Lukas 20

1 Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste2 og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?3 Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:4 Johannes'dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?5 Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?6 Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.7 Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.

8 Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
9 Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.10 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.11 Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.12 Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.13 Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.14 Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!15 Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?16 Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!17 Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?18 Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.

19 Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.
20 Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.21 Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;22 er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?23 Men han merket deres list og sa til dem:24 Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.25 Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

26 Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.

27 Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:28 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.29 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.30 Og den annen31 og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.32 Til sist døde også kvinnen.33 Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.34 Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte;35 men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte;36 for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.37 Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;

38 men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.

39 Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.40 For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.41 Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?42 David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,43 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!44 David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?

45 Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:46 Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;

47 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.

LUKE 20

A Question //about Jesus' Authority

(Matthew 21.23-27; Mark 11.27-33)

1 One day, Jesus was teaching in the temple and telling the good news. So the chief priests, the teachers, and the nation's leaders

2 asked him, “What right do you have to do these things? Who gave you this authority?”
3 Jesus replied, “I want to ask you a question.

4 Who gave John the right to baptize? Was it God in heaven or merely some human being?”
5 They talked this over and said to each other, “We can't say God gave John this right. Jesus will ask us why we didn't believe John.

6 And we can't say it was merely some human who gave John the right to baptize. The crowd will stone us to death, because they think John was a prophet.”

7 So they told Jesus, “We don't know who gave John the right to baptize.”

8 Jesus replied, “Then I won't tell you who gave me the right to do what I do.”

Renters of a Vineyard

(Matthew 21.33-46; Mark 12.1-12)

9  t Jesus told the people this story:
A man once planted a vineyard and rented it out. Then he left the country for a long time. 10 When it was time to harvest the crop, he sent a servant to ask the renters for his share of the grapes. But they beat up the servant and sent him away without anything. 11 So the owner sent another servant. The renters also beat him up. They insulted him terribly and sent him away without a thing.

12 The owner sent a third servant. He was also beaten terribly and thrown out of the vineyard.

13 The owner then said to himself, “What am I going to do? I know what. I'll send my son, the one I love so much. They will surely respect him!”
14 When the renters saw the owner's son, they said to one another, “Someday he will own the vineyard. Let's kill him! Then we can have it all for ourselves.”

15 So they threw him out of the vineyard and killed him.
Jesus asked, “What do you think the owner of the vineyard will do?

16 I'll tell you what. He will come and kill those renters and let someone else have his vineyard.”
When the people heard this, they said, “This must never happen!”
17  t But Jesus looked straight at them and said, “Then what do the Scriptures mean when they say, ‘The stone the builders tossed aside is now the most important stone of all’?

18 Anyone who stumbles over this stone will get hurt, and anyone it falls on will be smashed to pieces.”

19 The chief priests and the teachers of the Law of Moses knew that Jesus was talking about them when he was telling this story. They wanted to arrest him right then, but they were afraid of the people.

Paying Taxes

(Matthew 22.15-22; Mark 12.13-17)

22 Tell us, should we pay taxes to the Emperor or not?”
23 Jesus knew they were trying to trick him. So he told them,

24 “Show me a coin.” Then he asked, “Whose picture and name are on it?”
“The Emperor's,” they answered.
25 Then he told them, “Give the Emperor what belongs to him and give God what belongs to God.”

26 Jesus' enemies could not catch him saying anything wrong there in front of the people. They were amazed at his answer and kept quiet.

Life in the Future World

(Matthew 22.23-33; Mark 12.18-27)

28 t and said:
Teacher, Moses wrote that if a married man dies and has no children, his brother should marry the widow. Their first son would then be thought of as the son of the dead brother.
29 There were once seven brothers. The first one married, but died without having any children. 30 The second one married his brother's widow, and he also died without having any children. 31 The same thing happened to the third one. Finally, all seven brothers married this woman and died without having any children. 32 At last the woman died.

33 When God raises people from death, whose wife will this woman be? All seven brothers had married her.

34 Jesus answered:
The people in this world get married. 35 But in the future world no one who is worthy to rise from death will either marry

36 or die. They will be like the angels and will be God's children, because they have been raised to life.
37  t In the story about the burning bush, Moses clearly shows that people will live again. He said, “The Lord is the God worshiped by Abraham, Isaac, and Jacob.”t

38 So the Lord isn't the God of the dead, but of the living. This means that everyone is alive as far as God is concerned.
39 Some of the teachers of the Law of Moses said, “Teacher, you have given a good answer!”

40 From then on, no one dared to ask Jesus any questions.

About David's Son

(Matthew 22.41-46; Mark 12.35-37)

42 t In the book of Psalms, David himself says,
‘The Lord said to my Lord,
Sit at my right sidet

43 until I make your enemies
into a footstool for you.’

44 David spoke of the Messiah as his Lord, so how can the Messiah be his son?”

Jesus and the Teachers //of the Law of Moses

(Matthew 23.1-36; Mark 12.38-40; Luke 11.37-54)

45 While everyone was listening to Jesus, he said to his disciples:
46 Guard against the teachers of the Law of Moses! They love to walk around in long robes, and they like to be greeted in the market. They want the front seats in the synagogues and the best seats at banquets. 47 But they cheat widows out of their homes and then pray long prayers just to show off. These teachers will be punished most of all.