Og se, der var en mann som hette Sakkeus. Han var overtoller og en rik mann. 3 Han søkte å få se Jesus, hvem han var. Men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. s4 Han løp da i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se ham, for veien hans gikk der forbi. 5 Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus. 6 Han skyndte seg da og steg ned, og tok imot ham med glede. 7 Men da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn som gjest hos en syndig mann! s8 Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen. s9 Jesus sa til ham: I dag er frelse blitt dette huset til del, siden også han er en Abrahams sønn. s10 For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. s
Lignelsen om de betrodde pengene
11 Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til. For han var nær Jerusalem, og de mente at Guds rike straks skulle komme til syne. 12 Han sa da: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake. s13 Han kalte da til seg ti av tjenerne sine, ga dem ti pund og sa til dem: Driv handel med dem til jeg kommer igjen. 14 Men hans landsmenn hatet ham. De skikket sendemenn etter ham for å si: Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss! s15 Og det skjedde da han hadde fått kongedømmet og kom tilbake, da lot han kalle fram for seg de tjenerne som han hadde gitt pengene til, så han kunne få vite hva de hadde tjent. 16 Den første kom da fram og sa: Herre, ditt pund har kastet av seg ti pund. 17 Og han sa til ham: Godt, du gode tjener! Fordi du har vært tro i smått, skal du herske over ti byer. s18 Den andre kom fram og sa: Herre, ditt pund har gitt fem pund i utbytte. 19 Og til denne sa han: Du skal bli satt over fem byer. 20 Så kom det en annen og sa: Herre, her har du pundet ditt! Jeg har hatt det liggende i et tørkle. 21 For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde. 22 Han sier til ham: Etter din egen munn dømmer jeg deg, du dårlige tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned og høster det jeg ikke sådde. s23 Hvorfor overlot du så ikke pengene mine til utlånerne? Da kunne jeg ha fått dem igjen med renter når jeg kom! 24 Og han sa til dem som sto omkring: Ta fra ham pundet og gi det til ham som har de ti pund. 25 De sa til ham: Herre, han har jo ti pund! 26 Jeg sier dere: Hver den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. s27 Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, - før dem hit og hogg dem ned for mine øyne. s
Jesus rir inn i Jerusalem
28 Da han hadde sagt dette, dro han videre fram på sin vandring opp til Jerusalem. s29 Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berget som kalles Oljeberget, da sendte han to av disiplene sine av sted s30 og sa: Gå inn i den landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en fole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! 31 Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? - da skal dere svare: Herren har bruk for den. 32 De som ble sendt, gikk da av sted og fant det slik han hadde sagt dem. s33 Da de løste folen, sa de som eide den: Hvorfor løser dere folen? 34 De sa: Herren har bruk for den. 35 Så leide de folen til Jesus. De la kappene sine på den og lot Jesus sette seg på den. 36 Og som han nå dro fram, bredte folk kappene sine ut på veien. s37 Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud med høy røst for alle de kraftige gjerningene de hadde sett. 38 De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste. s39 Noen av fariseerne i folkemengden sa til ham: Mester, irettesett disiplene dine! s40 Men han svarte og sa: Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope! s
Jesus gråter over Jerusalem
41 Da han kom nær og så byen, gråt han over den, s42 og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. s43 For dager skal komme over deg, da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, og de skal omringe deg og trenge deg fra alle kanter. s44 Og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid. ss
Jesus renser templet
45 Han gikk så inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte der. s46 Han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule. s47 Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de fremste blant folket prøvde å få ryddet ham av veien. s48 Men de fant ikke ut hvordan de skulle gjøre det. For hele folket hang ved ham og hørte på ham. s
Luke 19
