Lukas 19
1 Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.2 Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.3 Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.4 Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.5 Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.6 Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.7 Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!8 Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.9 Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
10 for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
11 Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.12 Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.13 Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.14 Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.15 Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.16 Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.17 Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.18 Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.19 Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!20 Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;21 for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.22 Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;23 hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.24 Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!25 (-)De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! (-)26 Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
27 Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
28 Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.29 Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:30 Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!31 Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.32 Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.33 Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?34 De sa: Herren har bruk for den.35 Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.36 Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.37 Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:38 Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!39 Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
40 Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
41 Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:42 Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.43 For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,44 og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.45 Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,46 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.47 Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
48 Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.
LUKE 19
Zacchaeus
1 Jesus was going through Jericho, 2 where a man named Zacchaeus lived. He was in charge of collecting taxest and was very rich.
3-4 Jesus was heading his way, and Zacchaeus wanted to see what he was like. But Zacchaeus was a short man and could not see over the crowd. So he ran ahead and climbed up into a sycamore tree.
5 When Jesus got there, he looked up and said, “Zacchaeus, hurry down! I want to stay with you today.”
6 Zacchaeus hurried down and gladly welcomed Jesus.
7 Everyone who saw this started grumbling, “This man Zacchaeus is a sinner! And Jesus is going home to eat with him.”
8 Later that day Zacchaeus stood up and said to the Lord, “I will give half of my property to the poor. And I will now pay back four times as mucht to everyone I have ever cheated.”
9 Jesus said to Zacchaeus, “Today you and your family have been saved, t because you are a true son of Abraham.t
10 t The Son of Man came to look for and to save people who are lost.”A Story about Ten Servants
(Matthew 25.14-30)
11 t The crowd was still listening to Jesus as he was getting close to Jerusalem. Many of them thought that God's kingdom would soon appear,
12 and Jesus told them this story:
A prince once went to a foreign country to be crowned king and then to return.
13 But before leaving, he called in ten servants and gave each of them some money. He told them, “Use this to earn more money until I get back.”
14 But the people of his country hated him, and they sent messengers to the foreign country to say, “We don't want this man to be our king.”
15 After the prince had been made king, he returned and called in his servants. He asked them how much they had earned with the money they had been given.
16 The first servant came and said, “Sir, with the money you gave me I have earned ten times as much.”
17 “That's fine, my good servant!” the king said. “Since you have shown that you can be trusted with a small amount, you will be given ten cities to rule.”
18 The second one came and said, “Sir, with the money you gave me, I have earned five times as much.”
19 The king said, “You will be given five cities.”
20 Another servant came and said, “Sir, here is your money. I kept it safe in a handkerchief.
21 You are a hard man, and I was afraid of you. You take what isn't yours, and you harvest crops you didn't plant.”
22 “You worthless servant!” the king told him. “You have condemned yourself by what you have just said. You knew I am a hard man, taking what isn't mine and harvesting what I've not planted.
23 Why didn't you put my money in the bank? On my return, I could have had the money together with interest.”
24 Then he said to some other servants standing there, “Take the money away from him and give it to the servant who earned ten times as much.”
25 But they said, “Sir, he already has ten times as much!”
26 t The king replied, “Those who have something will be given more. But everything will be taken away from those who don't have anything.
27 Now bring me the enemies who didn't want me to be their king. Kill them while I watch!”Jesus Enters Jerusalem
(Matthew 21.1-11; Mark 11.1-11; John 12.12-19)
28 When Jesus had finished saying all this, he went on toward Jerusalem. 29 As he was getting near Bethphage and Bethany on the Mount of Olives, he sent two of his disciples on ahead. 30 He told them, “Go into the next village, where you will find a young donkey that has never been ridden. Untie the donkey and bring it here.
31 If anyone asks why you are doing this, just say, ‘The Lordt needs it.’ ”
32 They went off and found everything just as Jesus had said.
33 While they were untying the donkey, its owners asked, “Why are you doing that?”
34 They answered, “The Lordt needs it.”
35 Then they led the donkey to Jesus. They put some of their clothes on its back and helped Jesus get on. 36 And as he rode along, the people spread clothes on the roadt in front of him. 37 When Jesus started down the Mount of Olives, his large crowd of disciples were happy and praised God because of all the miracles they had seen.
38 t They shouted,
“Blessed is the king who comes
in the name of the Lord!
Peace in heaven
and glory to God.”
39 Some Pharisees in the crowd said to Jesus, “Teacher, make your disciples stop shouting!”
40 But Jesus answered, “If they keep quiet, these stones will start shouting.”
41 When Jesus came closer and could see Jerusalem, he cried
42 and said:
It is too bad that today your people don't know what will bring them peace! Now it is hidden from them. 43 Jerusalem, the time will come when your enemies will build walls around you to attack you. Armies will surround you and close in on you from every side.
44 They will level you to the ground and kill your people. Not one stone in your buildings will be left on top of another. This will happen because you did not see that God had come to save you.tJesus in the Temple
(Matthew 21.12-17; Mark 11.15-19; John 2.13-22)
45 When Jesus entered the temple, he started chasing out the people who were selling things.
46 t He told them, “The Scriptures say, ‘My house should be a place of worship.’ But you have made it a place where robbers hide!”
47 t Each day, Jesus kept on teaching in the temple. So the chief priests, the teachers of the Law of Moses, and some other important people tried to have him killed. 48 But they could not find a way to do it, because everyone else was eager to listen to him.