1 And he entered and was passing through Jericho.2 And behold, a man called by name Zacchaeus; and he was a chief publican, and he was rich.3 And he sought to see Jesus who he was; and could not for the crowd, because he was little of stature.4 And he ran on before, and climbed up into a sycomore tree to see him: for he was to pass that way.5 And when Jesus came to the place, he looked up, and said unto him, Zacchaeus, make haste, and come down; for to-day I must abide at thy house.6 And he made haste, and came down, and received him joyfully.7 And when they saw it, they all murmured, saying, He is gone in to lodge with a man that is a sinner.8 And Zacchaeus stood, and said unto the Lord, Behold, Lord, the half of my goods I give to the poor; and if I have wrongfully exacted aught of any man, I restore fourfold.9 And Jesus said unto him, To-day is salvation come to this house, forasmuch as he also is a son of Abraham.10 For the Son of man came to seek and to save that which was lost.11 And as they heard these things, he added and spake a parable, because he was nigh to Jerusalem, and because they supposed that the kingdom of God was immediately to appear.12 He said therefore, A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.13 And he called ten servants of his, and gave them ten pounds, and said unto them, Trade ye herewith till I come.14 But his citizens hated him, and sent an ambassage after him, saying, We will not that this man reign over us.15 And it came to pass, when he was come back again, having received the kingdom, that he commanded these servants, unto whom he had given the money, to be called to him, that he might know what they had gained by trading.16 And the first came before him, saying, Lord, thy pound hath made ten pounds more.17 And he said unto him, Well done, thou good servant: because thou wast found faithful in a very little, have thou authority over ten cities.18 And the second came, saying, Thy pound, Lord, hath made five pounds.19 And he said unto him also, Be thou also over five cities.20 And another came, saying, Lord, behold, here is thy pound, which I kept laid up in a napkin:21 for I feared thee, because thou art an austere man: thou takest up that which thou layedst not down, and reapest that which thou didst not sow.22 He saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I am an austere man, taking up that which I laid not down, and reaping that which I did not sow;23 then wherefore gavest thou not my money into the bank, and I at my coming should have required it with interest?24 And he said unto them that stood by, Take away from him the pound, and give it unto him that hath the ten pounds.25 And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.26 I say unto you, that unto every one that hath shall be given; but from him that hath not, even that which he hath shall be taken away from him.27 But these mine enemies, that would not that I should reign over them, bring hither, and slay them before me.28 And when he had thus spoken, he went on before, going up to Jerusalem.29 And it came to pass, when he drew nigh unto Bethphage and Bethany, at the mount that is called Olivet, he sent two of the disciples,30 saying, Go your way into the village over against you; in which as ye enter ye shall find a colt tied, whereon no man ever yet sat: loose him, and bring him.31 And if any one ask you, Why do ye loose him? thus shall ye say, The Lord hath need of him.32 And they that were sent went away, and found even as he had said unto them.33 And as they were loosing the colt, the owners thereof said unto them, Why loose ye the colt?34 And they said, The Lord hath need of him.35 And they brought him to Jesus: and they threw their garments upon the colt, and set Jesus thereon.36 And as he went, they spread their garments in the way.37 And as he was now drawing nigh, even at the descent of the mount of Olives, the whole multitude of the disciples began to rejoice and praise God with a loud voice for all the mighty works which they had seen;38 saying, Blessed is the King that cometh in the name of the Lord: peace in heaven, and glory in the highest.39 And some of the Pharisees from the multitude said unto him, Teacher, rebuke thy disciples.40 And he answered and said, I tell you that, if these shall hold their peace, the stones will cry out.41 And when he drew nigh, he saw the city and wept over it,42 saying, If thou hadst known in this day, even thou, the things which belong unto peace! but now they are hid from thine eyes.43 For the days shall come upon thee, when thine enemies shall cast up a bank about thee, and compass thee round, and keep thee in on every side,44 and shall dash thee to the ground, and thy children within thee; and they shall not leave in thee one stone upon another; because thou knewest not the time of thy visitation.45 And he entered into the temple, and began to cast out them that sold,46 saying unto them, It is written, And my house shall be a house of prayer: but ye have made it a den of robbers.47 And he was teaching daily in the temple. But the chief priests and the scribes and the principal men of the people sought to destroy him:48 and they could not find what they might do; for the people all hung upon him, listening.